Development of Elementary Skills in Reading, Writing and Mathematics Programme description

Studietilbodet er utvikla som ei kompletterande utdanning for førskule-/barnehagelærarar som skal kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1.-4. trinnet. Programplanen har ei fagleg deling med 30 studiepoeng i matematikk, 25 studiepoeng i norsk og 5 studiepoeng i pedagogikk og elevkunnskap. Den faglege delinga går fram av avsnittet «Innhald».

Gjennom dette studiet skal studentane auke den faglege og didaktiske kompetansen innan grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring og utvide den pedagogiske kompetansen for å bli fullgode lærarar i småskulen. Studiet har fire veker obligatorisk, rettleidd praksisopplæring i grunnskulen, og det vil bli lagt vekt på å gje ei praksisnær teoriforankring innan lesing, skriving og matematikk og innsikt i og røynsler med skulen som institusjon, klasseleiing og lærar - elevrolla. I det første studieåret er det to fleirfaglege semester - lærarrolla og begynnaropplæring i matematikk og norsk og vurdering og tilpassa opplæring i matematikk og norsk. I det andre studieåret er det fagleg fordjuping i norsk og matematikk.

I dette emnet skal studenten integrere kunnskap fra tidligere emner og anvende vernepleierens arbeidsmodell i praksis. Studentene skal sette seg inn i rammer for tjenesteyting og ivareta brukermedvirkning/gi beslutningstøtte. Studentene får erfaring med betydningen av flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid knyttet til sammensatte problemstillinger. Hovedfokus er deltagende observasjon, kartlegging og vurdering av behovet for endringsarbeid. Studentene skal delta på planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæring, helse- og omsorgsarbeid. Målgruppen er personer med funksjonsnedsettelser og/eller sammensatte bistandsbehov.

Emnet VERPRA21 går over 12 uker og omfatter en seminardag på campus, samt en total arbeidsmengde i praksis på 10 uker (300 timer) brukerrettet praksisstudier i reelle yrkessituasjoner fordelt på de 12 ukene i emneperioden. Emnet går parallelt med VERB3200.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten

• kan beskrive tjenestestedets faglige forankring og hvordan tjenestestedet beskriver hensikten med sin egen virksomhet
• kan beskrive tjenestestedets kvalitets-, varslings-, og avvikshåndteringssystemer
• kan gjøre rede for lovverk og forskrifter som gjelder på tjenestestedet
• kan gjøre rede for saksbehandlingsrutiner på tjenestestedet
• kan gjøre rede for hvordan tjenestestedet samarbeider med andre relevante tjenester/arenaer
• kan gjøre rede for tjenestestedets rapporterings- og journalsystem
• kan gjøre rede for ulike fagadministrative systemer
• kan gjøre rede for innhold og struktur i ulike typer rapporter på tjenestestedet
• kan beskrive tjenestestedets bruk av velferdsteknologi
• kan gjøre rede for egen profesjonsrolle og hvordan flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid kan fremmes
• kan beskrive forhold som kan virke samarbeidsfremmende, konfliktutløsende og konfliktløsende

Ferdighet

Studenten

• kan identifisere etiske dilemmaer og verdikonflikter i tjenesteytingen
• kan ivareta brukermedvirkning og anvende faglig kunnskap i beslutningsstøtte
• kan anvende relevante observasjons-, kartleggings- og registreringsmetoder i samarbeid med tjenestemottaker for å identifisere mål, behov og interesser, samt evaluering av opplærings-/omsorgstiltak
• kan utarbeide tiltaksbeskrivelse i samarbeid med tjenestemottaker og andre på tjenestestedet
• kan anvende oppdaterte og kunnskapsbaserte metoder i opplærings- og omsorgstiltak som fremmer tjenestemottakerens selvstendighet i samarbeid med andre ansatte/profesjoner
• kan vurdere risiko for uønskede hendelser og i samarbeid med ansatte på tjenestestedet vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser
• kan anvende relevante uttrykksformer for å formidle og dokumentere fagkunnskap tilpasset formål og målgruppe
• kan vise ferdigheter som fremmer samarbeid med tjenestemottakere, kollegaer og andre impliserte parter

