Bachelor Programme in Child Care and Welfare Programme description

En student med fullført og bestått årsstudium i design og kommunikasjon digitale medier har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om produksjon, anvendelse og kommunikasjon gjennom ulike digitale bildeuttrykk
• har grunnleggende kunnskap om bruk av visuelle virkemidler
• har kunnskap om digitale verktøy for læring, kunnskapsdeling og samhandling
• har kjennskap til digitale verktøy og arbeidsmetoder innen estetiske fag

Ferdigheter

Studenten:

• kan fremstille tekst, bilde, illustrasjoner og historiefortelling i ulike digitale presentasjonsformer med kompetanse i tilhørende programvare
• kan gjennomføre en prosess fra idé til ferdig produkt på en slik måte at design, uttrykk og struktur understøtter innholdet og gjør budskapet tilgjengelig for mottakerne
• kan anvende enkel programmering
• kan anvende ulike metoder for idé-, tekst- og konseptutvikling

Generell kompetanse

Studenten:

• har kritisk refleksjon og analytisk forståelse for den rolle digitale medier har i organisasjoner og samfunn
• kan reflektere over teknologien muligheter og begrensninger i arbeidet med å formidle, dele kunnskap og samhandle
• har kunnskap om juridiske rammer for bruk av og kommunikasjon gjennom digitale medier
• er oppmerksom på etiske dilemmaer knyttet til deling av informasjon
• kjenner til nytenkning og utvikling av de estetiske fagene i et digitalt perspektiv

Det enkelte emnet i studieplanen går over et semester med ca. en kveld i uken. Hvert emne er 15 studiepoeng. Hvert emne omfatter 350 arbeidstimer for studentene hvorav om lag 80 timer er undervisning og veiledning med kurslærer på samlinger. De øvrige timene omfatter individuell veiledning, problembasert arbeid i grupper, oppgaveløsning, prosjektarbeid, kommunikasjon mellom kurslærer og studenter.

I studiet blir det lagt vekt på at studentene tilegner seg teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudium og praktisk arbeid. Studiet tar i bruk digitalt verktøy, medier og læringsplattformer som høgskolen til enhver tid har tilgjengelig.

Det utarbeides undervisningsplan med utgangspunkt i emneplanene. Denne gir nærmere informasjon om arbeidskrav og eventuell undervisning med krav om tilstedeværelse. Videre gir den informasjon om tidsplan for samlinger. Undervisningsplanen for de enkelte emnene publiseres på høgskolens nettsider.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene blir gjennomført individuelt og i grupper. Se emneplanene for nærmere informasjon.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav må være vurdert til godkjent og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd før studenten kan gå opp til eksamen. Studenter som får vurderingen ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskrav avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglig ansvarlig.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. https://student.oslomet.no/regelverk

Vurderingen skal sikre dokumentasjon av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan ha en eller to sensorer og kan påklages.

På karakterutskrift for årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier, 60 studiepoeng, føres avsluttende vurdering for hvert emne. Studentene kan også få karakterutskrift for hvert avlagt emne. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studiet praktiserer varierte og studentaktive arbeids- og undervisningsformer. Studiet krever konsentrert arbeid og engasjement fra studentenes side. Hver student har ansvar for egen læring, og medansvar for medstudenters faglige utvikling. Kunnskaper og ferdigheter i innhenting av informasjon, kritisk utvelgelse og bearbeiding, strukturering og formidling stiller krav til studenten om å dyktiggjøre seg i studiemetodikk. Arbeidsmåtene som velges skal tilpasses denne målsettingen. Alle studenter er forpliktet til å holde seg løpende informert om oppdateringer på høgskolens læringsplattform Fronter.

Studentmedvirkning

Studentene velger tillitsvalgte i hvert kull. Utvalgte lærere og tillitsvalgt har jevnlig samtaler om studiesituasjonen i kullet. Studieleder har nedsatt et læringsutvalg som består av studieleder, utvalgte lærere og alle klassetillitsvalgte. Læringsutvalget møtes 1-2 ganger i semesteret.

Arbeid i grupper

Studentene deltar i lærerstyrte grupper i studiet. Arbeid i grupper gir rom for å utvikle faglig tenkning og personlig profesjonalitet.

Eksempel på grupper:

• Ved studiestart inndeles studentene i basisgrupper. Hensikten er å gi rom for å diskusjon, bearbeiding og opplæring i skriftlig formidling av fagstoffet i mindre grupper. Slik utvikles viktige studieferdigheter. Basisgruppene skaper også tilhørighet og samarbeid mellom studentene. Gruppene veiledes av lærer.
• Prosjektarbeid i andre studieenhet forgår i grupper. Hver gruppe har fast veileder Se eget reglement for prosjekt. Prosjekt er en fordypning i et selvvalgt tema relevant for barnevernspedagogers arbeidsområder. Se eget reglement for prosjekt.
• Trening i profesjonelle samtaler i første og andre studieenhet er organisert i grupper. Hver gruppe har fast veileder. Studentene øver på praktiske ferdigheter i kommunikasjon. Dette skjer i form av rollespill (med eller uten videopptak) og påfølgende analyser av den enkelte students samhandling med andre.
• Aktivitetsfagsundervisning foregår i mindre grupper.

Det forventes også at studentene selv organiserer seg i studiegrupper (kollokviegrupper).

Undervisningsformer 

Utdanningen benytter varierte undervisningsformer. Hovedformene er forelesninger, samtalebasert seminarundervisning/verksted, øvelsesbasert undervisning som trener ferdigheter i grupper og studentenes egen formidling av kunnskaper og erfaringer til hverandre.

Forelesninger

Forelesningene skal hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet. Forelesningene kan også brukes til å gjøre rede for/forklare vanskelig stoff. De kan også bidra med supplement til pensum ved å hente materiale fra flere kilder. For eksempel formidles nyere forskning, det pekes på tverrfaglige sammenhenger eller refereres til debatter i det offentlige rom. Forelesningsformen krever at studentene utfordres og kan bidra med refleksjon, kommentarer og spørsmål.

Veiledning

I studieforløpet veiledes studentene både individuelt og i gruppe. Faglig veiledning gis blant annet i forbindelse med skriftlige arbeidskrav, i profesjonelle samtaler, i praksisstudiene, i prosjektarbeid, i arbeidet med bacheloroppgaven og andre studentarbeider.  Det forventes at studenter møte forberedt til veiledning.

Obligatorisk undervisning

Det er krav til 80 % nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning. Ved alt fravær over 20 % gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær utover 40 % som ikke kan dokumenteres med gyldig sykemelding/legeerklæring, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen.

Hva som er obligatorisk undervisning fremkommer under hvert emne.

Studiet kvalifiserer til arbeid i velferdsstatens offentlige forvaltning og privat virksomhet. Teorifag, trening i ulike ferdigheter og praksis utgjør alle viktige komponenter i utdanningen. Et bastant skille mellom teori og praksis er en kunstig deling i forståelsen av hva kunnskap er i barnevernsfeltet.

Praksiskunnskap er sentralt i utdanningen. Studentene tilbringer to perioder i relevante yrkesfelt for barnevernet og får opplæring i relevante arbeidsoppgaver under veiledning av profesjonelle yrkesutøvere. Gjennom disse praksisperiodene får studentene mulighet til å sette teoretisk kunnskap inn i en praktisk sammenheng og til å reflektere over sammenhengen mellom ulike kunnskapsdimensjoner. Praksisstudiene gir særegen læring i samarbeid med andre etater og andre profesjoner.

Det settes opp læringsplan tilpasset forutsetningene til den enkelte studenten og mål for den enkelte praksisperiode. Veiledningen benyttes blant annet til å utvikle forståelse av forholdet mellom teori og praktisk sosialpedagogisk arbeid. Studentene øver opp evnen til praktisk og etisk refleksjon. Studentene blir fulgt opp av kontaktlærere fra skolen i praksisperioden. Yrkespraksis er ulønnet.

Første praksisperiode er på ca. 10 uker og gjennomføres i 2. semester.

Andre praksisperiode er ca. 14 uker i 5. semester. Se eget reglement for praksis som er vedlegg til denne programplanen.

Reglement for praksis 

Generelt om praksis

Høgskolen har ansvar for oppfølging av studenter i praksis og foretar praksisbesøk. Innen høgskolens praksisområde skal høgskolen tilby veilederopplæring. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og spesielt §§ 8-1 og 8-2 Veiledet praksis og antall forsøk.

