Public Health Nursing Education Programme description

Helsesykepleierutdanningen er en videreutdanning som bygger på bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende og "Rammeplan og forskrift for helsesykepleierutdanning" (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Utdanningen er på 60 studiepoeng/ECTS. Studiet er et fulltidsstudium over ett år.

Formålet med studiet er å utdanne sykepleiere for en yrkesutøvelse innenfor forebyggende helsearbeid og folkehelsearbeid. I studiet vektlegges kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til å fremme helse og forebygge sykdom hos barn, unge og deres familier. Helsesykepleiers arbeid tar utgangspunkt i dagsaktuelle folkehelseutfordringer i et mangfoldig samfunn. Samhandling i møte med den enkelte bruker, med brukergrupper og/eller tverrprofesjonelle samarbeidspartnere står sentralt i studiet. Kandidaten skal videreutvikle sitt sykepleiefaglige kunnskapsgrunnlag innen helsefremmende og forebyggende arbeid til barn, unge og deres familier.

Studiet omfattes av veiledede arbeidsmetoder i forbindelse med for eksempel oppgaveløsing og presentasjoner individuelt eller i gruppe samt forelesninger på campus. Kliniske studier foregår innenfor kommunehelsetjenesten på de ulike arenaene for helsesykepleierarbeid. Studentene vil fortløpende utfordres til å søke og anvende relevant forskning relatert til aktuelle problemstillinger for å kvalifisere seg til en kunnskapsbasert yrkesutøvelse etter fullendt studium.

Relevans for arbeidsliv

Studiet kvalifiserer til utførelse av helsesykepleierarbeid som primært består av individ- og befolkningsrettet folkehelsearbeid i kommunehelsetjenesten på helsestasjon for barn (0-5 år), innenfor skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (opptil 20 år), samt miljørettet helsevern/smittevern og flyktningehelsetjenesten.

Relevans for videre studier

Studenter som har gjennomført videreutdanningen etter programplan av 31.05.2017, kan etter søknad få studiet innpasset i masterstudiet i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling ved OsloMet - storbyuniversitetet. Dette forutsetter at de har fått studieplass på masterstudiet.

Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker en videreutdanning hvor fokus er rettet mot helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn og unge samt deres familier.

Helsesykepleierstudiet bygger på bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende.

Det kreves autorisasjon som sykepleier og minst ett års arbeidserfaring som sykepleier i 100 % stilling. Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Rangering

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng.

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag og psykologi.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes all klinisk yrkespraksis som sykepleier.

Det gis i tillegg ytterligere inntil 2 tilleggspoeng for sykepleiepraksis ved avdelinger/institusjoner hvor barn/unge er eneste pasientgruppe. Det gis 0,5 poeng pr. halvår for slik spesielt relevant yrkespraksis.

Det gis i tillegg inntil 5 tilleggspoeng til underrepresentert kjønn.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet for nærmere bestemmelser om opptakskrav, rangering og poengberegning.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot individ-, gruppe- og        befolkningsnivå innen helsesykepleiers fagområde

• har avansert kunnskap om sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer for helse innenfor                        helsesykepleiers fagområde

• har inngående kunnskap om helsestasjonens og skolehelsetjenestens arbeidsmetoder

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere, planlegge og administrere helsesykepleiertjenesten i overensstemmelse med lover,              forskrifter, retningslinjer, veiledere og rammebetingelser

• kan veilede og gi helseopplysning på individ-, gruppe- og befolkningsnivå ut fra helsefremmende og forebyggende perspektiv

• kan vurdere og iverksette aktuelle tiltak ut fra familiens, barnets og den unges livssituasjon

• kan selvstendig initiere og delta i et forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid

• kan anvende kunnskapsbasert praksis for å utvikle og kvalitetssikre helsesykepleiertjenesten

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan arbeide selvstendig med å koordinere tjenester

• kan analysere faglige problemstillinger i et flerkulturelt og globalt perspektiv 

• kan analysere etiske dilemmaer og arbeide etisk og faglig forsvarlig med utgangspunkt i                          sykepleiefaglige verdier

• kan bidra til innovasjon, fagutvikling og forskning innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten

• kan formidle kunnskap innen fagområdet til fagpersoner og brukere av tjenestene kan kritisk vurdere forskningsresultater og ulike informasjonskilder for å nyttiggjøre seg dette i yrkesutøvelsen

Organisatorisk er studiet inndelt i fem obligatoriske emner, hvorav 15 studiepoeng utgjør kliniske studier. Figuren nedenfor viser hvor i studiet de enkelte emnene er plassert:

Figur 1: Studiets organisering

Merk at emnene HEL6920 og HELPRA1 går over begge semestrene, med avsluttende vurdering siste semester. For emnet HEL6050 er det felles gjennomføring med øvrige studier ved institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid.

Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Studieprogresjon

Emnet HEL6210 må være bestått for å kunne gå ut i andre periode med kliniske studier.

Emnene HEL6210 og HEL6050 må være bestått før eksamen kan leveres i HEL6920.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, seminarer, muntlige og skriftlige gruppeoppgaver med fremlegg, ferdighetstrening og kliniske studier er en viktig del av læringsprosessen. Studentens ansvar for egen læringsprosess står sentralt. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Det legges vekt på utvikling av kommunikative ferdigheter, samhandling og pedagogiske metoder.  

