Film Art Programme description

The programme is aimed at persons with a background in engineering, information technology and similar technological disciplines who wish to acquire research skills at the highest level within the field of engineering science, and who wish to obtain a skillset that is valuable both in an academic research setting and in society as a whole.

On completion of the programme, the students will be qualified for careers in engineering and engineering management, in advanced technical consulting, and in research and teaching at universities and research institutes

• Opptakskravet er to års utdannelse på høgskole- eller universitetsnivå, innen drama og teaterkommunikasjon, kunst, film, eller dokumentert tilsvarende realkompetanse.
• En idéskisse for en personlig dokumentarfilm. Skissen må være godkjent før endelig opptak til studiet. Skissen vurderes på grunnlag av den filmatiske og visuelle tenkning som ligger til grunn, og i hvilken grad det personlige fokus utnyttes og synliggjør dramaturgisk kunnskap. Skissens kvalitet har betydning både for søkere som oppfyller utdanningskravet og de som søker på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse:For realkompetansevurdering vil praktisk erfaring innen ulike sider av filmproduksjon og tilgrensede praksis som for eksempel profesjonell fotografering og bearbeiding av lyd være tellende. For at realkompetansen skal kunne sidestilles med to års film- eller kunstutdannelse må det ha et tilsvarende volum. For eksempel vil produksjon av to kortfilmer av profesjonell kvalitet kvalifisere. To års yrkespraksis innen fotografering eller annen relevant kunstnerisk praksis kvalifiserer. Relevant realkompetanse kan opparbeides både gjennom opplæringsfilmer, ulike roller i aktive produksjonsselskap innen film, samt manusarbeid, både skjønnlitterært og for film. Praksis som skuespiller, musiker eller billedkunstner kvalifiserer om det også er noe erfaring med kortere kurs eller noe praksis innen filmproduksjon.

Det skal være praksis på alle nivå i grunnopplæringen: grunnskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring. I tillegg tilbys alternativ praksis i en avgrenset del av praksisen ved institusjoner som driver kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Dette kan være i barnehage, på folkehøgskole eller leirskole, eller ved helseinstitusjoner rettet mot fysisk aktivitet.

Praksis har en integrerende funksjon i profesjonsutdanningen. Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse. Praksislærer ute i grunnopplæringen eller ved alternative praksissteder tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen. Studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærere og i samarbeid med medstudenter. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonsfag, undervisningsfag og praksisopplæringen, og det skal være en gradvis progresjon i de faglige utfordringene studentene møter i praksisstudiene.

Praksisopplæringen er obligatorisk og er på til sammen 130 dager, fordelt over hele studieløpet. I syklus 1 er det 90 dager med praksis, mens det i syklus 2 er 40 dager. Praksisstudiene er veiledet og vurdert.

Nærmere beskrivelse av praksisstudier finnes i emneplanen for praksis.

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle praksisperiodene i syklus 1 og syklus 2.

Antall forsøk for å bestå praksis: Dersom praksis ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 8-4).