YLRM2400 Quality and safe food production Course description

Trygg mat til befolkningen er et av de viktigste myndighetskravene til RM bransjene. For alle elever fra 8. - 13. trinn er systemer, rutiner og teorier om tryggmat og kvalitetssikring uttrykte målsetninger i fag- og læreplaner. Det legges derfor vekt på at yrkesfaglæreren i restaurant og matfag tilegner seg god kompetanse på dette området innenfor bredden av bransjen.

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om gjeldene lovverk og de styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen knyttet opp mot trygg mat og kvalitetssikring (K1)
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid innen trygg mat og kvalitetssikring som har relevans for lærerprofesjonen innenfor restaurant og matfag, og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet (K7)

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper i arbeidet med kvalitetssikring og sikre trygg mat til befolkningen (F1)
• behersker relevante kvalitetssikringsprosesser, -verktøy, -teknikker og uttrykksformer innen trygg matproduksjon, kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning (F6)
• kan bruke og henvise til relevante faglitteratur og forskningsresultater innen kvalitetssikring og trygg matproduksjon for å treffe begrunnede kritiske valg og gjennomføre systematisk kvalitetssikringsarbeid (F5+F7)

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i relevante faglige og yrkesdidaktiske problemstillinger innen kvalitetssikring og trygg matproduksjon og kan formidle dette skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1)
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring innen kvalitetssikring og trygg matproduksjon (G2)
• kan bygge gode relasjoner til samarbeide med bedrifter og aktuelle samarbeidspartnere i arbeidet med kvalitetssikring og trygg matproduksjon (G7)

Praksis er et valgfritt emne i 6. semester.

Som en forberedelse til arbeidslivet skal studenten i emnet gjennomføre praksis i en virksomhet/institusjon innenfor medieproduksjon/formidlingsarbeid, informasjon/kommunikasjon eller opplæring/ utviklingsarbeid for å gjøre seg kjent med og få praktisk erfaring i et mediefaglig yrke. Praksisen skal gi studenten mulighet til å bygge opp et kontaktnett innen bransjen. Studenten skaffer selv praksisplass. Praksisstedet skal godkjennes og kvalitetssikres av fagstaben.

Studenten skal utføre selvstendige arbeidsoppgaver som det er vanlig at mediearbeidere har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte og ligge innenfor det mediefaglige arbeidsområdet. Studenten skal produsere et eget (egne) mediefaglig arbeid eller ta del i produksjonsprosessen av et slikt arbeid i løpet av praksisoppholdet.

Praksisen skal normalt være 9 uker fulltidsarbeid.

Praksis

Studentene gjennomfører 10 dager yrkesfaglig praksisopplæring. Gjennomføring av yrkespraksis beskrives i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer, Praksisopplæring.

Arbeidskrav

• Det er ikke arbeidskrav knyttet til dette emnet

Krav til deltakelse

• jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80 % deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av høgskolen.

Ingen forkunnskapskrav.

Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver skal planlegges av veileder og student i fellesskap. Veileder skal følge studenten i hennes/hans læreprosess og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Student og praksisveileder har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Veileder skal skrive en kommentar med helhetsvurdering av studentens praksisopphold etter avsluttet praksis.

Studentens arbeidstid fastsettes ut fra den arbeidstid som gjelder på det aktuelle arbeidssted. Det gjøres i samråd med praksissted.

For hver student oppnevnes en praksisveileder på praksisstedet. Veiledningen er ikke lønnet.

Det oppnevnes en fagansvarlig i emnet som studenten kan kontakte ved behov.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet.