Recognition and validation of Prior Learning Programme description

Studiet ”Anerkjennelse og vurdering av realkompetanse” er en videreutdanning på bachelornivå og skal kvalifisere studentene til arbeid med kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse samt veiledning av personer med rett til realkompetansevurdering.

Med realkompetanse menes både formell, uformell og ikke-formell kompetanse som er likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom det norske utdanningssystemet. Erfaring, kunnskap og kompetanse bygges på flere steder og på ulike måter. Studiet omhandler en helhetlig vurdering av enkeltpersoners kompetanse som kvalifisering til arbeid eller som opptak til offentlig godkjente utdanninger.

Arbeidsmarkedet er i rask endring og dette fører til krav om kontinuerlig oppdatering av kompetanse både i arbeid og gjennom utdanningssystemet. Det er også et økende antall innvandrere som ikke har kompetanse fra det norske utdanningssystemet. Resultatet er en økning av søkere til utdanningstilbud på alle nivåer i utdanningssystemet med et annerledes utdannings- og erfaringsgrunnlag. Realkompetansevurdering er en metode og et system for å ivareta likeverdig vurdering av tilegnet kompetanse i forhold til krav som stilles for opptak til og gjennomføring av en offentlig godkjent utdanning.

Verdsetting av realkompetanse skjer som resultat av en prosess der flere aktører er involvert. Studiet vil derfor vektlegge et tett samarbeid mellom aktørene i realkompetansevurderingsprosessen som studentene er i kontakt med i sin arbeidshverdag.

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med veiledning for og verdsetting av realkompetanse i ulike sammenhenger som grunnskole, fag- og yrkesopplæring, voksenopplæring, fagskole, universitets- og høgskolesektoren, arbeidslivet, karrieresentre og arbeidsformidling

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves minimum 2 års yrkespraksis innen fagområder hvor det er relevant med realkompetansevurdering.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• Fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• Minimum fem års relevant yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• realkompetanse i et samfunnsperspektiv
• realkompetansevurdering og kulturelle kontekster
• lover, regler, føringer og retningslinjer for realkompetansevurdering
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor realkompetansevurderingsfeltet
• fasene i et realkompetansearbeid nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Studenten kan

• veilede søkere til å dokumentere kompetanse
• bygge relasjoner basert på tillit og aksept
• velge hensiktsmessige metoder for kartlegging og vurdering av realkompetanse
• utøve skjønn basert på egen fagkompetanse
• vurdere helhetlig kompetanse
• samarbeide med andre involverte i realkompetansearbeidet

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til nytenking og innovasjon i realkompetansearbeidet
• veilede flerfaglige grupper i utvikling av realkompetansevurdering
• reflektere kritisk over egen rolle og kompetanse i realkompetansearbeidet
• anerkjenne kompetanse på tvers av kulturer
• har forståelse for sammenhengen mellom realkompetansevurdering og arbeidslivets kompetansekrav

• Mål og intensjoner med kartlegging og verdsetting av realkompetanse
• Det juridiske grunnlaget – rammene for realkompetansevurdering
• Roller, oppgaver og ansvar for de ulike fasene i arbeid med realkompetanse
• Analyse av læreplaner/studieplaner
• Likeverdig kompetanse
• Skjønnsutøvelse
• Vurdering i et flerkulturelt perspektiv
• Verktøy og metoder for kartlegging og verdsetting av realkompetanse

Studiet er et deltidsstudium som består av samlinger (på campus og /eller digitalt), med introduksjon av faglige temaer, erfaringsdeling, og litteraturstudier. Det forutsetter at deltakerne er aktive og bidrar med erfaringsdeling og refleksjoner i læringsfellesskapet.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og relevante for arbeid med realkompetanse. Studieopplegget inkludert arbeidskravene skal bidra til forståelse for rolle og ansvar, egenvurdering og refleksjon rundt egen praksis samt profesjonalisering av arbeidet med alle faser i realkompetansevurdering.

Det er oppgitt obligatorisk pensum knyttet til emnet. I tillegg skal studentene, i samråd med faglærer, velge 200 sider selvvalgt pensum, se eget forslag til selvvalgt litteratur.

Arbeidskravene er beskrevet i emneplanen og skal bidra til refleksjon og læring, samt sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatte frister.

Se emneplanen

Studiet Trafikkopplæring i skolen er en utdanning som er begrunnet i behov for en utvidet og mer solid trafikal kompetanse blant lærere som skal undervise i valgfaget trafikk. Studentene skal opparbeide et godt grunnlag for å skape et fagmiljø som både utvikler valgfaget trafikk og som myndiggjør lærerne i praktisk gjennomføring av faget.

Hovedfokuset i studiet er trafikal kompetanse. Lærerne som gjennomfører videreutdanningene, vil kunne undervise i valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del.

Ungdom og trafikksikkerhet

Trafikksikkerhet har betydning for transport og ferdsel i trafikken. I byer og tettsteder er det stadig flere som går, sykler og benytter kollektivtransport. Mange ungdommer venter med å gjennomføre moped/føreropplæring. I mer grisgrendte strøk ser vi at ungdom er tidligere ute med å benytte motoriserte kjøretøy.

