EPN-V2

ZMF206 Art of Storytelling 2 Course description

Course name in Norwegian
Muntlig fortelling 2
Study programme
1/2 year Study in Storytelling 2
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2017/2018
Course history

Introduction

Den muntlige fortellingen er en kunst- og kommunikasjonsform som legger vekt på å skape indre bilder i tilhørernes fantasi. En fortelling foregår som en åpen og direkte toveis-kommunikasjon mellom forteller og tilhørere og innebærer et samspill mellom disse. Det legges stor vekt på utvikling av studentens kunstneriske profesjonalitet i muntlig fortelling. Målet for studiet er å videreutvikle studentens fortellerkompetanse og å gi studentene muligheter til å utvikle seg og satse profesjonelt på muntlig fortelling. Studiet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at Den teoretiske siden av faget innrettes etter dette.

Studiet kan inngå i en treårig bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon (180 studiepoeng) ogbachelorgrad i kunst og design (180 studiepoeng).

Required preliminary courses

Bestått emne ZFM1 Muntlig fortelling 1, 30 studiepoeng eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgere nivå.

Learning outcomes

Kunnskap

En student med fullført utdanning

  • har et utvidet begrepsapparat og har styrket sitt faglige fundament når det gjelder forholdet mellom dramaturgi og muntlig fortelling
  • har oversikt over og kunnskap om fortellerkunstens historikk og dens forhold til kunstneriske og pedagogiske uttrykksformer som drama og teater

Ferdigheter

En student med fullført utdanning

  • kan lage et fortellerprogram beregnet på barn, ungdom eller voksne med utgangspunkt i livshistorie, muntlig overlevering eller tekst
  • kan ta i bruk muntlig fortelling som en kunstnerisk uttrykksform innenfor ulike institusjoner som skole, kirke, bibliotek eller liknende
  • kan samle inn nye historier og bearbeide disse til en fortellerforestilling
  • kan utvikle undervisningsopplegg for bearbeidelse av fortelling
  • kan fremstille realistiske prosjekter i skriftlig form
  • kan bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget
  • kan dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid

Generell kompetanse

En student med fullført utdanning

  • er kjent med metoder, etikk, lover og regler man kan ta i bruk for innsamling av nytt materiale
  • har innsikt i de prosesser som en fortelling kan sette i gang og kan se disse prosessene som et utgangspunkt for videre kunstnerisk arbeid spesielt rettet mot barn og ungdom
  • har et analytisk forhold til det som skjer under en fremførelse

Content

Studiet er delt inn i følgende to hovedområder:

  1. Praktisk arbeid med uttrykk og innhold (20 studiepoeng).
  2. Teori (10 studiepoeng).

2/3 av undervisningen er knyttet til det praktisk rettede hovedområdet og 1/3 til teorien. Fagdidaktikken inngår i begge hovedområdene.

1. Praktisk arbeid med uttrykk og innhold

Arbeidet består av

  • grunntrening og fortellertrening, bearbeidelse av uttrykk og innhold dramaturgi og kommunikasjon

2. Teori

Teori består av

  • kunnskap om fortellinger. Kunnskap om den muntlige fortellingens historikk, belyst gjennom drama/teater
  • kunnskap om dramaturgi og narratologi
  • kompetanse i utvikling av prosjekter og undervisningsopplegg

Teaching and learning methods

Undervisningen organiseres som samlinger over to semestre. 1/3 av undervisningstiden vil bestå av instruksjon og veiledning.

I studiet legges det stor vekt på individuell instruksjon og veiledning av den enkelte student Her vil man sammen med studenten forske i og prøve ut studentens kunstneriske uttrykk. Det skal hele tiden foregå en dialog mellom veileder/instruktør og studenten om hva studenten må arbeide videre med. Instruksjonen og veiledningen har hovedfokus på formidling og fremførelse, samt studentens arbeid i å skape sitt eget yrke. Noe av veiledningen kan foregå via Internett.

