English, Grades 5-10 Programme description

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Engelsk er et verdensspråk som spiller en helt sentral rolle i utdanning, arbeidsliv, fritid og for den enkeltes utvikling. For å være best mulig i stand til å møte denne utfordringen for barn og unge i dag, må engelsklærerne ha nødvendig faglig, fagdidaktisk og generell utøverkompetanse, slik at de kan lede læringsarbeidet til beste for en mangfoldig elevgruppe, der alle er likestilte. Samtidig skal de bidra til at elevene kan bruke det engelske språkets tekster i vid forstand til personlig vekst og berikelse, så de etter hvert kan ta aktiv del i det globale fellesskapet.

Engelskfaget er et danningsfag og et redskapsfag, og engelsklærerne må være trygge modeller i klasserommet, med gode språkferdigheter og god innsikt i egne læringsstrategier. Engelsklærere skal legge til rette for helhetlig engelskundervisning i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid, med gjeldende læreplan og det verdigrunnlaget skolen bygger på.

Engelskfaget på Høgskolen i Oslo og Akershus er profesjonsrettet. Studentene skal gjennom studiet opparbeide solid kunnskap om engelsk i et fagdidaktisk perspektiv og om fagets plass i det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangene mellom trinn og skoleslag. Som lærere må de vite hvordan de grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - er en integrert del av arbeidet med engelsk ut fra fagets egenart, slik at de kan utøve en læringsfremmende vurderingspraksis og være i stand til å legge til rette for videreutvikling av grunnleggende ferdigheter for alle elever fra 5. til 10. trinn i grunnskolen.

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Se emneplanene som er tilknyttet studiet.

Engelsk for 5.-10. trinn er bygget opp av fire emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 60 studiepoeng. Studietilbudet er organisert med to emner om høsten og to emner om våren.

Emnene i høstsemesteret gir en innføring i språkopplæring og fagdidaktikk og i et rikt og variert utvalg av tekster både til personlig og faglig vekst og til bruk i undervisning på mellom- og ungdomstrinnet. Emnene omfatter kunnskap om det engelske språkets grammatiske og fonologiske struktur og utvikling av egen språkferdighet, tekstkompetanse og produktive ordforråd. Språkets kulturelle forankring er også en del av emnet. Engelskundervisning for 5.-10. trinn, hva som kjennetegner elevene i denne aldersgruppen og deres språkutvikling er sentralt. I tillegg gir emnene innsikt i ulike læringsaktiviteter og arbeidsmåter.

Emnene i vårsemesteret bygger på emnene i høstsemesteret og gir rom for en større grad av faglig fordypning i språkopplæring og fagdidaktikk, samtidig som de gir innføring i et rikt og variert utvalg av tekster både til videre personlig og faglig vekst og til bruk i undervisning på slutten av barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Emnene gir dypere kunnskap om det engelske språkets grammatiske og fonologiske struktur, samtidig som språkferdighet, tekstkompetanse og produktivt ordforråd blir utviklet. Økt kunnskap om språkets kulturelle forankring er sentralt.

Kritisk vurdering av ulike sider ved engelskopplæring for 5.-10. trinn, spesielt med henblikk på problematikk knyttet til overgangen mellom trinnene, står sentralt. I tillegg gir emner ytterligere innsikt i en rekke inspirerende og læringsfremmende aktiviteter og arbeidsmåter. Engelsk settes i et historisk perspektiv, med mer komplekse tekster i ulike sjangere.

Engelsk språklæring 1

• Innføring i språkopplæring.
• Vurdering og tilpasset opplæring.
• Grunnleggende ferdigheter - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og å kunne bruke digitale verktøy.

Å være engelsklærer:

• Språklæringsteorier.
• Metoder.
• Læreplananalyse.

 Engelsk tekst og kultur 1

• Innføring i tekst og kultur.
• Vurdering og tilpasset opplæring.
• Grunnleggende ferdigheter -  å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy.

Å være engelsklærer:

• Overganger mellom trinn.
• Vurderingsverktøy og -former.

Engelsk språklæring 2

• Fordypning i språkopplæring.
• læringsfremmende vurdering.
• Integrert arbeid med grunnleggende ferdigheter.

Å være engelsklærer:

• Varianter av engelsk.
• Læringsstrategier.

Engelsk tekst og kultur 2

• Fordypning i tekst og kultur.
• Faglig fordypningsarbeid.

Å være engelsklærer:

• Historisk perspektiv.
• Elevmangfold.
• Faktorer som påvirker læring.