Det å kunne øke kompetansen og skape en sikkerhetskultur i ung alder, vil kunne medføre større sannsynlighet for å kunne nå «Nullvisjonen. Trafikkveksten i de store byene skal skje gjennom at flere sykler, går eller velger kollektivtransport, ifølge nullvekstmålet, som er et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018–2029. Samtidig legges det opp til en nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken. Dette er ikke bare to krevende mål, men også en livsviktig balansegang.

I en periode var det en gradvis nedgang i antallet som tok førerkort kl. B, den trenden snudde oppover i 2007. Det ligger nå på et jevnt høyt nivå, stabilt siden 2013. I 2020 var det rekordmange som tok teoriprøven - antallet var på 141 000, mens antall oppkjøringer hadde en nedgang på 12% i forhold til 2019.

Alle har behov for trafikal kompetanse». Innen de de fleste virksomheter er fokus rettet mot helse, miljø og sikkerhet (HMS). Å kunne forankre trafikksikkerhet som en kultur i samsvar med nevnte virksomheter, vil være en naturlig oppfølging.

Ungdomsulykkene setter preg på oss. Det å kunne påvirke og bidra til å begrense ulykkenes omfang er et felles ansvar. Ungdom i alderstrinnet 14 – 18 år er ofte passasjerer i bil, og deres muligheter for påvirkning av førerens valg kan være avgjørende. Å fremme en ungdomskultur hvor ungdom vil ivareta hverandre, er en del av vårt felles ansvar.

Føringer for valgfagene

Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen.

Føringer for valgfaget trafikk

Læreplanen i faget understreker at: «Trafikk handler om hva det innebærer å ferdes trygt i trafikken. Faget skal bidra til å oppnå nullvisjonen, en visjon om at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Det handler om at elevene forstår at vi som trafikanter har ansvar for våre egne valg og vurderinger i trafikken. Skolen kan tilrettelegge for at elever på 9. og 10. trinn tar deler av trafikalt grunnkurs i tråd med trafikkopplæringsforskriften og følger kravene som settes til opplæringen. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget trafikk skal bidra til at elevene utvikler evne til kritisk tenkning og gode holdninger i trafikken. Videre handler det om at elevene utvikler respekt for regler og etisk bevissthet rundt samspillet i trafikken. Forståelse av bærekraftig utvikling av dagens og morgendagens transportformer er en del av faget. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen».

Den nye læreplanen er mindre bundet til konkrete formuleringer i trafikalt grunnkurs. Grunnen er at prosessen rundt dagens læreplan var nært knyttet til at valgfaget skulle dekke sentrale emner i trafikalt grunnkurs (TG). Nå er det formelle etablert og kjent og læreplanen har mer overordnede kompetansemål. Valgfaget er heller ikke knyttet til en bestemt trafikantrolle, noe som reflekteres i at læreplan og fagets læringsressurser ikke avgrenser innholdet til bestemte trafikantgrupper.

I den nye læreplanen er det tre kjerneelementer, og det nye emnet i valgfaget er folkehelse og miljø. Det åpner for flere muligheter i faget, både med tanke på fysisk aktivitet, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring.

Føringer for valgfaget trafikk med Trafikalt grunnkurs

I henhold til Utdanningsdirektoratets veiledning innen valgfag har OsloMet tilpasset studiet for lærere som vil undervise i valgfaget trafikk, inkludert Trafikalt grunnkurs. Trafikalt grunnkurs er første trinn i en firetrinns opplæringsmodell innenfor alle lette førerkortklasser, og kan tilbys som en integrert del av valgfaget trafikk.

Grunnlaget for studiet er læreplan for valgfaget trafikk. Sentralt er også Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av 01.10.2004. Forskriften gir gjennom § 6-4 personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk, spesialutdanning godkjent av Vegdirektoratet og førerrett i klasse B, rett til å undervise i Trafikalt grunnkurs. Med spesialutdanning menes blant annet dette studiet. Utdypende informasjon om trafikalt grunnkurs står det om i forskriften om trafikkopplæring, kap. 8. Høsten 2020 ble trafikkopplæringsforskriften endret når det gjelder trafikalt grunnkurs i offentlig skoleverk. Studiet vil gjennomgå endringene med utgangspunkt i informasjonen om dette.

Mange av emnene som tas opp i Trafikalt grunnkurs, forutsettes å bli videreført i den enkelte førerkortklassen. Dette gjelder blant annet emner som grensesetting, selvinnsikt, empati i trafikken, forhold til risiko mv. Det er av den grunn stor betydning at skolene utvikler samarbeid og god relasjon til trafikkskolene i distriktet.

Gjennomført og bestått studium gir studentene kompetanse til å undervise i trafikalt grunnkurs som en integrert del av valgfaget trafikk, i samsvar med det som framgår av gjeldende forskrift for trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Det særegne med valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del, er at det styres av to forskrifter: læreplanverket i skolen og trafikkopplæringsforskriften. Dette er unikt i norsk skole. Læreplanen for valgfaget (med kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige temaer) og læreplanen for trafikalt grunnkurs må derfor legges til grunn for planleggingen av faget.