EPN

Vocational Teacher Education Programme description

Programme name, Norwegian
Yrkesfaglærerutdanning, arbeidsplassbasert
Valid from
2018 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
6 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Programplanen for Bachelorstudium - Arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning (ABY) er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 13. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor som yrkesfaglærer.

Yrkesfaglærerutdanningen er en treårig bachelorutdanning som kvalifiserer for ledelse av opplæringsaktiviteter som yrkesfaglærer (8.-13.trinn), instruktør, sensor og leder i videregående opplæring, fagskolesystemet, voksenopplæring og de tre øverste trinnene i grunnskolen, og for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevant kompetanse for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder i arbeidslivet.

Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærer-/instruktørrollen. Danning er et sentralt mål med utdanningen og er  integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.

I den arbeidsplassbaserte yrkesfaglærerutdanningen veksler studentene mellom samlinger på HiOA og utprøving av læreraktiviteter på egen arbeidsplass. Studentene får derfor muligheter for ferdighetstrening i lærerjobben gjennom daglig arbeid og kvalitetsutvikling av opplæringen på studentenes arbeidsplass er et viktig mål med arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning. Kolleger og ledelse involveres i studentens læringsoppgaver og kompetanseutvikling for studentens team, avdeling, ledelse og andre i organisasjonen er et klart mål. Egen arbeidsplass er studentens viktigste læringsarena i studiet og konkrete læreraktiviteter planlegges, begrunnes, evalueres, dokumenteres og belyses teoretisk i samarbeid med lærerne og veilederne ved HiOA, mens de prøves ut på studentens arbeidsplass i samarbeid med egne kolleger. Arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning er et fulltidsstudium, hvor 30 % av studieaktivitetene foregår i arbeid som yrkesfaglærer/instruktør på egen arbeidsplass i skole eller bedrift/offentlig virksomhet. Det gjøres en forpliktende avtale mellom student og arbeidsplass om disponering av denne stillingsprosenten for hele studieperioden.

Lærer-/instruktøryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærer-/instruktørrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

  • ledelse av læringsprosesser
  • pedagogikk og yrkesdidaktikk
  • faglig kompetanse
  • skolen/lærebedriften i samfunnet
  • etikk
  • samhandling og kommunikasjon
  • endring og utvikling

Tilrettelegging for og ledelse av tilpasset opplæring, som vektlegger danning gjennom utvikling av yrkeskompetanse og stimulerer mangfold og likeverdighet, er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen. Entreprenørskap knyttet til arbeidsprosesser, produkter, tjenester og kompetanseutvikling er sentralt. Yrkesfaglig kompetanseutvikling innbefatter både eget opprinnelige yrkesfelt (yrkesfaglig dybde) og felles faglige områder i bransjene og yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (yrkesfaglig bredde).

Target group

Arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev eller tilsvarende og relevant praksis fra ett eller flere yrker som inngår i alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring/kompetanseutvikling i skole, bedrift eller offentlig virksomhet

Admission requirements

  • Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå
  • Minimum to års yrkesfaglig praksis etter avsluttet yrkesutdanning
  • Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse
  • Underskrevet avtale mellom søker og skole/arbeidsgiver om arbeidsforhold i skole, bedrift eller offentlig virksomhet, som innbefatter opplæring av elever, lærlinger eller andre som skal utvikle kompetanse systematisk, tilsvarende minimum 30 % av heltidsstilling som skal tilrettelegges til studieaktiviteter på skolen/arbeidsplassen

¿

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 15.12.2015.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Learning outcomes

Læringsutbyttebeskrivelsene må ses i sammenheng med innhold, arbeidskrav og dagens utfordringer i yrkesopplæringen.

 

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 og oppdatert i april 2014.

 

Etter fullført studium har kandidaten læringsutbytte på nivå 6 i forhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, i tråd med §2 i forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning av 2013.

