YLSS1100 Vocational Tasks, processes and analysis, project and vocational subjects Course description

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• kan analysere læreplanene i ulike yrker på yrkesområdet og ha faglige forutsetninger til å kunne vurdere yrkenes praktiske og teoretiske kvalifikasjonsbehov
• kan beskrive og forklare en arbeidsprosess/produksjonsprosess i ulike yrker på yrkesområdet og kunne forankre opplæringen til helhetlige yrkesoppgaver
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv, og kjenne til forskings- og utviklingsarbeid med relevans for profesjonen og yrkesfaget

Ferdighet

Studenten:

• kan identifisere sentrale faglige felleselementer mellom yrker og arbeidsprosesser i yrkesområdet og kunne velge felleselementer i forhold til likheter og ulikheter mellom yrkene, og kunne bruke eksempler fra de ulike yrkene i opplæringen
• kan benytte prosjektarbeid som virkemiddel i profesjons- og yrkesopplæringen
• kan levere dokumentasjon i henhold til gjeldende regler for profesjons- og yrkesfaget

Generell kompetanse

Studenten:

• kan vurdere ulike særtrekk for yrkene i programområdet og behov for basiskompetanse, og ha praktisk og teoretisk breddekompetanse i basisfag som inngår i ulike yrkesutøvelser, som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring
• kan stimulere til personlig initiativ, legge til rette for og ha et reflektert forhold til betydningen av entreprenørskap i opplæringssammenheng

Emnet gir en innføring i hvordan en forbereder og planlegger forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign. Videre gir emnet en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Tema er: forskjellige typer design i kvalitative studier, forholdet mellom teori og empiri, hva forskerrollen innebærer og refleksjon over egen forforståelse. Metoder som belyses er observasjon, intervju (individuelle og gruppeintervju/fokusgrupper) og dokumentanalyse. Analyse og tolkning av data vektlegges. Studentene skal opparbeide inngående kunnskap om vurdering av troverdighet i kvalitativ forskning, gyldighet og pålitelighet, kritisk vurdering av forskningsresultater samt publisering og formidling av vitenskapelig kunnskap. Emnet MASYK/D4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode bør være gjennomført og bestått før emnestart her.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om forskningsprosessen og forskningsetiske utfordringer i kvalitative studier
• kan anvende kunnskap om planlegging og gjennomføring av kvalitative studier
• har avansert kunnskap om de mest anvendte analysemetodene i kvalitativ forskning
• har inngående kunnskap om styrker og svakheter ved kvalitative studier

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan forholde seg kritisk til tolkning av kvalitative data
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter
• kan presentere funn fra kvalitative studier på en systematisk måte

Generell kompetanse

Studenten

• kan presentere relevante problemstillinger for kvalitative design
• kan formidle kvalitative fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten
• kan kommunisere etiske betraktninger om formidling av helseforskning

Forelesning, gruppearbeid, seminar og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgave være godkjent:

Individuell utførelse av intervju med individuell presentasjon

• Utvikle en semi-strukturert intervjuguide basert på valgfri problemstilling og/eller forskningsspørsmål, gjennomføre et intervju, transkribere innholdet, og analysere og presentere hovedfunnene fra intervjuet.
• Presentasjonens varighet: ca. ti minutter.
• Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærer (ca. ti minutter).

Vurderingsform

Individuell hjemmeeksamen over tre dager.

Omfang: 3000 ord (+/- ti prosent).

Vurderingsuttrykk

Bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.

Sensorordning

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på 20 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Pensumliste

Obligatorisk litteratur

Til sammen ca. 500 sider.

Debesay, J., Nåden, D. & Slettebø, Å. (2008). How do we close the hermeneutic circle? A Gadamerian approach to justification in interpretation in qualitative studies. Nursing inquiry, 15 (1), 57-66. Hentet frahttp://search.ebscohost.com.ezproxy.hioa.no/login.aspx?direct=true&db=c8h&AN=105870251&site=ehost-live (9 s.)

Ellingsen, S. & Drageset, S. (2008). Kvalitativ tilnærming i sykepleieforskning: En introduksjon og oversikt.Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 10 (3), 23-39. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/273570 (16 s.)

Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 3, 5, 6 og 12] (81 s.)

