Early Childhood Education and School Environment and Leadership Programme description

Se emneplaner for beskrivelse av studiet

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre kvalifiserte tilsatte i videregående opplæring kan tas opp dersom det er ledige studieplasser.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Videreutdanningen består av to emner – VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning (15 stp.) og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg (15 stp.), til sammen (30 stp.) Utdanningen gjennomføres på deltid, med en studieprogresjon på 15 studiepoeng pr. semester. Utdanningen er heldigital. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 20 timer pr. uke over 2 semester, totalt 40 uker.

Arbeids- og undervisningsformene i studiet består av samlinger, selvstendige studier og veiledning mellom samlingene. Samlingene kombinerer forelesninger og pedagogiske arbeidsformer som eksemplifiserer teorier i praksis og muliggjør studentaktive bidrag og refleksjoner over metodisk-didaktiske valg knyttet til språklige temaer.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom perspektiv på flernasjonalt elevmiljø, kunnskap om andrespråksopplæring, flerspråklighet som ressurs, undervisning og pensumlitteratur.

Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng - til sammen 180 studiepoeng. En oversikt viser i hvilken rekkefølge emnene blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen:

Ingeniørfaglig basis (F): 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis (P): 50-70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering (TS): 50-70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emner (V): 20-30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Valgemner

Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og anvendt datateknologi, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester.

Hvis et valgemne har begrenset antall plasser vil det arrangeres undervisningsopptak. Detaljer om eventuelle undervisningsopptak gis på informasjonsmøtet om valgemner.

Studenter som har enten stryk (F) eller gyldig fravær (legeattest) fra tidligere ordinær eksamen i et valgemne, og som vil ta igjen emnet som en del av sin bachelorgrad neste år, er sikret plass (forutsatt at emnet arrangeres). Disse må ta kontakt med studieadministrasjonen før semester-registreringen åpnes for å være sikret plass.

Valgemner for studieåret 2022-2023

5. semester

DAVE3600 Apputvikling

TEK2800 Teknologiledelse

ITPE3200 Webapplikasjoner

ADSE2100 Menneske maskin interaksjon

ADTS1600 Interaksjonsdesign og prototyping

ADTS3100 Universell utforming for IT

DAVE3625 Introduksjon til kunstig intelligens

DAVE3700 Matematikk 3000

DAVE3710 Akademisk engelsk

TKDF1000 Tverrfaglig prosjektarbeid (tilbys ikke studieåret 2022/23)

5-6 semester

DATA3710 Praktisk IT prosjekt

DATA3720 Samfunnskontaktprosjekt

DATA3730 Introduksjon til IT-forskning

DATA3740 IT-innovasjons-og entreprenørskapsprosjekt

DATA3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt

DATA3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt

DATA3770 Helseteknologiprosjekt

DATA3780 Anvendt blockchain-teknologiprosjekt

DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt

6. semester

DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk

ITPE1700 Webprogrammering

ADSE1310 Internet of Things

ADTS2310 Testing av programvare

ADSE3200 Visualisering

DAVE3705 Matematikk 4000

Arbeidskravene er beskrevet i emneplanen og skal bidra til refleksjon og læring, samt sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatte frister.

Ingeniør- og teknologifag er internasjonale. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

;

Ingeniør- og teknologistudier er også tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet, (hovedsakelig fra fjerde semester). Se;https://student.oslomet.no/hvor-nar;

dataingeniør har flere partnere, som studenter kan reise på utveksling til, i/fra og med; 4. semester. For mer informasjon om dine utreisemuligheter, se nettsiden om utveksling for programmet ditt;https://student.oslomet.no/utvekslingsavtaler/-/utvekslingsmuligheter/BACHELOR/HINGDATA/bachelorstudium-i-ingeniorfag-data;

Du kan også velge å skrive BA-prosjektet ditt i 6. semester ved å gjennomføre The European Project Semester (EPS), enten ved en av våre partnerinstitusjoner eller her ved OsloMet. Nærmere informasjon om hvor du kan gjennomføre EPS;ute;finner du på nettsiden om utveksling for programmet ditt:;Utvekslingsavtaler | Utveksling - Student - minside (oslomet.no). Dersom du ønsker å gjennomføre EPS hjemme,;finner du informasjon her:;;;https://www.oslomet.no/en/study/tkd/european-project-semester;;;

Generell informasjon om EPS:;http://europeanprojectsemester.eu/

Godkjent av utdanningsutvalget 30.11.2020