 

Kunnskap

Kandidaten

  • kan forklare og drøfte kompliserte prosesser i eget yrkesfag 
  • har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid og kan beskrive hensikten med forskningsbasert arbeid i egen virksomhet og begrunne enkle forskningsaktiviteter og undersøkelsesmetoder 
  • kan beskrive organisering av arbeids- og samfunnslivet, yrkene og bransjene i eget utdanningsprogram, deres kultur, virksomhet og plass i samfunnet 
  • kan drøfte og vurdere innhold av basis og støttefag i eget yrkesfag og de andre yrkene i eget utdanningsprogram 
  • har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
  • har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner, herunder håndtering av vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har kunnskap om og kan drøfte utfordringer knyttet til likestilling og kjønnsbalanse i yrkesopplæring og arbeidsliv
  • kan forklare hvilke forhold som har betydning for motivasjon og læring, begrunne ulike undervisningsmetoder og drøfte effekten av ulike undervisningsstrategier og metoder, i et individ, virksomhets- og samfunnsperspektiv 
  • kan beskrive det norske opplæringssystemet 
  • kan analysere læreplanverket og konkretisere læreplanene og prinsipper for opplæringen i forhold til ulike lære-/yrkesfag i eget utdanningsprogram, som grunnlag for tilpasset opplæring
  • kan vurdere sammenhengen mellom egne elevers motivasjon og læring og eget pedagogiske grunnsyn 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan planlegge, begrunne, forklare, gjennomføre, vurdere og dokumentere avansert yrkesfaglig arbeid
  • kan anvende kunnskap og ferdigheter i basis og støttefag i avansert yrkesfaglig arbeid og undervisning
  • kan etablere og vedlikeholde nettverk 
  • administrere og lede daglig læringsarbeid på individ- og virksomhetsnivå 
  • kan gjennomføre enkle undersøkelser i egen virksomhet/klasse, knyttet til kartlegging av læreforutsetninger, evaluering av undervisning og læring, samt evaluering av skolens/bedriftens opplæringsvirksomhet
  • kan bidra til utvikling av et inkluderende, trygt og demokratisk læringsmiljø for alle elever/lærlinger, preget av medvirkning og medinnflytelse 
  • kan tilpasse undervisningen til elever/lærlinger med ulike behov, også elever i spesielt vanskelige situasjoner, og begrunne ulike undervisningsmetoder i egen undervisning
  • kan gjennomføre og vurdere og dokumentere egen undervisning og elevenes læring
  • kan involvere elever/lærlinger, kolleger, foreldre og andre i eget arbeid 

Generell kompetanse 

Kandidaten 

  • kan utøve og analysere avansert faglig arbeid (planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere) og kunne forklare avanserte prosesser og funksjoner i eget yrkesfag 
  • kan vurdere egen yrkesutøvelse som fagarbeider i et samfunnsperspektiv, og kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i eget lære-/yrkesfag. 
  • kan analysere yrkesutøvelse i ulike yrker i eget utdanningsprogram, forklare og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede oppdatert og yrkesrelevant opplæring 
  • kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav og elevenes/lærlingenes individuelle læringsbehov og utdanningsplaner.
  • kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø 
  • kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
  • kan lage og begrunne års-, periode- og undervisningsplaner med oppgavetekster for tilpasset opplæring i samarbeid med elever, kolleger og andre
  • kan kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. 
  • kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet. 
  • kan bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og kunne delta i og lede forskningsbasert endrings og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. 
  • kan utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns- og yrkesetiske verdier, tilrettelegge for og lede opplæring som fremmer yrkesstolthet 
  • kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Content and structure

Bachelorutdanningen Arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

  • profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
  • yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

 

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Utdanningen organiseres i to emnegrupper:

  • emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
  • emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om utvikling av yrkesfaglig kompetanse på høyt nivå innenfor studentens eget fagområde, forskningsbasert videreutvikling og kunnskap om yrkene i studentens utdanningsprogram. Samtidig fokuseres det på ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, yrkesfaglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens/bedriftens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens/bedriftens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Første studieår har fokus på utvikling av yrkesfaglig kompetanse og ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre og tredje studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). Se tabelloversikt i emneplanene hvilken emnegruppe emnet omfatter.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår

Emnene gjennomføres så langt det er mulig basert på studentenes daglige arbeidsoppgaver med opplæring/kompetanseutvikling i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglig og pedagogisk praksis integreres i emnene (se tabell under og emnebeskrivelser).

