ZMF1 Art of Storytelling 1 Course description

Den muntlige fortellingen er en kunst- og kommunikasjonsform som skaper indre bilder i tilhørernes fantasi fremfor å vise eller dramatisere synlige bilder. Den muntlige fortellingen foregår som en åpen og direkte toveiskommunikasjon mellom forteller og tilhørere og åpner for samspill mellom dem som er til stede. Målet for studiet er å gi en grunnleggende innføring i den muntlige fortellerkunstens håndverk, teori og tradisjon. Studiet kan inngå i en treårig bachelorgrad.

Ingen.

Kunnskap

En student med fullført utdanning

• har et godt grunnlag for å velge materiale til fortellinger ut fra den kjennskap til kilder studiet gir
• har kunnskap om enkelte tradisjoner og retninger innen fortellerkunst
• har kunnskap om fagets muligheter og egenart
• kjenner til forsknings - og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

En student med fullført utdanning

• kan fremføre en fortelling muntlig for tilhørere
• kan inspirere barn, unge og voksne med ulike forutsetninger (interesser, kulturell bakgrunn osv.) til å fortelle
• kan benytte forskning som grunnlag for faget
• kan dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid

Generell kompetanse

En student med fullført utdanning

• kan vurdere når fortellerkunst er egnet som metode i et fag eller et tverrfaglig tema og kan skape kontekst for bruk av fortellerteknikk ut fra pedagogiske, etiske og estetiske kriterier
• kan med utgangspunkt i fantasi, livshistorie, muntlig overlevering eller tekst kan bearbeide en fortelling med henblikk på fremføring

Undervisningen organiseres som samlinger. Bruken av teori er tilpasset til den praktiske siden av faget. 2/3 av undervisningen er knyttet til det praktisk rettede hovedområdet, og 1/3 til teorien. Fagdidaktikken inngår i begge hovedområdene.

Studiet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at studenten skal kunne fortelle og legge til rette for fortellersituasjoner.

Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor - selv om det ikke er noe generelt krav om tilstedeværelse i undervisningen - at studentene i hovedsak er til stede og er kjent med kunnskapsinnholdet i denne.

Studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet.

Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Lærerstyrt undervisning gis gjennom forelesninger, demonstrasjoner, instruksjon og veiledning. Hovedvekten i studiet ligger på gjennomføringen av praktiske oppgaver og trening i fortellerteknikk. Dette praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det fortellertekniske uttrykket og det dramapedagogiske opplegget. Det arrangeres egne fortellerkvelder med gruppearbeid, fortellerstunder og i tillegg kommer praksisperioden.

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil foregå en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende tilbakemelding på studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene aktivt delta i vurderingen hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang.

Praksis

Studiet omfatter fortellerpraksis. Gjennomføring av praksis er et arbeidskrav. Denne praksisen danner grunnlag for et utviklingsprosjekt som skal munne ut en individuell skriftlig fordypningsoppgave. Fortellerpraksisen kan dreie seg om undersøkelser og utprøving i en skole, barnehage eller andre relevante institusjoner. Fortellerpraksis skal ha et omfang på om lag 10 timer. Studenten planlegger, gjennomfører og vurderer forløpet. Studentene må selv sørge for organisering av nødvendige avtaler og praktiske ordninger. Det oppfordres til å søke sammenhenger der det flerkulturelle er tilstede.

Som grunnlag for utviklingsprosjektet skal det formuleres interesseområde og problemstilling. Det fokuseres på studentenes evne til å eksperimentere, reflektere, analysere og vurdere ut fra pedagogiske, etiske og estetiske overveielser. Utviklingsprosjektet forutsetter en undersøkelsesprosess i god tid før praksisperioden begynner.

Fortellerpraksisen i muntlig fortelling 1 er egenpraksis, dvs. uten øvingslærer.

Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/- stedets lærere/ansatte, og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Arbeidskrav:

• Gjennomføring av fortellerpraksis.
• Åtte uformelle fortellerstunder i nærmiljøet.
• En rapport/logg fra de åtte fortellerstundene. Rapporten/loggen leses og kommenteres av faglærer.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen:

Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse:

• Ferdighetstrening i fortellerteknikk.
• Fortellerkvelder med gruppearbeid.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon.

Eksamen i emnet er todelt:

1. Individuell fordypningsoppgave

Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:

• Om besvarelsen gir svar på oppgavens ordlyd.
• I hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske.
• Om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform.

Vurderingen teller 40 prosent av sluttkarakteren. Eksamenen kan påklages.

2. Individuell vurdering av studenten i gruppeeksamen med etterfølgende muntlig høring

Det gis tre ukers forberedelsestid. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:

• Studentens dyktighet som forteller.
• Studentens evne til å kommunisere.
• Oppbygningen og helheten i fortellingen.
• Fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet.
• Studentens evne til å reflektere over sine valg.

Vurderingen av gruppeeksamen med muntlig høring teller 60 prosent av sluttkarakteren.

I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter.

De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål.

Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som muntlig/praktisk eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives fordypningsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal fordypningsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen.

Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid.

Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

1. Individuell fordypningsoppgave

Vurderes av intern sensor.

2. Individuell vurdering av studenten i gruppeeksamen med etterfølgende muntlig høring

Vurderes av intern og ekstern sensor.