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise profesjonelle ferdigheter i henhold til gjeldende skikkethetskriterier
• kan sammenstille relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn
• kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering:

• Deltakelse på undervisningsdag i forkant av praksis
• deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, minimum 90 prosent tilstedeværelse
• innlevering av utfylte og signerte praksisdokumenter etter gitte kriterier
• Vurdert i henhold til skikkethetskriterier jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høgre utdanning

Ikke relevant

Studiet er organisert som eit halvtidsstudium over to studieår, med vekt på arbeidsmåtar som fremmar aktiv deltaking: sjølvstudium av faglitteratur, aktiv deltaking i observasjon og undersøking, deltaking i faglege diskusjonar og framlegging av studentoppgåver. Det blir også gitt forelesingar og rettleiing og tilbakemelding frå lærarane. IKT er integrert fagleg og som reiskap i studiet.

Det fleirfaglege perspektivet

Det er ein samanheng i det faglege og didaktiske grunnlaget for lese-, skrive-, og matematikkopplæring. Men det vil ikkje seie at faggrensene er oppheva eller bør opphevast i studiearbeidet. Denne planen legg vekt på at studiet skal leggjast opp slik at ein sikrar at eigenarten og særtrekka ved faga blir utnytta og verdsett i eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon, i og på tvers av fag. Organiseringa av studiet i fleirfaglege og eittfaglege periodar skal gjere det mogeleg for studenten å utnytte og reflektere over kunnskap frå ulike fag i forhold til den komplekse og profesjonsretta begynnaropplæringa.

Profesjonstema

Studieeininga har følgjande profesjonstema:

Lærarens oppgåver i tråd med lover og forskrifter

• utviklingssamtale
• samtale med føresette

Planlegging og gjennomføring av undervisning

• års- og periodeplanlegging
• undervisningsplanlegging
• arbeidsmåtar
• læremiddel/bruk av IKT

Observasjon som pedagogisk reiskap

Klasseleiing

• tilretteleggje og leie læringsarbeidet til elevane

Vurdering

• ulike vurderingsformer

Praksisopplæringa er rettleidd og har som overordna mål at studentane skal utvikle profesjonell lærarkompetanse. Hovudelement er planlegging, gjennomføring og vurdering av studentanes undervisningspraksis. Studentane skal sikrast praksis i studiefaga dei har på høgskulen, og det skal gjennomførast rettleiing både i gruppe og individuelt.

Praksisskolane skal leggje til rette for at studentane kan oppsøke dei utanom den ordinære rettleidde praksisperioden. Målet er betre innsikt i, forståing av og refleksjon over faglege, fagdidaktiske og pedagogiske problemstillingar.

Praksisopplæringa er i første studieår og er lagt til skulens 1.-4. trinn. Praksisopplæringa har eit omfang på 20 dagar, med to veker i haustsemesteret og to veker i vårsemesteret. Hovudtema er lærarrolla, klasseleiing, tilpassa opplæring og begynnaropplæring i norsk og matematikk.

Å vere skikka

Lærarutdanningsinstitusjonane har ansvar for å vurdere om studentane er skikka for læraryrket. Løpande vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av dei faglege og personlege føresetnadene for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ein mogleg fare for elevar sine liv, rettar, tryggleik eller deira fysiske eller psykiske helse, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser manglande evne til å meistre læraryrket, skal så tidleg som mogleg i utdanninga bli informert om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærer, kan fattast gjennom heile studiet.

15 studiepoeng overlapp med VERPRA20 (fullt overlapp med del 1 praksisdelen i VERPRA20)

Vurderinga i praksisopplæringa skal støtte opp om læring og utvikling hos den einskilde studenten. I vurderinga legg ein vekt på progresjon i forhold til dei krav og forventningar som blir stilte. I kvar praksisperiode skriv studenten ein refleksjonslogg kvar veke. Praksislærar set innhaldskrav for loggen, men han skal som minstekrav innehalde ei eigenvurdering. Eigenvurderinga inngår som del av vurderingsgrunnlaget til praksislærar.

