Application of new technologies in vocational subjects Programme description

Studiet tilbys vanligvis på deltid over fire år. Det kan i spesielle tilfeller tilpasses på heltid over to år, for eksempel for utenlandsstudenter med engelsk som undervisningsspråk. Krav til studieprogresjon og utdanningsplan avtales da individuelt. Studiet består av obligatoriske emner på til sammen 60 studiepoeng og masteroppgave på 60 studiepoeng. Andre avlagte emner på masternivå kan innpasses, fortrinnsvis andre studieår, slik at de inngår istedenfor MAYP4300.

Innholdet i studiet tilrettelegges med utgangspunkt i studentenes erfaringer fra utdanning og arbeidsliv. Vanligvis forankres kunnskapsutviklingen i studentenes arbeidsplass og i arbeidslivet generelt, og det forutsettes at studentene bruker sin profesjonelle erfaring aktivt i utvikling av ny kunnskap.

I hvert emne skal studentene alene eller i grupper gjennomføre og dokumentere et selvstendig forskningsbasert prosjekt. Prosjektene skal gi studentene mulighet til å arbeide konkret og praktisk med ulike forskningstilnærminger, og samtidig diskutere relasjoner til ulike vitenskapsteoretiske perspektiver i eget arbeid. Det legges vekt på å se forskning som et helhetlig fenomen, vektlegge ulike tradisjoner og strategier og samtidig vurdere hvilke metoder og perspektiver som kan egne seg best til ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Prosjektene kan bygge på hverandre, men hvert prosjekt skal være et helhetlig arbeid. Kravene til prosjektene sikrer progresjonen i studiet.

Gjennomgående kjerneområder i hvert emne

Det er to sentrale kjerneområder som integreres i undervisning og veiledning:

a)Yrkespedagogisk arbeid og kunnskapsutvikling Fagfeltet omhandler pedagogiske spørsmål og forskningsperspektiver relatert til yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter. Ut fra kunnskapsteoretiske tradisjoner og aktuell forskning beskrives og begrunnes bruk av lærestoff og teori, arbeidsmåter, aktiviteter og vurderingsmåter i opplæring og utdanning, som også omfatter tilrettelegging for læring i arbeidslivet gjennom fag- og yrkesopplæring.

b)Vitenskapsteori og forskningsstrategier Området omhandler vitenskapsteori, ulike forskningstilnærminger, forskningsdesign og ulike metoder for datagenerering og systematisk databehandling. Det legges vekt på at studentene skal få inngående kunnskap om kravene til innhold og struktur i forsknings- og utviklingsprosjekter. Studentene skal reflektere over egen og andres yrkespedagogiske praksis, og over systembetingelser for å drive forsknings- og utviklingsarbeid på ulike nivå.

Sentralt i de to kjerneområdene er refleksjon over yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger, og hvordan disse utfordringene kan løses gjennom yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Kritisk holdning til og anvendelse av andres forskningsresultater er gjennomgående

Deltidsstudiet er organisert med samlinger med obligatorisk deltakelse eller som nettbasert studie. Mellom samlingene arbeider studentene selvstendig med forsknings- og utviklingsprosjekter. I dette arbeidet tilbys veiledning. Hvert årskull er organisert som en enhet med en koordinator for den faglige virksomheten i kullet. Kullene er delt inn i læringsgrupper som ledes av en faglig tilsatt.

Arbeidsformene i studiet legger vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring. Studentenes yrkesfaglige bakgrunn representerer en grunnleggende inngangsverdi, og eget fagområde utgjør en viktig referanseramme for forsknings- og utviklingsarbeidet. Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og dialog i læringsgrupper, individuelt og felles arbeid med fag- og metodelitteratur, gjensidig erfaringsutveksling, veiledning og refleksjon, samt skriving av logg og tekstutkast.

Det er krav om aktiv deltakelse i læringsgruppene. Det innebærer å sette seg inn i hverandres arbeid og å gi og motta veiledning, skrive og dele logg som omhandler egen læring og arbeid i læringsgruppene. Loggene danner grunnlag for et refleksjonsnotat som er arbeidskrav til hvert semester. Krav til deltakelse er det samme ved nettbasert studie, der studentene må delta på samlinger på nettet.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Eksamen i emnene er prosjektbasert. Det innebærer blant annet at studentene selv har ansvar for å velge hensiktsmessig litteratur i prosjektarbeidet. Litteraturen skal diskuteres med veileder i læringsgruppa. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur vil studentene utvikle ferdigheter i tråd med forventet læringsutbytte. I tillegg oppgis litteratur som dekker innholdet i emnene under pensumlitteratur.

Studentene må forholde seg til informasjon på nett og bruke de elektroniske verktøyene tilrettelagt for studenter som høgskolen til enhver tid bruker. Høgskolen på sin side skal sørge for at studentene får god informasjon.