Arbeidsoppgaver og læringsavtale

Utgangspunktet for arbeidsoppgaver for studenten er de oppgaver som det er vanlig at barnevernspedagoger har på arbeidsstedet. Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det sosialpedagogiske arbeidsområdet. Med utgangspunkt i de daglige gjøremål skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnete problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass.

Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver, arbeidstid og studiedager for studenten skal planlegges av veileder og student i fellesskap, og skal framgå av læringskontrakten. Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte etter ankomst til praksisstedet. Studenten må følge de yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger. Det forutsettes at studenten er kjent med disse retningslinjene.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

Fastsetting av studentens arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted og skal ha en studiedag per uke. På arbeidssteder hvor det er turnus bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende for studenter er 2 kvelder per uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid. Ved fastsetting av arbeidstid som går utenom dette reglementet skal det avtales med den enkelte studenten på forhånd.

Praksisperioden er obligatorisk, og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av høgskolen. Fraværsgrensen er maksimalt 20 %. Permisjoner gis bare i helt tvingende tilfeller, og aldri ut over en uke. Permisjonstiden og fravær utover 20 % må arbeides inn igjen.

Fravær utover dette må avtales med høgskolen, slik at det kan avtales når og på hvilken måte overskytende fravær skal tas igjen. Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studenten kan fortsette studiet. Den resterende delen av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisperioden, bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Veiledning

For hver student oppnevnes en praksisveileder. Veilederen skal ha utdanning på høgskolenivå, og bør fortrinnsvis være barnevernspedagog. Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse og kvalifisering innebærer i praktisk sosialpedagogisk arbeid. Veilederen skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål hører inn under progresjon i læreprosessen.

Studenten skal ha minimum en veiledningstime per uke (unntatt studenter med praksis på egen arbeidsplass på deltidsutdanningen, se neste punkt). Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har begynt i praksis. Studenten og praksisveilederen har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på fungering i praksis. Studenten skal imidlertid ha en mer omfattende halv- og heltidsvurdering sammen med praksisveileder. Hvis det er naturlig bør også andre ansatte delta. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd de læringsmål som framkommer i fagplanen og reglement for ekstern praksis og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

Det utarbeides en praksisrapport. Dette er et internt dokument og kan ikke brukes som arbeidsattest. I praksisrapporten foretas en samlet vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden med utgangspunkt i læringsmål på disse områder:

• Krav til nærvær på praksisstedet
• Vanlige normer og regler i arbeidslivet
• Yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger

Vurdering av praksis

Vurdering av praksis skjer i samsvar med Forskrift om studier og eksamen for Høgskolen i Oslo og Akershus §§ 8-1 og 8-2. Formell vurdering knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning.

Tvil om godkjenning av praksis  

Praksisveilederen og/eller utdanningen kan reise tvil om godkjenning av praksis. Når tvil om godkjenning oppstår, skal dette straks meldes til studieleder.

Hvis det reises tvil om hvorvidt praksis skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt, og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Før varslet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte: student, representant for studiet og representant for praksisstedet. Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og høgskolen er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det er utdanningens ansvar å føre protokoll. Deltakerne på møtet skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen innen en uke fra protokollen foreligger.

Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. De involverte skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå.

Dersom høgskolen kommer til at praksis ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget ved avdelingen. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig.

Klage

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, se Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo. Klagenemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus er klageinstans.

Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokollen for de eksamener og deler av studiet som er bestått. 

Ny praksisperiode

Se Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring kan etter vedtak i Høgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se Lov om universiteter og høyskoler.

The Master’s Program in Behavioral Science comprises 120 ECTS credits in accordance with § 2-6 of the National Regulations Relating to the Universities and University Colleges Act, appointed by the Ministry of Education and Research on August 1st, 2024. A successfully completed program leads to the degree Master of Behavioral Science /master i atferdsvitenskap.

The program teaches modern behavioral science. The term behavioral science has no agreed-upon definition and may refer to different things in different settings. When used as part of the current program, the term should be understood in the context of the idea that a natural science approach to human behavior is both interesting and important to explore. Aspects of natural science relevant for this master´s program in behavioral science include a focus on empirical investigation, the use of experimental methods, and resulting empirically defined units of analysis. Behavioral science aims to explore and develop a natural science approach in several domains, including in conceptual development and philosophy, in experimental analysis and other parts of basic science, and in the application of scientific principles to generate desirable change. A type of behavioral science called behavior analysis is central to the program. Behavior analysis is concerned with investigating systematic relationships between the environment and behavior and considers both public and private events. Behavior analysis may be viewed as a selectionist science taking into consideration both phylogenetic, ontogenetic, and cultural phenomena. The knowledge, skills and competence from the program are useful when designing, implementing, managing and documenting processes of change for individuals and in systems. Interventions taught in the program are empirically based and well suited for measuring and assessment of outcomes.

