YLTI1100 Vocational Tasks, processes and analysis, project and vocational subjects Course description

Emnet omfatter prosjektarbeid i forhold til profesjon og yrkesutøvelse, analyse av læreplaner og helhetlige yrkesoppgaver samt dokumentasjon av yrkesfaglig breddekompetanse.

Før eksamen kan avlegges må emne YLTI1000 være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• kan analysere læreplanene i ulike yrker på yrkesområdet og ha faglige forutsetninger til å kunne vurdere yrkenes praktiske og teoretiske kvalifikasjonsbehov
• kan beskrive og forklare en arbeidsprosess/produksjonsprosess i ulike yrker på yrkesområdet og kunne forankre opplæringen til helhetlige yrkesoppgaver
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv

Ferdighet

Studenten

• kan identifisere sentrale faglige felleselementer mellom yrker og arbeidsprosesser i yrkesområdet og kunne velge felleselementer i forhold til likheter og ulikheter mellom yrkene, og kunne bruke eksempler fra de ulike yrkene i opplæringen
• kan benytte prosjektarbeid som virkemiddel i profesjons- og yrkesopplæringen
• kan levere dokumentasjon i henhold til gjeldende regler for profesjons- og yrkesfaget

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere programområdets ulike yrkes særtrekk og behov for basiskompetanse, og ha praktisk og teoretisk breddekompetanse i basisfag som inngår i ulike yrkesutøvelser, som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring
• kan stimulere til personlig initiativ, legge til rette for og ha et reflektert forhold til betydningen av entreprenørskap i opplæringssammenheng

Arbeids- og undervisningsformer vil variere og velges ut fra kap. 6 med pedagogiske og/eller yrkesbasert forankring og begrunnelse.

Praksis

• Gjennomført og bestått 20 dagers pedagogisk praksis på VG1 eller VG2 i videregående skole.
• Gjennomført og bestått ti dagers breddepraksis innen programområdet
• Yrkespraksis kan i tillegg forskutteres ut fra individuell kompetanseutviklingsplan

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk og andre medietekster kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om språket med fokus på de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i nett- og papiraviser, radio, TV, og i sosiale medier. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper i tekstanalyse
• har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
• har kunnskap om språket innen ulike medieplattformer som radio, avis (nett og papir), TV, nett og sosiale medier og kjennskap til metoder for å analysere språkbruk.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
• kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
• kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
• kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
• kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å analysere problemstillinger knyttet til språket i journalistiske og tilgrensende tekster
• har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn

Undervisningen er fordelt på to fulle uker. Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i emnet som helhet. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra emnedeltakerne.

Detaljert undervisningsopplegg publiseres ved semesterstart

Gjennom arbeidskravene skal studentene lære seg å presentere og bruke teori og analysemetoder fra pensum. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Muntlig presentasjon av en pensumtekst

Arbeidskrav 2: Muntlig presentasjon av en analyseskisse

Arbeidskravene løses individuelt eller i grupper. En presentasjon bør vare i 10-20, minutter. Begge arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen en fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg for eksamen. Dersom et eller begge arbeidskravene ikke gjennomføres eller ikke blir godkjent, kan studenten levere en skriftlig versjon innen en avtalt frist.

Utover arbeidskravene er det ingen obligatorisk aktivitet.