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og eventuelt praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre kreves det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Skriftlige oppgaver

Gjennom skriftlige oppgaver, individuelt og i grupper, skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid. Studenten arbeider med fagnotater og refleksjonsoppgaver innen tema som er sentrale for helsesykepleiers arbeid innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon og formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Digitale verktøy

I studiet benyttes ulik typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av filmklipp, faglige tekster og interaktive oppgaver benyttes som en del av undervisningsopplegget. Slike ressurser kan inngå i studentenes forberedelser når undervisningen er organisert «omvendt» (flipped classroom).  Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studenten på forhånd og tiden på lærestedet vil bli brukt til oppgaveløsning og gruppearbeid. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere kunnskap sammen.

IKT anvendes som kommunikasjons- og informasjonsverktøy i forbindelse med kunnskapsinnhenting samt ved bevarelse av arbeidskrav. Det forventes at studenter har, eller tilegner seg, kunnskap om aktiv bruk av IKT i studiene.  

Ferdighetstrening

I flere av emnene inngår ferdighetstrening som en sentral læringsform. Dette for å sikre at studentene har et tilfredsstillende ferdighetsnivå før de anvender ferdighetene i reelle situasjoner.

Kliniske studier

Gjennom kliniske studier får studenten erfaring i selv å utøve helsesykepleierfaget. Studenten skal utdype sin forståelse for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og videreutvikle sin handlingskompetanse. Studenten skal i tillegg videreutvikle sine ferdigheter i kommunikasjon og samhandling innenfor rammen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kliniske studier er et obligatorisk emne på 15 studiepoeng. Emnet går over 10 uker, med 30 timer veiledete studier pr uke. Disse 10 ukene er fordelt over to semestre, fire uker i vårsemesteret (første periode av kliniske studier) og seks uker i høstsemesteret (andre periode av kliniske studier). Avsluttende vurdering foretas etter andre periode.

Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Studenten må følge de bestemmelser som gjelder det enkelte praksisstedet hvor studiene gjennomføres. Se forøvrig Vurdering i kliniske studier.

Vurdering av kliniske studier

I andre periode av kliniske studier gjennomføres det midt- og sluttvurdering med student og praksisveileder. Kontaktlærer deltar ved behov. Karakteren «Bestått/ Ikke bestått» gis av kontaktlærer.

For å fremstille seg til avsluttende vurdering i emnet må arbeidskravene tilknyttet emnet være godkjent. Bestått kliniske studier forutsetter at studenten har tilfredsstilt kravene til obligatorisk tilstedeværelse og oppnådd læringsutbyttene for emnet.

I kliniske studier må studenten være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Fravær mellom 10 og 20 prosent kan tas igjen etter avtale med praksisveileder. Fravær som overstiger 20 prosent medfører "Ikke bestått", og kliniske studier må tas igjen i sin helhet. Dette vil føre til forsinkelse i studieforløpet og må derfor sees i forhold studentens individuelle utdanningsplan.

Hvis en student står i fare for å få karakteren «Ikke bestått» i kliniske studier skal kontaktlærer gi studenten en skriftlig melding senest tre uker før avslutningsdato for kliniske studier. Skriftlig melding tar utgangspunkt i utfylt vurderingsskjema fra midtevalueringen og studentens plan for å oppnå læringsutbytter i kliniske studier, første og andre periode.  Student og praksisveileder undertegner sammen med kontaktlærer den skriftlige meldingen etter å ha lest den.  Ved karakteren «Ikke bestått» ved sluttevalueringen skal de kliniske studiene gjentas etter avtale mellom høgskolen og praksisveileder. Får studenten «Ikke bestått» for andre gang, må utdanningen avbrytes.

Internasjonalisering er viktig i høyskolens strategi for å forbedre kvalitet i utdanning og forskning. OsloMet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Fagmiljøet tilknyttet videreutdanningen har pågående forskningsprosjekter og andre former for samarbeid med utenlandske kolleger. Utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette.

Bruk av internasjonalt pensum og fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å mestre mangfold og arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Pensum på engelsk gir også studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og internasjonal forskning.

Undervisningsspråk er hovedsakelig norsk, men det vil foregå noe undervisning på skandinavisk og engelsk i samtlige emner.  

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å bidra til studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å beherske faget. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og muntlig presentasjon.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som helsesykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminardager, gruppearbeid og ferdighetstrening. Vedrørende krav til tilstedeværelse i kliniske studier, se Vurdering i kliniske studier.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense for obligatorisk tilstedeværelse, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet og må følge emnet med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Det er studentens ansvar å ha oversikt over eget fravær.

Nærmere bestemmelser om krav til obligatorisk tilstedeværelse fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Skriftlige arbeider og presentasjoner

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som arbeidskrav, og presentasjoner av ulike typer arbeider. Studenten har tre forsøk til hvert av arbeidskravene etter følgende ordning: Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer. Dersom annen gangs innlevering/presentasjon ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering/presentasjon ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. 

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, presentasjoner, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte.

Vurderingen av eksamener og kliniske studier gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Samtlige emner avsluttes med en eksamen. Alle emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om disse.

Vurderingsuttrykkene som benyttes er «Bestått - Ikke bestått» eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen når ikke annet er angitt i emneplanen.

Alle avlagte emner samt tittelen på fordypningsoppgaven i form av litteraturstudie vil framkomme på karakterutskriften.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i     helsesykepleierutdanningen

• føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor helsesykepleierutdanningen sammenlikne med  standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner

• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert emne

•  vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer

• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Studieprogresjon

Emnet HEL6210 må være bestått for å kunne gå ut i andre periode med kliniske studier.

Emnene HEL6210 og HEL6050 må være bestått før eksamen kan leveres i HEL6920.