Spiralprinsippet

Den faglige gjennomgangen i undervisningen legges til rette ut fra et spiralprinsipp som innebærer at temaer introduseres i begynnelsen av studiet, og utdypes videre gjennom hele studiet slik at progresjon sikres. Spiralprinsippet innebærer at studentene i starten av studiet introduseres for begreper og rammer for å forstå og kunne anvende prinsipper, elementer og helhetlige sammenhenger i forsknings- og utviklingsarbeid, og så stadig utvikler sin kompetanse i samsvar med økende krav til gjennomføring og dokumentasjon av forsknings- og utviklingsarbeid.

Erfaringslæring

Studiet legger til rette for at studentenes erfaringer fra skole og arbeidsliv danner viktig grunnlag i læringsprosesser. Erfaringer som gjøres gjennom forsknings- og utviklingsarbeidet, bringes inn i fagdiskusjoner og i arbeidsprosesser. Den enkeltes erfaring anses som en ressurs i læringsfellesskapet i grupper, seminarer og fellesundervisning.

Medvirkning til utvikling av studiet

Medvirkning og innflytelse fra studentene er et hovedprinsipp i gjennomføring av studiet. Studentene skal delta i videreutvikling av studiet gjennom åpne og demokratiske prosesser. Studentene inviteres til en kontinuerlig vurdering av studieopplegget gjennom systematisk erfaringsutveksling med lærere og medstudenter.

Arbeid i læringsgrupper

I læringsgruppene bearbeides innhold fra undervisningen, og relateres til studentenes egne prosjekter. Sammen med studentene legger leder av læringsgruppen til rette for at gruppene fungerer godt og utvikler seg videre. Studentene skal få erfare hvordan en læringsgruppe kan bygges opp og bidra positivt til egen og andres læring. Studentene skal bruke erfaringer fra læringsgruppene som grunnlag for å vurdere sin egen læringsmåte og læringsprosess, alene og sammen med andre. Disse erfaringene og vurderingene skal de bruke i utvikling av strategier for læring og utvikling for enkeltpersoner og grupper.

I læringsgruppene skal studentene dele erfaringer, gi og få veiledning gjennom formidling av egne prosjekter, og gjensidig gi tilbakemeldinger på hverandres forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal sette seg inn i medstudenters prosjekter, og i relevant yrkespedagogisk og forskningsmetodisk litteratur.

Studiet skal kvalifisere studentene til å anvende ny teknologi i læringsarbeidet. Studentene skal etter gjennomført studium kunne analysere eget utdanningsprogram for yrkes- og arbeidsoppgaver med fokus på ny teknologi, og med utgangspunkt i egne analyser kunne utvikle tilpassede læringsoppgaver.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om hvordan ny teknologi brukes ved yrkesutøvelse i eget fagfelt
• kunnskap om bruk av ny teknologi og digital kompetanse for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen i sentrale yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
• kunnskap om hvordan teknologi brukes, styres, evalueres og forstås i et samfunnsperspektiv

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende ny teknologi og digital kompetanse til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av sentrale og relevante yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
• anvende relevante faglige og yrkespedagogiske verktøy, teknikker og uttrykksformer.
• vurdere og dokumentere innvirkningen av ny teknologi og digital kompetanse på yrkesfaglige arbeidsprosesser

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere egne behov for kompetanseheving, og har endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv.
• utveksle og argumentere for egne synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• anvende relevant nasjonal og internasjonal forskning

Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom alle studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. På nettbasert studie foregår dette i nettportal. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.

Kriterier for vurdering av studentenes prosjektoppgaver og masteroppgaven foreligger som vedlegg til programplanen. På vitnemålet for mastergraden i yrkespedagogikk føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroppgaven skal framkomme på vitnemålet.

Alle foregående emner må være bestått for å kunne påbegynne eller gå opp til eksamen i MAYP5900/MAYPH5900. Dersom utveksling eller deltakelse i høgskolens forsknings- eller utviklingsprosjekter medfører en annen rekkefølge i gjennomføringen av studiet, inngås avtale med studentene i hvert tilfelle.

• Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 17. juni 2003                                                      
• Justert 31. mars 2011.
• Endringer godkjent av prodekan LUI 29.06.2014
• Endringer godkjent av prodekan LUI 18.06.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 22.12.2015
• Redaksjonelle endringer 29.06.2017

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær utover 20 % fravær må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Første semester: ATEKO6100 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Kartlegging, analyse og utprøving, 15 stp. Prosjekteksamen, individuelt. Vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått

Andre semester: ATEKO6200 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Planlegging og gjennomføring. 15 stp. Prosjekteksamen, individuelt. Vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Studieprogramkode: ATEKO

Godkjent av dekan 03.07.2013Godkjent av prodekan for studier 20.01.2018Godkjent av prodekan for studier 18.02.2019Gjelder fra vårsemesteret 2019

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studierInstitutt for yrkesfaglærerutdanning