Praksislærar skriv vurderingsrapporten om studenten etter avslutta praksisperiode i vårsemesteret. Det skal vere godt samsvar mellom den kontinuerlige rettleiinga og sluttvurderinga.

Praksisopplæringa blir vurdert til "bestått"/"ikkje bestått". Praksisopplæring i første studieår må vere bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.

Avsluttande vurdering

For nærare informasjon om eksamen, sjå dei einskilde emneplanane.

Alle innleverte eksamensoppgåver må dokumentere at studentane meistrar munnleg og skriftleg norsk på eit nivå vurdert til bestått. Det blir gitt ein samla sluttkarakter for studieeininga. Karakteren blir vekta etter studiepoeng.

Alle delkarakterar står på karakterutskrifta. Alle eksamenar må vere bestått for at sluttkarakter skal kunne skrivast ut.

Ved gradert karakter blir det gitt bokstavkarakter med A som beste og E som dårlegaste karakter på bestått eksamen. Karakteren F blir brukt ved ein ikkje bestått eksamen. Ved ikkje gradert karakter blir det gitt bestått/ikkje bestått.

Ny/utsett eksamen

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen går fram av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen. Ny/utsett eksamen til ein ordinær gruppeeksamen kan bli gitt som individuell eksamen.

Vurderingskriterium

A: Har eit særleg godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei særleg god evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit særs godt språk, munnleg og skriftleg.

B: Har eit mykje godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei mykje god evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit mykje godt språk, munnleg og skriftleg.

C: Har eit godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei tilfredsstillande evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser innslag av fagleg refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit tilfredsstillande språk, munnleg og skriftleg.

D: Har avgrensa kunnskapar og ferdigheiter. Refererande og lite samanhengande framstilling og lite relevant stoff.  Låg fagleg refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har manglar språkleg, både munnleg og skriftleg.

E: Svært avgrensa kunnskapar og ferdigheiter, men tilfredsstiller minimumskrava.  Manglande samanheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Svært lågt refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Tilfredsstiller språklege krav, men har store manglar munnleg og skriftleg.

F: Manglande kunnskapar og ferdigheiter. Viser manglande oversikt og detaljkunnskap. Manglande bruk av kunnskapar og /eller berre praktisk utan forankring i litteraturen. Manglande refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Manglande språkleg framstilling, munnleg og skriftleg.

Bestått: Kandidaten har vist fagkunnskap og evne til formidling som tilfredsstiller det som blir kravd for å kunne praktisere som lærar i lesing og skriving og matematikk på småskuletrinnet.

Ikkje bestått: Kandidaten har ikkje vist fagkunnskap og evne til formidling som tilfredsstiller det som blir kravd for å kunne praktisere som lærar i lesing og skriving og matematikk på småskuletrinnet.

Programplan for grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, med fordjuping i matematikk og norsk, trinn 1-4 (60 studiepoeng)

Development of Elementary Skills in Reading, Writing and Mathematics, Grades 1-4 Specialization in Mathematics and Norwegian (60 ECTS)

Studieprogramkode: GLSM

Programplanen byggjer på fullført førskulelærar-/barnehagelærarutdanning, og er ei vidareutdanning på bachelornivå som kvalifiserer for å vere lærar i grunnskulen, 1.-4. årssteget

Programplan godkjend av studieutvalet ved Fakultet LUI 10. august 2013

Redaksjonelle endringar 21. august 2015

Redaksjonell endring 4. januar 2017

Pensum oppdatert 29. november 2017

Revisjon godkjent av studieutvalet ved Fakultet LUI 27. juni 2017

Programplanen gjeld frå haustsemesteret 2017

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning