Religion, Philosophies of Life and Ethics 1, Grade 5-10 Programme description

Det flerkulturelle perspektivet i naturfag

Naturvitenskapen er universell, og naturfagbøker fra ulike land er gjenkjennbare i for eksempel modeller og formler.  Naturvitenskap og naturfaget har likevel sin kulturelle kontekst, og naturfaglærere må derfor være særlig oppmerksomme når det arbeides med fagtemaer om norsk natur og annet fagstoff der ikke alle kan forventes å ha samme referanseramme.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning. 

Kjønns- og likestillingsperspektiv

Studentene vil bli kjent med forskning som viser forskjeller blant jenter og gutter når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag, for best mulig å kunne ivareta et kjønns- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier og arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom undervisning og litteraturstudier, og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt både på resultatvurdering med og uten karakterer og på prosessvurdering av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Forskningsperspektiv

I studiet av lærerutdanningsfaget naturfag møter studentene både hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og det naturfagdidaktiske forskningsfeltet. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som prøver å finne trender i kunnskapsutviklingen (TIMSS), utvikling av barnas naturvitenskapelige allmenndannelse (PISA) og barns synspunkter på relevansen av naturfagundervisningen (ROSE). Studentene vil møte nyere forskning i pensum og selv få forskningserfaring gjennom arbeidskrav og eksamen. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for hele det 13-årige løpet. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før-». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur med tilhørende arbeidskrav. Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen (Association for Science Education). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet "Faglig aktivitet med krav om deltakelse" under emnet Naturfag 2. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer

Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

I naturfagdidaktikken ser vi blant annet på de store internasjonale undersøkelsene PISA, TIMSS og ROSE, og på særtrekk ved kunnskaper og holdninger hos elever fra ulike kanter av verden. På studieturen til ASE-konferansen (Association for Science Education) i England har studentene muligheten til å møte naturfaglærere fra mange land. Gjennom konferansen kan studentene få kjennskap til engelsk naturfagundervisning og - skolesystem, samt naturfagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid i England.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Arbeidskrav og krav til deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Undervisningsformene i studiet forutsetter stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav, obligatoriske undervisningsaktiviteter og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet i samarbeid mellom faglærerne og studentene og blir publisert på høgskolens læringsplattform.

Se emneplanene som er tilknyttet studiet for informasjon om eksamen.

Vurderings- og veiledningsordningen skal tjene de verdier, formål, emner og arbeidsformer som er sentrale i naturfag. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et tryggere og mer utfordrende læringsmiljø. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig vurdering.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. 

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B, Meget god: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.  Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. 

C, God: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.  Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D, Nokså god: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Godkjent av fakultetets studieutvalg Dato 4. april 2013 Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

RLE-faget har et globalt perspektiv med vekt på religioners og livssyns opprinnelse, utbredelse og tilpasning til ulike kulturelle kontekster.  Fokus i undervisningen er på interkulturelle og interreligiøse møter, intertekstualitet, på inkludering og ekskludering, på orientalisme og postkoloniale perspektiver. Studieturen til India bidrar til at studenter får et nytt perspektiv på verden.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Utenlandspraksis 6. semester

Det er anledning til å gjennomføre praksis i utlandet 6. semester av studiet. Studenter som velger dette, får derfor et tilpasset opplegg i RLE2 når det gjelder arbeidskrav og pensum. De blir fritatt fra arbeidskrav som krever tilstedeværelse på HiOA i den perioden de er i utlandet. Studentene får noen lettelser i pensum for emne 4 og derfor en tilpasset muntlig eksamen.

I løpet av RLE2-studiet er det et arbeidskrav å delta på minst fire ekskursjoner. Dette arbeidskravet må oppfylles enten ved at studentene gjennomfører ekskursjoner før de reiser ut, eller ved at de gjennomfører ekskursjoner i utlandet. Hvordan dette skal gjøres, avtales med fagansvarlig lærer. Innen fastsatt frist skriver studentene en kort rapport fra ekskursjoner som gjennomføres på egen hånd.

Studentene skal innen fastsatt frist skrive to til tre sider om religions-, livssyns- og etikkundervisning i besøkslandet. Det som skal være med: organisering, innhold, metoder, begrunnelsen for religions-, livssyns- og etikkundervisningen. Undervisningen om disse temaene kan være i et eget fag, eller den kan være integrert i andre fag.

Det stilles krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

Se informasjon om arbeidskrav under hvert enkelt emne. Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Se emneplanene som er tilknyttet studiet for informasjon om eksamen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser solide kunnskaper om religion, livssyn, kultur og etikk. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og refleksjon og stor grad av selvstendighet om RLE-faglige problemstillinger.

B, Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten er godt orientert innenfor området religion, livssyn, kultur og etikk. Kandidaten viser meget god vurderingsevne, refleksjon og selvstendighet om RLE-faglige problemstillinger. 

C, God:  Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder innenfor studiet. Kandidaten viser god vurderingsevne, refleksjon og selvstendighet på de viktigste RLE-faglige områdene. 

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon når det gjelder kunnskaper om religion, livssyn, kultur og etikk, men med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Klart under gjennomsnittet. 

E, Tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene innenfor Religion, livssyn og etikk. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. 

F, Ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene innenfor RLE. Kandidaten viser manglende vurderingsevne og selvstendighet. 

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4. april 2013 Redaksjonelle endringer foretatt 28. mai 2015 og 12. april 2016 og 22. april 2017. Gjeldende fra høstsemesteret 2017.