Ukesamlingene er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid. Det forutsettes derfor at studentene i hovedsak er til stede i undervisningen og er kjent med kunnskapsinnholdet i denne. Studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Mellom samlingene vil studentene gjennomføre oppgaver som viser progresjon og utvikling.

Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Lærerstyrt undervisning gis gjennom forelesninger, demonstrasjoner, instruksjon og veiledning. Arbeid med historier og språk står sentralt, og studiet tar også sikte på å utvikle studentenes evne til eksperimentering, samspill og improvisasjon. Det gis rom for refleksjon, diskusjon og drøfting rundt sentrale problemer.

Hovedvekten ligger på gjennomføringen av praktiske oppgaver og trening, samt veiledning og instruksjon. Dette praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det fortellertekniske uttrykket og fortellerforestillinger. Mellom samlingene må studenten gjennomføre fortellerforestillinger.

Arbeid i felt

Underveis i studiet skal studenten samle inn fortellinger fra en bestemt gruppe, det være seg eldre mennesker, mennesker fra andre kulturer, mennesker som har opplevd noe spesielt ol. Studenten skal selv planlegge og gjennomføre innsamlingen. Deler av det innsamlede materialet skal lede frem til en fortellerforestilling som blir gjenstand for vurdering - eksamensdel 2.

Course requirements

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Arbeidskrav:

  • To gjennomførte fortellerforestillinger, hvorav én skal foregå i en kirke, skole, bibliotek eller lignende institusjon. Fortellerforestillingene gjennomføres individuelt eller i grupper.
  • En skriftlig rapport fra en av fortellerforestillingene. Rapporten skal beskrive prosessen frem mot forestilling, samt inneholde en evaluering av gjennomføringen. Videre må rapporten redegjøre for forestillingenes dramaturgiske valg.
  • En skriftlig notat som viser begrunnelse for valg av gruppe i -arbeid i felten- og en tenkt prosess mot forestilling.
  • En skriftlig prosjektbeskrivelse som inneholder bl.a. mål og budsjett for et tenkt fortellerprosjekt.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen

Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse:

  • Undervisningstimer i praktisk arbeid med fokus på fortellerens og forestillingens uttrykk og innhold.
  • Undervisningstimer i praktisk arbeid med fokus på pedagogisk og analytisk bearbeidelse av fortellinger.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon.

Assessment

Eksamen i emnet er todelt:

1. Individuell fordypningsoppgave

En fordypningsoppgave over et selvvalgt tema som er sentralt for kunst- og kommunikasjonsformen muntlig fortelling. Fordypningsoppgaven skal ta utgangspunkt i en tenkt eller reell forestilling. Forestillingen skal plasseres dramaturgisk og historisk og inneholde pedagogisk bearbeidelse.

Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:

  • Om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd.
  • I hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske.
  • Om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform.

Vurderingen teller 40 prosent av sluttkarakteren.

2. Individuell vurdering av studenten i gruppeeksamen med muntlig høring.

Det innsamlede materialet kan eventuelt kombineres med tradisjonelt materiale. Studentene skal vise et utdrag på 15 minutter av fortellerforestillingen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:

  • Studentens dyktighet som forteller
  • Studentens evne til å kommunisere med publikum.
  • Oppbygningen og helheten i fortellingen.
  • Fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet.
  • Studentens evne til å reflektere over sine valg.

Vurderingen av gruppeeksamen med muntlig høring teller 60 prosent av sluttkarakteren.

I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter.

De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål.

Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som muntlig/praktisk eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives fordypningsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal fordypningsoppgave som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen.

Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid.Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Grading scale

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Examiners

1. Individuell fordypningsoppgave

Vurderes av intern sensor.

2. Individuell vurdering av studenten i gruppeeksamen med muntlig høring.

Vurderes av intern og ekstern sensor.