One-year Advanced Programme in Art Therapy Programme description

Billedterapi tar utgangspunkt i en forståelse av mennesket som skapende i sitt eget liv. Mennesket former og omformer sin verden. Dette kreative potensiale er en ressurs i menneskelivet og kan nyttes i forbindelse med utfordringer og kriser av ulik karakter.

En sentral tanke i billedterapi er at hvert menneske, uavhengig av tegneferdigheter, har mulighet til å gi tanker og følelser et visuelt uttrykk. Bilder skapes i stedet for ord og som supplement til ord. En billedskapende prosess kan også føre til at man finner ordene og dermed kan sette navn på viktige følelser og hendelser. Billedterapi anvendes overfor personer som av ulike årsaker har kommunikasjonsvansker, eller som har behov for at innestengte følelser kommer til uttrykk. I bearbeidingen anvendes refleksjon både individuelt og i gruppe. Billedspråket kan bidra til økt innsikt og avspeiler så vel ressurser som problemområder.

Billedterapi oppsto i USA og England i 1930-årene som en behandlingsmetode innenfor psykiatri. I dag anvendes metoden ved behandling av de fleste psykiske lidelser. Den har vist seg å være meget godt egnet i arbeid med barn og unge, aldersdemente, pasienter med spiseforstyrrelser, rusmisbrukere, fremmedspråklige, krigs- og torturofre og som ledd i pleie og behandling ved somatiske lidelser. Det er også gjort positive erfaringer med metoden i arbeid med sterkt belastede kriminelle. I tillegg har billedterapi vist seg å ha verdi ved bearbeiding av sorg, krise og begynnende utbrenthet. Billedskapende virksomhet anvendes i stadig større utstrekning innenfor terapeutiske rammer i Norge.

Studiets målgruppe er personer med grunnutdanning innen helse- sosial- og/eller pedagogiske fag som ønsker å anvende billedterapeutiske arbeidsformer som supplement i de yrkene de allerede er utdannet for. Studiet kvalifiserer ikke for privat selvstendig arbeid som billedterapeut.

• Bestått 3-årig grunnutdanning på universitets- og høgskolenivå som lærer, sykepleier, sosionom, barnevernspedagog, vernepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut (eller relevant embetseksamen/mastergrad, for eksempel cand. psykol., cand. ped., cand. spes.ped.).
• Minimum 2 års relevant yrkespraksis etter avsluttet grunnutdanning. Eldre 2-årige grunnutdanninger innen nevnte fagfelt som i dag er 3-årige, kvalifiserer for opptak. Med relevant yrkespraksis menes arbeid med pasienter, klienter, elever eller brukere.
• Billedoppgave, se under

Vurdering av billedoppgave med skriftlig refleksjon inngår i opptaksgrunnlaget. Oppgaven vedlegges søknaden. For å få tilbud om studieplass må oppgaven være vurdert til godkjent. Billedoppgaven med skriftlig refleksjon vurderes ikke på grunnlag av tekniske tegneferdigheter.

Oppgaven vurderes på grunnlag av følgende kriterier:

• refleksjon over hvordan samspill og dialog med bildet under den skapende prosessen kan ha terapeutisk verdi for den som lager bildet;
• refleksjon over tanker og følelser rundt enkeltelementer som farger, former og billeduttrykket som helhet;
• refleksjon over hvordan valg og bruk av materialer førte til det ferdige billeduttrykket;
• søkerens tanker om hvordan hun/han vil anvende billedterapi knyttet opp mot sin tidligere grunnutdanning.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Læringsutbyttene er utformet på masternivå.

En kandidat med fullført og bestått videreutdanning i billedterapi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale teorier og metoder som ligger til grunn for samspillet mellom skapende prosesser og terapeutiske virkemidler i billedterapi
• har inngående kunnskap om egen og andres billedskapning, estetiske virkemidler og grunnleggende kunstfaglige begreper
• har inngående kunnskap om relasjons- og kommunikasjonsteori, og utvalgte deler av utviklings- og personlighetspsykologi
• har inngående kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser, samt andre relevante målgrupper for billedterapeutisk arbeid
• har inngående kunnskap om forskningsprosesser, kvantitativ og kvalitativ metode

Ferdigheter:

• kan analysere billedterapeutisk teori og arbeide selvstendig med forskjellige uttrykksformer og uttrykksmedier overfor ulike brukere
• kan bruke relevante metoder i kommunikasjon og relasjonsarbeid og reflektere over egen faglig utøvelse i terapeutrollen
• kan analysere og forholde seg kritisk til eget fags særegne bidrag i et tverrfaglig samarbeid

Generell kompetanse:

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i selvstendig arbeid med å planlegge, begrunne, lede og vurdere billedterapeutiske prosesser primært innen psykisk helsearbeid, men også for andre klient- eller brukergrupper.
• kan formidle en yrkesetisk holdning preget av respekt overfor klienter/elevers uttrykk, tanker og følelser
• kan analysere yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• kan kommunisere og formidle sentral kunnskap om billedterapi skriftlig og muntlig til aktuelle instanser

Billedterapi (60 studiepoeng) er et deltidsstudium med undervisning organisert over to år. Undervisningen er organisert som 15-20 samlinger á tre til fem dager. Arbeidsbelastningen i hvert semester tilsvarer om lag 400 arbeidstimer for studenten.

Utdanningen består av undervisning på studiesamlinger og selvstendig arbeid individuelt og i smågrupper mellom samlingene.

Studiet krever at studenter deltar med stor grad av egenaktivitet, og det forutsettes at studenten tilegner seg kunnskap gjennom selvstudium.

Arbeidsformene på fellessamlingene varierer mellom forelesninger, gruppearbeid, seminarer og individuelt arbeid som kombinerer teori og praktiske øvelser. De praktiske øvelsene omfatter erfaring med eget billedskapende arbeid, deltakelse i prosessgrupper og utprøving av rollene som terapeut, klient og observatør.

Litteraturstudier, skriftlige oppgaver, oppgaver innenfor eget billedskapende arbeid og oppgaver knyttet til billedterapipraksis, - utført både individuelt og i grupper - står sentralt i periodene mellom fellessamlingene.

Det blir trukket inn noe fagstoff fra del II i del I for at studenten skal få en helhetlig forståelse av faget og være bedre rustet til å være ute i praksis.

Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle samlinger med utgangspunkt i programplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet krav om tilstedeværelse, arbeidskrav, pensum og støttelitteratur.

Seminarer

Studentene deltar i seminarer om pensumlitteratur og fordypningsoppgaver.

Prosessgrupper

På hver undervisningssamling deltar studentene i mindre prosessgrupper, hvor de selv opplever hvordan det er å være i en billedterapigruppe og hvordan den ledes.

Veiledning

På hver undervisningssamling får studentene veiledning i mindre grupper på praksis og fordypningsoppgaver.

Rollespill

Studentene øver på terapeutrollen i par, triader og større grupper gjennom hele studiet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav ved dette studiet er obligatorisk tilstedeværelse på samlingene, praksis og praksisrapporter og ulike hjemmeoppgaver. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se universitetets nettsider www.hioa.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk