English 1, Grade 1-7 Programme description

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Engelsk er et verdensspråk som spiller en helt sentral rolle i utdanning, arbeidsliv, fritid og for den enkeltes utvikling. For å gjøre dagens barn og unge best mulig i stand til møte denne situasjonen, må de mestre engelsk som verdensspråk i tillegg til sitt førstespråk.  Fremtidige engelsklærerne må derfor ha nødvendig faglig, fagdidaktisk og generell utøverkompetanse, slik at de kan lede læringsarbeidet til beste for en mangfoldig elevgruppe. Samtidig skal de bidra til at elevene kan bruke det engelske språkets tekster i vid forstand til personlig vekst og berikelse, så de på sikt kan ta aktiv del i det globale fellesskapet.

Engelskfaget er et danningsfag og et redskapsfag, og engelsklærerne må være trygge modeller i klasserommet, med gode språk­ferdigheter og god innsikt i egne læringsstrategier. Engelsklærere skal legge til rette for helhetlig begynneropplæring i engelsk i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid, med gjeldende læreplan og med det verdigrunnlaget skolen bygger på.

Studentene skal gjennom studiet opparbeide solid kunnskap om engelsk for nybegynnere i et fagdidaktisk perspektiv. Dette omfatter kunnskap om hva som kjennetegner språkutviklingen i denne aldersgruppen, hvordan språket er bygd opp og hvordan ulike tekster best kan brukes på barnetrinnet til fordel for både gutter og jenter. Som fremtidige lærere må studentene vite hvordan de grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - står sentralt i arbeidet med engelsk for nybegynnere, slik at de er i stand til å legge til rette for utvikling av grunnleggende ferdigheter for alle elever fra 1. til 7. trinn i grunnskolen.

Progresjon

Interne progresjonskrav

For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Overgang og mobilitet

Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår

Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium.

Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift.

Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning

For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.

Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene.

Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.

Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene

Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høyere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Det er et samarbeid om profil- og fagtilbud.

Sentrale grunnlagsdokumenter:

• Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn.
• Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn.
• St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009.
• Lov om universiteter og høyskoler Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag.
• Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere.
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning  Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

For eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Se emneplanene som tilhører studiet.

Engelsk 1 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Engelsk 1 for 1.-7. trinn gir innføring i språkopplæring og fagdidaktikk med spesiell vekt på begynneropplæring i engelsk. Dette omfatter kunnskap om hvordan språket er bygd opp og bruk av ulike tekster på barnetrinnet. Utvikling av egen språkferdighet og tekstkompetanse er sentralt.

Emnet omfatter engelskundervisning for hele barnetrinnet og hva som kjennetegner elevene i denne aldersgruppen og deres tidlige språkutvikling i engelsk. I tillegg dreier emnet seg om varierte aktiviteter og metoder for engelskopplæringen i grunnskolen.

Engelsk språklæring 1

• Å være engelsklærer
  • språklæringsteorier
  • metoder
  • læreplananalyse
• Vurdering og tilpasset opplæring
• Grunnleggende ferdigheter - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og å kunne bruke digitale verktøy
• Innføring i språkopplæring

Engelsk tekst og kultur 1

• Å være engelsklærer
  • overganger mellom trinn
  • vurderingsverktøy og - former
• Vurdering og tilpasset opplæring
• Grunnleggende ferdigheter - å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy
• Innføring i tekst og kultur 

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til sitt førstespråk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder, ulike varianter av engelsk og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

Engelsk trinn 1-7 legger vekt på å gjøre studentene i stand til å ta de grep innenfor engelskfaget som kan bidra til å lette elevenes overgang fra ett trinn til et annet i opplæringsløpet. Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av de kommende lærernes vurderingskompetanse i faget og et bredt repertoar av arbeidsmåter og undervisningsmetoder slik at de kan gi støtte og tilpasse opplæringen til den enkelte eleven i forhold til behov.

Arbeidsmåter

Studiearbeidet i Engelsk språklæring 1 og Engelsk tekst og kultur 1 vil bestå av varierte arbeidsmåter. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder ( workshops ) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av pensumlitteraturen på egenhånd.

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av ulike typer tekster til en professional learning journal . Studentene skriver eller gjør muntlige opptak som svar på relevante oppgaver i forkant som forberedelse til eller i etterkant som konsolidering av ulike undervisningstemaer. I språkfag som engelsk er det mulig å bruke digitale verktøy til nettopp å lage enkle og sammensatte tekster med både lyd og bilde i tillegg til vanlig skrift.

Det blir gitt oppgaver til journalen innenfor hovedtemaene i hvert emne i studiet, men studentenes samling av journal entries er å oppfatte som én dynamisk professional learning journal. Antall obligatoriske journal entries står under "Arbeidskrav" nedenfor. Studentene får tilbake- og framovermelding på tekstene sine, hovedsakelig av faglærer som har ansvaret for temaet som er behandlet, eller av medstudenter. Enkelte oppgaver vil være par- eller gruppeinnleveringer. Beskrivelse av professional learning journal vil foreligge ved begynnelsen av hvert emne, med tidsrammer, vurderingskriterier og krav til de enkelte innleveringers utforming og omfang.

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Samtidig er alt fagstoff på målspråket. I tillegg til arbeid med IKT som verktøy og læringsstøtte, bidrar engelskfaget i utviklingen av studentenes digitale kompetanse ved å stille krav til etisk kildebruk og nettvett i ulike oppgaver.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator eller til engelskseksjonen.

Studieopphold ved Det norske studiesenteret i York

Et språkfag som engelsk henter naturlig nok det meste av sitt fagstoff fra ulike deler av den engelskspråklige verden, spesielt når det gjelder tekster og kulturkunnskap. Arbeidsspråket i studiet er engelsk. I tillegg er det lagt til rette for et studieopphold på en uke ved Det norske studiesenteret i York. Studentene får dermed anledning til å arbeide med det muntlige språket i en autentisk ramme. Studieopplegget i York betyr i realiteten forflyttet undervisning. Kostnader i forbindelse med studieturen dekkes av studentene selv. Studenter som av ulike årsaker ikke har anledning til å reise til York, gjennomfører et arbeidskrav som dekker tilsvarende del av studiet. Se nærmere informasjon i avsnittet Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltagelse .

Til de ulike emnene er det både arbeidskrav og krav til deltakelse. Dette er nærmere beskrevet under hvert emne.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringen i engelskstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Engelsk trinn 1-7 har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer i form av lydfiler.
• Deltakelse på studietur til Det norske studiesenteret i York. Studenter som ikke har anledning til å delta, gjennomfører et alternativt arbeidskrav.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan. 

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Se emneplanene som tilhører studiet for nærmere informasjon om eksamen. 

Avsluttende karakter i Engelsk 1 oppnås når begge eksamener er gjennomført med bestått karakter. De to emnene vektes likt ved samlet karakter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. 

Vurderingskriterier

A, fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

B, meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

C, god: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

D, nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

E, tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

F, ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4.april 2013 Redaksjonelle endringer foretatt 23. juni 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2017