The program includes compulsory courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the program’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

Master’s Program in Behavioral Science

The program aims to give students a comprehensive overview of the science of behavior analysis. The study consists of courses designed to provide general knowledge of the conceptual framework and philosophy of behavior analysis and complementary fields. The program has a 80 ECTS compulsory course package, a 10 ECTS elective course and a master’s thesis worth 40 ECTS. The concepts of behavior analysis are generic, and not exclusively relevant for specific target groups or populations. Behavioral interventions in such diverse fields as behavioral economics, concept formation and complex human behavior, teaching special needs-students, organizational behavior management, clinical behavioral treatment, and behavioral safety and risk management provide practical applications of behavioral principles. These topics are included in elective courses to demonstrate the value of the behavioral approach. The theoretical grounding and practical applications provide a strong knowledge base for students to write their thesis, that usually describes the design, implementation, and evaluation of an intervention conducted under the time constraints and practical considerations of a one-semester workload. Except for two compulsory seminars in research ethics, there is no attendance required. However, this is a demanding and exacting program, and students are advised to follow lectures and to participate in a research or lab group preparation of their thesis.

Career opportunities and post-graduate studies

Graduates of the program will usually have a set of professional skills from their undergraduate studies, and the program enhances and adds value to those skills. Graduates have found rewarding work in a variaty of settings both in the private and public sector. Former studentens are working in the fields of:

• general, special, and higher education
• health and social services
• leadership and human resource management
• scientific research

(The list is not exhaustive).

The program prepares the graduates for Ph.D. studies.

The master program is accredited by Association for Behavior Analysis International (ABAI).https://www.abainternational.org/accreditation.aspx

Graduates who wish to sit for the certification exam by the Behavior Analyst Certification Board must complete a specific BACB-approved course sequence. http://bacb.com/

Prospective students have a bachelor's degree and an interest in the science or philosophy of behavior, and recognize the need for effective behavioral interventions.

Admission to this study program is processed in accordance with current Regulations Relating to Admission to Master’s Degree Programs at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Applicants must have a bachelor’s degree or the equivalent from an accredited university or university college. The Admissions office makes the decisions on applications for admission.

For more information, see Forskrift om opptak til studier ved OsloMet (in Norwegian) or Regulations related to Admission to Studies at OsloMet (in English).

Admission to individual courses

Many of the courses in the programme are available for students outside the programme and can be applied to individually. Applicants to freestanding courses in the master’s program must have a bachelor’s degree or the equivalent from an accredited university or college. The grade C requirement does not apply to admission to individual courses. Applicants to freestanding courses do not have to document proficiency in the Norwegian language in order to be eligible for admission. For courses with progression requirements those have to be approved before admission to the course. More information about admission to individual courses can be found on the programme’s website.

A graduate of this program has acquired the following learning outcomes defined as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The graduate can

• discuss traditions within psychology and the behavioral sciences that emphasize quantitative data and a natural science approach
• demonstrate thorough familiarity with principles of behavior analysis
• discuss therelationship between theoretical knowledge, experimental analysis, and applied science
• understand the difference between description, prediction, and explanation
• demonstrate theoretical and working knowledge of the ethical principles that govern scientific research and interventions in applied settings

Skills

The graduate can

• analyze behavior using the principles of behavior both in research and in applied settings
• conduct experiments and demonstrate working knowledge of scientific methodology
• demonstrate appropriate strategies for evaluating the effects of independent variables and interventions by using different designs and inferential statistics
• critically assess the quality of scientific information
• conduct and report a supervised research project with a behavioral perspective in accordance with research ethical guidelines and regulations
• integrate behavioral principles with knowledge from other fields
• communicate with professionals in different fields

Competence

The graduate can

• contribute to the development of evidence-based methods for intervention and behavior change
• share knowledge and skills with the public and peers according to the standards of professional scientific communication, including the current APA standards
• justify his/her professional behavior with reference to relevant professional and ethical guidelines, general ethical considerations, and assessment of the situation.