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av 30 studiepoeng i pedagogikk og 30 studiepoeng i yrkesdidaktikk

Pedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske pedagogiske arbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon, valg i undervisningsplanlegging og utvikling av eget grunnsyn. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Innholdskomponenter:

  • læringsteorier og læringsstrategier
  • læreforutsetninger og motivasjon
  • ungdom og ungdomskultur
  • læreplaner, lover, forskrifter, og andre styringsdokumenter
  • læringsmiljø i skole og arbeidsliv
  • kjønn, likestilling og mangfold
  • samarbeid om opplæringen med andre skoler, bedrifter, offentlige virksomheter og elevenes/lærlingenes foresatte
  • ledelse i skole og på arbeidsplass med perspektiv på opplæring
  • etikk, håndtering av sorg og krise, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, konflikthåndtering og mobbing
  • miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling
  • bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse)
  • opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv
  • den menneskelige faktor i opplæring
  • kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv

 

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale problemstillinger som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkesutøvelse og yrkesopplæring. Opplæringens forankring i samfunnets og yrkenes reelle behov for kompetanse er sentralt i yrkesdidaktikken. Yrkenes kompetansebehov for gjennomføring av arbeidsoppgavene og behov for begrunnelseskunnskap, enkeltelevers læringsbehov og utdanningsplaner er utgangspunktet  for yrkesdidaktisk opplæring.

Yrkesdidaktiske problemstillinger omfatter både yrkeskultur, innholdet i yrkene, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen, yrkesutøvelsen i et samfunnsperspektiv  og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk handler planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring for kompetanseutvikling mot konkrete yrker. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Innholdskomponenter:

  • læreplananalyse og undervisningsplanlegging, med vekt på yrkenes kvalitetskrav og samfunnets kompetansebehov
  • didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser
  • yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper
  • forskjellige arbeidsmåter og metoder i undervisning og læring
  • arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset, relevant og meningsfull opplæring
  • systemforståelse
  • grunnleggende ferdigheter og praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen
  • læreplaner, lover, forskrifter, og andre styringsdokumenter
  • utvikling av læringsmiljø i skole og arbeidsliv
  • samarbeid i opplæringen og bygging av nettverk
  • differensiering og tilpasset opplæring
  • veiledning

 

Yrkesfaget

Yrkesfaget består av 60 studiepoeng yrkesfaglig bredde og 60 studiepoeng yrkesfaglig dybde.

Yrkesfaglig bredde

Yrkesopplæring skal ta utgangspunkt i praktisk utøvelse i yrkene. Studiet i yrkesfaglig bredde omhandler planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring i ulike yrker i studentenes utdanningsprogram. Analyse av yrkene i det utdanningsprogrammet studentens yrke inngår, og yrkenes felleselementer skal gi grunnlag for valg og begrunnelser for innhold og arbeidsmåter spesielt i Vg1 og bredde Vg2. Studiet i yrkesfaglig bredde skal være med å legge grunnlag for Yrkes- og interessedifferensiering, yrkesrelevant og meningsfull opplæring for alle elever. Konkretisering av kompetansemål, eksemplifisering av lærestoff og utvikling av praktiske arbeidsoppgaver som passer til det yrket elevene utdanner seg til er sentralt. Yrkesorientering tilpasset elevenes behov inngår også. Lærefagenes felleselementer og særpreg, og studentens kompetanse, danner grunnlag for innhold i denne delen av studiet.

Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes kompetanseutvikling og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

  • arbeidsoppgavene og yrkeskompetanse i yrkene i eget utdanningsprogram
  • felles kompetansekrav i yrkene i eget utdanningsprogram
  • analyse av yrkenes felleselementer, som grunnlag for relevant opplæring i Vg1 og brede Vg2
  • yrkesetikk og yrkeskultur knyttet til fagarbeid og yrkesopplæring
  • yrkene i eget utdanningsprogram i et internasjonalt perspektiv
  • bærekraftighet og kvalitetskrav i yrkene i eget utdanningsprogram
  • utvikling i yrkene, herunder teknologi og IKT

 

Yrkesfaglig dybde Studentene skal utvikle en oppdatert, yrkesfaglig dybdekompetanse utover fagbrevnivå på grunnlag av fordypning i praktiske og teoretiske utfordringer relatert til den enkeltes opprinnelige yrke. Yrkesfaglig dybde omfatter:  