Graneheim, U. H. & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24 (2), 105-112. doi: 10.1016/j.nedt.2003.10.001 (7 s.) Fulltekst av Graneheim & Lundman

Heggestad, A. K. T., Nortvedt, P. & Slettebø, Å. (2013). The importance of moral sensitivity when including persons with dementia in qualitative research. Nursing Ethics , 20 (1), 30-40. doi:10.1177/0969733012455564 (11 s.) Fulltekst av Heggestad, Nortvedt & Slettebø

Knutsen, R. I. (2015). A discursive look at large bodies: Implications for discursive approaches in nursing and health research. Advances in Nursing Science, 38 (1), 45-54. doi: 10.1097/ANS.0000000000000060 (9 s.)Fulltekst av Knutsen 2015

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 9, 11, 13, 14, 16 og 17] (116 s.)

Lindseth, A. & Norberg, A. (2004). A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 18 (2), 145-153. Hentet frahttp://search.ebscohost.com.ezproxy.hioa.no/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=13125436&site=ehost-live (8 s.)

Malterud, K. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: Forutsetninger, muligheter og begrensninger.Tidsskrift for den Norske Lægeforeningen, 122 (25), 2468-2472. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/article/618649 (4 s.)

Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 1-15] (97 s.)

Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 40 (8), 795-805. doi: 10.1177/1403494812465030 (9 s.) Fulltekst av Malterud 2012

Moe, A., Tronvoll, I. M. & Gjeitnes, K. (2014). A reflective approach in practice research. Nordic Social Work Research , 4 (Suppl. 1), 14-25. doi:10.1080/2156857X.2014.982157 (11 s.) Fulltekst av Moe, Tronvoll & Gjeitnes

Nortvedt, P. & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon: Filosofi og vitenskapsteori for helsefag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3 og 6] (37 s.)

Ollerenshaw, J. A. & Creswell, J. W. (2002). Narrative Research: A Comparison of Two Restorying Data Analysis Approaches. Qualitative Inquiry, 8 (3), 329-347. doi: 10.1177/10778004008003008 (18 s.)

Richards, H. M. & Schwartz, L. J. (2002). Ethics of qualitative research: Are there special issues for health services research? Family Practice, 19 (2), 135-139. doi: 10.1093/fampra/19.2.135 (4 s.) Fulltekst av Richards & Schwartz

Ruyter, K. W. (2003). Det informerte samtykke i medisinsk forsking. I K. W. Ruyter (Red.), Forskningsetikk: Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 109-132). Oslo: Gyldendal akademisk. (23 s.)

Tjora, A. H. (2012). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 3 og 5] (28 s.)

Selvvalgt litteratur

Til sammen ca. 200 sider.

Studenten velger selv aktuell litteratur som kan belyse tema for og utforming av arbeidskravet, samt eget masteroppgaveprosjekt.

Anbefalt tilleggslitteratur

Bratberg, Ø. (2014). Tekstanalyse for samfunnsvitere . Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Carey, M. A. & Smith, M. W. (1994). Capturing the Group Effect in Focus Groups: A Special Concern in Analysis. Qualitative Health Research, 4 (1), 123-127. doi: 10.1177/104973239400400108 Fulltekst av Carey & Smith

Creswell, J. W. (2013). Five Qualitative Approaches to Inquiry (3. utgave). Los Angeles: Sage. [Kap. 4]

Farbrot, A. (2013). Forskningskommunikasjon: Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap.1-6, 8 og 10]

Finlay, L. (2003). Through the looking glass: Intersubjectivity and hermeneutic reflection. I L. Finlay, & B. Gough (Red.), Reflexivity: a practical guide for researchers in health and social sciences (s. 105-119). Oxford: Blackwell Science. (14 s.)

Halkier, B. & Gjerpe, K. (2010). Fokusgrupper . Oslo: Gyldendal akademisk.

Hilden, P. K. & Middelthon, A.-L. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning - Et etnografisk perspektiv.Tidsskrift for Den norske legeforening , 122 (25), 2473-2476.

Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: En innføring (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.

Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag . Oslo: Universitetsforlaget.

Morgan, D. L. (1997). Focus groups as qualitative research (2. utgave). Thousand Oaks: Sage Publications.

Morgan, D. L. (2010). Reconsidering the role of interaction in analyzing and reporting focus groups.Qualitative Health Research, 20 (5), 718-722. doi: 10.1177/1049732310364627 Fulltekst av Morgan 2010

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice(10. utgave). Philadelphia: Wolters Kluwer. [Kap. 25]

Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utgave). Bergen: Fagbokforlaget.

Tjora, A. H. (2012). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (2. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk.

(Pensumliste ajour: 31.08.16 Biblioteket P32/MN)