Arbeidet med høstsemesterets emner innebærer en gradvis gjennomgang av alle de grunnleggende ferdighetene i faget og bygger samtidig opp en progresjon i forhold til vårsemesterets emner, der arbeid med integrerte ferdigheter i forhold til en mangfoldig elevgruppe og i studentens eget fagstudium står i sentrum. Studentene får anledning til å arbeide med videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene i klasserommet i praksisperioden underveis i studiet. Den praktiske utprøvingen i skolen vil så langt det er mulig følge samme progresjon som i undervisningen på høgskolen.

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Samtidig er alt fagstoff på målspråket. I tillegg til arbeid med IKT som verktøy og læringsstøtte, bidrar engelskfaget i utviklingen av studentenes digitale kompetanse ved å stille krav til etisk kildebruk og nettvett i ulike oppgaver.

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til sitt førstespråk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder, ulike varianter av engelsk og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til å ta de grep som kan bidra til å lette elevenes overgang fra ett trinn til et annet i opplæringsløpet. Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av de kommende lærernes vurderingskompetanse i faget og et bredt repertoar av arbeidsmåter og undervisningsmetoder slik at de kan gi støtte og tilpasse opplæringen til den enkelte eleven i forhold til behov.

Studiearbeidet i faget vil bestå av varierte arbeidsmåter. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder ( workshops ) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av lærestoffet på egen hånd.

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av ulike typer tekster til en professional learning journal . Studentene skriver eller gjør muntlige opptak som svar på relevante oppgaver enten som forberedelse i forkant eller som konsolidering i etterkant av ulike undervisningstemaer. I et språkfag som engelsk er det rike muligheter til å bruke digitale verktøy til nettopp å lage enkle og sammensatte tekster med både lyd og bilde i tillegg til vanlig skrift.

Det blir gitt oppgaver til journalen innenfor hvert av emnene i studiet, men studentenes samling av journal entries er å oppfatte som én dynamisk professional learning journal.  Studentene får tilbake- og framovermelding på tekstene sine, hovedsakelig av faglærer som har ansvaret for temaet som er behandlet, eller av medstudenter. Enkelte oppgaver vil være par- eller gruppeinnleveringer. Beskrivelse av professional learning journal vil foreligge ved begynnelsen av hvert emne, med tidsrammer, vurderingskriterier og krav til de enkelte innleveringers utforming og omfang.

(se også avsnittet "Arbeidskrav" nedenfor).

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Veiledet praksisopplæring tilbys studenter i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.

Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Studieopphold ved Det norske studiesenteret i York

Et språkfag som engelsk henter naturlig nok det meste av sitt fagstoff fra ulike deler av den engelskspråklige verden, spesielt når det gjelder tekster og kulturkunnskap. Arbeidsspråket i studiet er engelsk. I tillegg er det lagt til rette for et studieopphold på en uke ved Det norske studiesenteret i York. Studentene får dermed anledning til å arbeide med det muntlige språket i en autentisk ramme. Studieopplegget i York betyr i realiteten forflyttet undervisning. Kostnader i forbindelse med studieturen dekkes av studentene selv. Studenter som av ulike årsaker ikke har anledning til å reise til York, gjennomfører et arbeidskrav som dekker tilsvarende del av studiet.

Ingen.

Læringsutbyttebeskrivelser i tema 4 ‘det mangfoldige klasserommet’ i kursiv. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skolens formål og demokratiske mandat
• har inngående kunnskap om læringsteorier
• har kunnskap om barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, kulturelle og språklige kontekster
• har kunnskap om skolens betydning lokalt og i en globalisert verden
• har kunnskap om krav og forventninger til lærerrollen
• har kunnskap om elevenes rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om dagens skole i lys av religiøst mangfold, norsk livssynshistorie og tema som kristendom, sekularisering og pluralisme
• har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp for planlegging og gjennomføring av undervisning
• har brei kunnskap om hvordan kompetanse i samhandling og grunnleggende ferdigheter kan bidra til å øke læringen for elevene

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk og begrunne didaktiske valg i læringsteori
• kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonene
• kan drøfte hvordan menneskerettighetene og barns rettigheter er aktuelle i ulike skolesituasjoner
• kan reflektere over skolens normative grunnlag i lys av religiøst- og livssynsmessig mangfold
• kan reflektere over og drøfte skolens betydning lokalt og i en globalisert verden
• kan anvende digital teknologi i læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• har kunnskap om og kan drøfte pedagogiske og didaktiske muligheter og utfordringer i lys av skolens samfunnsmandat
• kan ivareta internasjonale og flerkulturelle perspektiver i skolens undervisning

Se fagplanen.