The Archives Academy Programme description

Arkivakademiet er rettet mot tilsatte i arkivsektoren. Studiet tar for seg ulike sider av arkivdanningsprosessen. Det omhandler hvordan arkiv skapes og brukes, det juridiske rammeverket, arkivfaglig teori og metode og arkivarens rolle i så vel offentlige som private virksomheter og i samfunnet som helhet.

Studiet tilbys på deltid over to semestre, og kan derfor kombineres med arbeid.

Høgskolen i Oslo og Akershus tok høsten 2013 over undervisningstilbudet Arkivakademiet. Tidligere har tilbudet vært organisert gjennom en stiftelse - Arkivakademiet - opprettet av Riksarkivet og Norsk arkivråd.

Formålet med undervisningstilbudet Arkivakademiet er å tilby arkivutdanning på høgskolenivå til beste for arkivfunksjonene i stat, kommune og private virksomheter.

Undervisningstilbudet Arkivakademiet er primært for ansatte som til daglig arbeider med arkiv eller har arbeidserfaring fra arkiv.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For å bli tatt opp til studiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra Arkivakademiet har:

• god kunnskap om arkivdanningsfunksjonene i offentlig forvaltning om teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra Arkivakademiet:

• kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og metodiske problemstillinger innen arkivdanningen
• har ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse i arkivtjenesten i offentlig forvaltning og i privat sektor

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra Arkivakademiet:

• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til emne. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid og oppgaver. Undervisningen er lagt opp som ukesamlinger, fire samlinger i semesteret. Det forventes stor grad av selvstudier mellom samlingene.

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav, vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen fremgår av presentasjonen av hvert enkelt emne.

Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et tilfeldig utvalg på 25 prosent av oppgavene blir også vurdert av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Til eksamen vil kandidatene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Etter fullført studium får studenten tildelt karakterutskrift.