  • bredden av yrkesoppgavene, som kan forventes at en fagarbeider skal kunne, samt støttefag som skal bidra til en dypere forståelse og et utvidet perspektiv på yrkesutøvelsen.
    • sentrale arbeidsoppgaver i eget yrke
    • sentral kunnskap og begrunnelseskompetanse i bredden av eget yrke
    • arbeidslivets og samfunnets kvalitets- og dokumentasjonskrav
    • kvalitet og kvalitetsutvikling i et historisk og framtidsperspektiv
    • analyse av egen yrkeskompetanse, angående for eksempel yrkesutøvelse i bredden av eget yrke, og yrkesforståelse i et markeds-, bransje-, dannings- og bærekraftighetsperspektiv
    • fellesfag/støttefag og grunnleggende ferdigheter i eget yrke
    • yrkeskulturer
    • yrkesetikk
    • eget yrke i et internasjonalt perspektiv  
  • spisskompetanse og utvikling av analysekompetanse innenfor et selvvalgt felt i eget yrkesområde.
    • avansert faglig arbeid og spisskompetanse i eget yrke
    • begrunnelseskompetanse
    • analyse av yrkesutøvelse og yrkets utvikling
    • fagutvikling i et samfunnsperspektiv
    • egen spisskompetanse i et internasjonalt perspektiv

 

Analyse av dagens og framtidens krav til kompetanse i arbeidsliv og samfunn er utgangspunktet for valg av innhold i den yrkesfaglige dybdekomponenten. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til valg av innhold, oppbygging og vektlegging av opplæringen. Grunnlaget er studentens analyse av eget yrke. Yrkesfaglig dybde er beskrevet som læringsutbytte under beskrivelsen av faget Yrkesfaglig dybde og for hvert emne i programplanen.

Denne delen av studiet omfatter faglig fordypning innen eget yrkesområde på høyere nivå enn fag-/svennebrev.

Organisering

Bachelorutdanningen for denne arbeidsplass-/praksisbaserte yrkesfaglærerutdanningen gjennomføres på heltid med varighet på 3 år, se tabellen ovenfor. Studiet er samlingsbasert. Studentene vil gjennom de obligatoriske emnene involvere de lokale teamene på egen arbeidsplass for å oppnå samarbeid rundt de problemstillinger studentene arbeider med og utvikling av praksis og kompetanse ved studentens arbeidsplass. Det gjøres avtale om samarbeid mellom student, HiOA og studentens arbeidsplass, som sikrer nødvendig disponibel stillingsprosent i studieperioden, tilrettelegging og oppfølging fra alle parter. Studenter kan få tilpasset deler av studiet på bakgrunn av tidligere utdanning og/eller realkompetansevurdering, både med tanke på studiets innhold og varighet.

Studieintensiteten blir tilnærmet lik for studentene, men varigheten tilpasses den enkeltes realkompetanse. De ulike emnene kan tilbys etter behov. Samlingene gjennomføres i hovedsak på fredager og enkelte lørdager. Studentene må derfor ha arbeidsfri hver fredag og muligheter for studiesamlinger enkelte lørdager. Studentene må også ha arbeidsfri inntil en uke i forbindelse med oppstart av studiet.

Vurdering av studentenes kompetanse ved studiestart Når studentene har begynt på studiet, lager de en utvidet CV, som ligger til grunn for en samtale mellom klasse-/faglærer og student. Samtalen har til hensikt å legge grunnlag for tilpassing av studiet til studentens behov og som grunnlag for analyse av studentenes kompetanse i forhold til rammeplan for yrkesfaglærerutdanning  og programplan for ABY. Dersom studenten har realkompetanse eller kompetanse basert på relevant eksamen eller prøve som tilsvarer deler av læringsutbyttebeskrivelsene, kan studenten søke om godkjenning eller fritak for deler av studiet. Klasse-/faglærer kontakter da eventuelt personer med spisskompetanse innenfor studentenes fagområde ved behov, og utvikler deretter et forslag til godkjenning av formal- og realkompetanse, eventuelle fritak og reduksjon i studietid. Studenten skriver deretter begrunnet søknad som sendes Høgskolen i Oslo og Akershus.

Eksempler på hva som kan godskrives og gi fritak fra arbeidskrav og emner, samt reduksjon i studiets innhold og varighet er PPU-Y, fagskole, ekstra fagbrev, fagkurs av lengre varighet, ledelseserfaring, mesterbrev og installatørutdanning. Godskriving og fritak reguleres av universitets- og høgskoleloven § 3-5.

Optional course Spans multiple semesters

Teaching and learning methods

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Studiet krever også et tilsettingsforhold ved skole, bedrift eller offentlig virksomhet for utprøving av læreraktiviteter sammen med elever/lærlinger eller andre, i samarbeid med kolleger eller andre samarbeidspartnere.

Innhold og arbeidsformer er basert på skolenes og bedriftenes aktiviteter og årssyklus. Studiearbeidene er basert på studentenes aktiviteter på egen arbeidsplass og er knyttet til undervisning, veiledning og læring på egen arbeidsplass og på de krav som stilles til yrkesfaglærere/instruktører og andre som leder, administrerer og organiserer yrkesopplæring og annen yrkesfaglig kompetanseutvikling. Studentenes daglige arbeid med elever/lærlinger/andre, administrasjon og samarbeid med team eller andre, knyttes til obligatoriske øvingsoppgaver mellom samlingene og eksamensemnene.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Valg av prinsipper og arbeidsmåter er basert på yrkesfaglærernes/instruktørens daglige arbeid og erfaringer fra hverdagen i skole/bedrift.

  • Praksis- og arbeidsplassbasering: Det vil si at utgangspunktet for studiet er daglige arbeidsoppgaver og utfordringer i læreryrket/instruktørjobben. Studentenes arbeid med planlegging, gjennomføring, vurdering og refleksjon over praktisk arbeid som leder av læringsarbeid har derfor en sentral plass i studiet. Studentene veksler mellom samlinger ved HiOA, hvor lærer-/instruktøraktiviteter eksemplifiseres, begrunnes og belyses teoretisk og praktisk utprøving og erfaringsutvikling på egen arbeidsplass i samarbeid med kolleger.  
  • Samfunns- og yrkesforankring av læringsarbeid: Det vil si at kravene til fagarbeid og yrkesfaglærer-/instruktørarbeid i dagens samfunns- og arbeidsliv ligger til grunn for valg av arbeidsmåter og innhold i studiet.
  • Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med og reflektere over virkelige problemstillinger fra deres daglige arbeid med opplæring. Daglig arbeid med opplæring innbefatter læringsledelse, undervisning og veiledning, samarbeid med foreldre, team og andre, samt deltagelse på møter og annet arbeid i organisasjonen.
  • Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at arbeidsmåter og eksempler fra studiet analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
  • Erfaringslæring: Studenten skal bli bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge og prøve ut ny praksis, vil en øke sitt handlingsregister i ulike praktiske undervisnings- og opplæringssituasjoner.
  • Opplevelsesorientering: Studentene skal gjennom opplevelse bli bevisst og kunne gi uttrykk for de følelses- og tankemessige reaksjoner som oppstår i læringsarbeidet. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
  • Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske rammer og konsekvenser for andre ved sine valg. De skal kunne begrunne egne verdivalg og utvikle felles normer i klasse og grupper.
  • Studentinnflytelse: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring og de skal delta aktivt i planlegging og gjennomføring av eget studieforløp innenfor rammene av programplan og rammeplan. De skal være med på utvikling av innhold og trekkes med i en fortløpende vurdering av læringsprosesser, undervisnings- og studieopplegg, for å bidra i utvikling av et studieløp tilpasset den enkeltes behov og en relevant tolkning av læringsutbyttene.
  • Målstyring: Planverket definerer sluttkompetansen. Målene klargjøres og tolkes i et samarbeid mellom lærere og studenter, og konkretiseres i forhold til de oppgaver studentene arbeider med på sine arbeidsplasser.

 

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Det benyttes forskjellige arbeidsformer: Ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter godkjente oppgaver.

 

1.Praksisopplæring

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

  • Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager veiledet praksis. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
  • Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

 

Den praktiske opplæring i skole/bedrift/offentlig virksomhet står sentralt i den yrkesrettede og arbeidsplass-/praksisbaserte lærerutdanningen. Erfaringer fra praksis legger med andre ord premissene for innhold og struktur i studiet som helhet. Refleksjoner knyttet til situasjoner studentene møter i den yrkespedagogiske og yrkesfaglige praksisen, skal blant annet bidra til at de utvikler en helhetlig forståelse av yrkesfaglig og yrkespedagogisk virksomhet.  

I praksis på egen arbeidssted skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til målene i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Det skal fokuseres på både ledelse av daglig læringsarbeid med elever/lærlinger, yrkesfaglig opplæringsvirksomhet på skole/bedriftsnivå og yrkes/arbeidsopplæring sett i et samfunnsperspektiv. En hovedhensikt med forankring av studiet i studentenes daglige praksis i skole/bedrift/offentlig virksomhet er at studentene utvikler både sin yrkespedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. Denne praktiske delen av utdanningen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet, ansvar, refleksjon, egenvurdering og erfaringsdeling. Utdanningen er forankret i to praksisfelt; lærer/instruktørjobben og jobben som fagarbeider.

Studentene skal gjennom praksis på egen arbeidsplass videreutvikle kompetanse i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere opplæring. Studentenes daglige arbeid skal brukes som basis for studiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Dette skal bidra til at studenten utvikler analytiske ferdigheter og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter. Praksisopplæringen skal videre inneholde analyser av arbeids- og produksjonsprosesser i ulike bedrifter, sammenligning av kompetansebehov i ulike yrker og bedrifter og av kunnskapsutvikling i bedrifter. Praksisopplæringen skal tilrettelegges sammen med studentene ut fra den enkeltes kompetansebehov, der det legges vekt på allsidig pedagogisk praksiserfaring. Det henvises for øvrig til egen praksisguide for gjennomføring av pedagogisk praksis.

 

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer. Yrkesfaglig praksis gjennomføres i bedrifter, offentlige virksomheter og eventuelt i andre videregående skoler. Yrkesfaglig praksis er fordelt over studiets tre år og er veiledet av faglært person som er kvalifisert for utøvelse av sitt yrke. Mellom 10 og 20 dager kan brukes til fordypning i eget yrke, mens de andre 40 - 50 dagene fordeles på minst 4 yrker i eget utdanningsprogram.

Practical training

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og på videregående nivå i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis og egen arbeidsplass skal brukes i de emnene det er mulig. Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert, og skal vurderes til bestått/ikke bestått.

Første praksisperiode: 20 dager pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg2 evt. Vg3 innenfor eget fagbrev/fordypningsområde. Perioden deles i to deler, der del 1 gjennomføres som 5 dager observasjon knyttet til emne ABY1400. Del 2 gjennomføres i tilknytning til emne ABY1500 med 15 dager.

Andre praksisperiode: 20 dager pedagogisk praksis i skole, bedrift eller offentlig virksomhet knyttet til emne ABY2000.

Tredje praksisperiode: 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet knyttet til emne ABY2000.  

Fjerde praksisperiode: 20 dager pedagogisk praksis i fortrinnsvis Vg1 knytte til emne ABY3400

Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell og sammensatt pedagogisk praksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen, og en egen guide for yrkesfaglig praksis.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet normalt avbrytes, jf. § 8-4 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Studentene gjennomfører i all hovedsak veiledet pedagogisk praksis på egen arbeidsplass, og pedagogisk praksis knyttes til varierte aktiviteter i stor bredde. Gjennomføring og vurdering av studentenes pedagogiske praksis skjer i samarbeid med praksisinstitusjonene.

Internationalisation

Innholdet i studiet, knyttet til yrkeskultur, yrkeskompetanse og yrkesopplæring, skal belyses i et internasjonalt perspektiv og i Arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning er det tilrettelagt for studentutveksling i fjerde semester. Internasjonalisering hjemme er også viktig i lys av at innvandring og flyt av arbeidskraft over landegrenser i mange bransjer øker behovet for kjennskap til ulike kulturer og utfordringer i yrkesopplæring og arbeidsmarked basert på mangfold, minoriteter og flerkulturelle arbeidsmiljøer. Det legges i studiet opp til studieaktiviteter som belyser problemstillinger knyttet til internasjonalisering i form av ekskursjoner og invitasjon av personer og organisasjoner med erfaring på området til undervisning og erfaringsdeling

Work requirements

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis og yrkesfaglig praksis. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

 

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

 

Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte.

Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reel dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. Relevant alternativ aktivitet kan godkjennes og avtales med klasselærer på forhånd. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Assessment

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Studentens rettigheter og plikter ved eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

 

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Både yrkesfaglærerutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer.

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Først og fremst foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i praksisopplæringen. Dersom Høgskolen ser at studenten ikke vil greie eller vil ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, vil studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen.

Other information

  • Godkjent av Studieutvalget 05.05.2017
  • Redaksjonelle endringer 02.01.2018
  • Gjeldende fra høstsemesteret 2017  

 

Fakultet for lærerutdanning i internasjonale studier, Institutt for yrkesfaglærerutdanning