YLRM3030 Research-based vocational and methodological in depth studies - Research methods and Vocational specialization Course description

Begynneropplæring

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. September 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1. - 7.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Begynneropplæring på syklus 2 krever fullført 60 studiepoeng i enten norsk eller matematikk på syklus I.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Begynneropplæring (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Begynneropplæring 1, Begynneropplæring 2 og Begynneropplæring 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag elller begynneropplæring uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonaleretningslinjer.

Fordypningen i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon. Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Ledelse av undervisnings- og læringsprosesser i begynneropplæringen stiller krav til at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere. Her vil alder, kjønn, sosial og språklig bakgrunn være variabler. Forskning om overgang fra barnehage til skole poengterer betydningen av at lærere kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas læringsprosesser situeres i noe som er kjent.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Kunnskap om den praktiserende lærers daglige arbeid med begynneropplæringen i skolen er representert i pensum. Gjennom dette møtet med klasseromsforskning får studentene innsikt i forskningens betydning for læreres praksis, og i hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis.

Utvikling av endringskompetanse

Samfunnsutviklingen og stadig skiftende læreplaner stiller krav til lærerens evne til selvstendig tenkning og endringskompetanse. Gjennom læreplananalyse og læremiddelanalyse vil studentene kunne bidra til utviklingsarbeid og nytekning i skolen.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Begynneropplæring som masterfag er et flerfaglig studium der et helhetlig perspektiv på undervisningen av de yngste elevene vektlegges. Elevmangfoldet og barns ulike forutsetninger ved skolestart og de første årene i grunnskolen krever lærere som har utvidet kunnskap om ulike måter å lede klasser og elevgruppe på.

Internasjonale perspektiver

Pensum i faget er på engelsk og skandinaviske språk. Artiklene i alle tre emner gir studentene innsikt i forskjellige tilnærminger til begynneropplæringen i Norge og internasjonalt, men også forskning som betrakter kritisk eksisterende praksiser. Det kan være mulig å delta på studietur/ekskursjon til en av høgskolens internasjonale samarbeidspartnere for å få innblikk i et annet lands begynneropplæring.

Praksistilknytning

Studiet ivaretar en tett tilknytning til begynneropplæringspraksis gjennom pensumartikler, oppgaver knyttet til studentenes egne praksisperioder og erfaringsdeling i seminargrupper.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnene vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Til de ulike emnene knytter det seg oppgaver om observasjon og undervisning i praksisfeltet, skriftlige oppgaver og muntlige seminarinnlegg. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger både ved skriftlige og muntlige arbeidskrav.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og praksisplanen. Arbeidskrav knyttet til praksis er beskrevet under de enkelte emnene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om tilstedeværelse i enkelte seminartimer i forbindelse med muntlige arbeidskrav. Dette er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Begynneropplæring. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Emnene YLRM1000, YLRM1100, YLRM1200, YLRM2000, YLRM2100, YLRM2200, YLRM2300, YLRM2400 og YLRM2500 skal være gjennomført og bestått før studentene kan meldes opp til eksamen. Dersom utvekslingsstudenter deltar i dette emnet gjelder ikke forkunnskapskravet

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Studenten:

• kjenner nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området (K5)
• kjenner gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen (K1)
• kjenner yrkesopplæring og yrkesutøvelse i et historisk og kulturelt perspektiv (K3)

Ferdigheter

Studenten:

• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til forskningsmetode, utviklingsarbeid og fordypning i eget fagområde (F4)
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnende valg og gjennomføre systematisk forskningsbasert pedagogisk utviklingsarbeid og yrkesfaglig fordypning innen eget fagområde (F6)

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i relevante og forskningsetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1/G2)
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i arbeidet med forskning og utviklingsarbeid innenfor yrkesopplæring- og utdanningsfeltet (G3)

kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i arbeidet med yrkesfaglig fordypning innen eget fagområde for å møte fremtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv (G3)

Emnet består av følgende temaer:

• individuelt valg av faglitteratur knyttet til hvordan datainnsamling, analyse og presentasjon av resultater kan gjennomføres på en pålitelig måte gjennom kvalitative og kvantitative forskningsmetoder
• forskningsetikk
• individuelt valg av yrkesteoretisk faglitteratur knyttet til eget fag-/svennebrevområde

Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og er forelesning, gruppearbeid, caseoppgaver, innsamling og presentasjon av faglitteratur og individuell veiledning i forbindelse med utvikling av litteraturliste til muntlig eksamen.

Studentene skal

• skrive og levere veiledningsdokumenter etter retningslinjer gitt av faglærer før avtalt obligatorisk veiledning. Veiledningsdokumentene er utkast og skal vise studentenes problemstillinger, valg av litteratur og oppbygging av den muntlige eksamenspresentasjonen. Det er ikke krav til eksplisitt omfang, men innholdet i innleveringene må gi mulighet for effektiv veiledning
• Endelig litteraturliste som godkjennes av fagansvarlig etter dialog med studentene. Det beregnes 60 sider litteratur per studiepoeng

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere en ganger.

Krav til deltakelse:

• jamfør begrunnelsen i programplanens kapittel om arbeidskrav stilles det krav til minst 80 % deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av faglærer.

• Studenter som dokumenterer deltakelse, praksis, kurs, bedriftsbesøk eller yrkesopplæring i andre land er fritatt for kravet til deltakelse, etter avtale med faglærer.

Praksis

Studentene skal gjennomføre 10 dagers yrkespraksis knyttet til fordypning i eget fagområde. Gjennomføring av yrkespraksis beskrives i programplanen under Studiets arbeids- og undervisningsformer, Praksisopplæring.

Individuell muntlig eksamen med varighet på 30-35 minutter.

Ny og utsatt eksamen

• ny og utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen
• studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb

Til den muntlige eksamenspresentasjonen kan studentene bringe med et notatark etter retningslinjer gitt av fagansvalrlig

Eksamen vurderes etter gradert skala med A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.