YLHOH1000 Health and social care professions and the role of the teacher Course description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har bred kunnskap om sammenhengen mellom anatomi/fysiologi, kosthold, fysisk aktivitet og helse
• har kunnskap om de ulike matvaregruppenes betydning i kostholdet
• har kunnskap om matens og måltidets rolle i et sosialt og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om ulike sykdommer knyttet til fysisk aktivitet, mat og kosthold for ulike befolkningsgrupper
• har kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet for ulike befolkningsgrupper
• har kunnskap om mathygiene
• har kunnskap om metoder som egner seg i opplæring i temaer innenfor emnet
• har kunnskap om ulike former for vurdering

Ferdigheter

Studenten:

• kan gi anbefalinger, veilede og tilrettelegge for et sunt kosthold og fysisk aktivitet for ulike målgrupper
• kan lage trygg, bærekraftig og ernæringsmessig sunn mat
• kan bruke måltidet som arena for kommunikasjon og samhandling
• kunne vurdere hvordan mat og måltider kan bidra til å utvikle identitet, smak, toleranse og danning
• kan bruke varierte undervisningsmetoder og gi tilbakemelding og vurdering som fremmer læring
• kan ta i bruk ulike helsefremmende aktiviteter

Generell kompetanse

Studenten:

• kan planlegge, organisere og gjennomføre praktisk undervisning i kosthold og fysisk aktivitet, tilpasset ulike grupper og med henblikk på å ivareta religiøse, kulturelle, sosiale og etiske hensyn
• kan anvende faglig kunnskap til planlegging av måltider og til praktisk matlaging
• kan vurdere, og være kritisk til reklame og informasjon fra media, basert på råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet fra helsemyndigheter
• kan forklare hvordan mat og måltider inngår i identitetsutvikling og sosialisering
• har kunnskap om relevant forbrukerpolitikk og kulturelle og sosiale faktorer som påvirker mat- og måltidsmønster
• kan drøfte særskilte utfordringer knyttet til undervisning og opplæring i kosthold og fysisk aktivitet
• kan drøfte utviklingen innen kosthold og fysisk aktivitet i et historisk, kulturelt, økonomisk og globalt perspektiv

I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som dialogbasert undervisning, forelesninger, erfaringsdeling, prosessuell undervisning, individuelt arbeid, gruppeprosesser og gruppearbeid, praktisk undervisning.

Gradert skala A-F

Praksis

• pedagogisk praksisperiode 3, 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet
• 10 dager yrkesfaglig praksis

Arbeidskrav

• Gruppebasert praktisk gjennomføring av undervisningsopplegg (90 minutter) innen temaet mat og helse, med vedlagt undervisningsplan. Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer.
• Individuell skriftlig oppgave knyttet til fysisk aktivitet og matens rolle i et etisk, kulturelt og sosialt perspektiv. Omfang 1600 ord (+/- 10 %) + litteraturliste og evt. vedlegg.
• Muntlig rapport knyttet til pedagogisk praksis på ungdomstrinnet med fokus på vurdering og undervisningsmetoder. Omfang: ca 10 minutter

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere én gang. Ved manglende gjennomføring av praktisk undervisningsopplegg og deltakelse i gruppearbeid kan kompensasjon avtales med faglærer.

Praktisk eksamen i grupper à 3-4 studenter, varighet 30 minutter; med justerende individuell muntlig høring, varighet inntil 10 minutter per student. Karakteren kan justeres opp eller ned med 1 karakter. Studentene får endelig karakter på eksamen etter at alle i gruppa har gjennomført muntlig høring.

Ny og utsatt eksamen

• Ved stryk (F) på praktisk gruppeeksamen kan studentene ikke ta den muntlige delen av eksamen, og ny/utsatt eksamen gjennomføres som en 3 dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen, omfang: 1200 (+/-10 %) + litteraturliste og evt. vedlegg. Ved ny og utsatt eksamen gjennomføres ikke muntlig som ved ordinær eksamen.
• Ved stryk på kun individuell muntlig eksamen, vil studenten måtte gjennomføre ny og utsatt eksamen som en 3 dagers skriftlig hjemmeeksamen, omfang: 1200 (+/-10 %) + litteraturliste og evt. vedlegg. Den 3 dagers skriftlige hjemmeeksamenen vil være justerende med en karakter opp eller ned i forhold til den praktiske gruppeeksamenen.
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 4 timer.

Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer eksamensordning og studiekvalitet og skriver tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert 3. år.

Ny og utsatt eksamen

• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Hjelpemidler til eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Pensumliste

Bjørndal, C. R. P. (2011). Det vurderende øyet: Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [s. 5-148 (143 sider)]

Bjørndal, K. (2014). Digital dømmekraft. I E. K. Høihilder, & L. G. Lingås (Red.), Pedagogikk 8.-13. trinn: Profesjonsutdanning av lærere (s. 323-336). Oslo: Gyldendal akademisk.

Dahlback, J., Haaland, G., Hansen, K. H. & Rokkones, K. (2014). Yrkesdidaktikk for motivasjon og yrkesrelevans. I E. K. Høihilder, & L. G. Lingås (Red.), Pedagogikk 8.-13. trinn: Profesjonsutdanning av lærere (s. 339-352). Oslo: Gyldendal akademisk.

Dybvik, E. (2014). Frafallsproblematikken i videregående opplæring. I E. K. Høihilder, & L. G. Lingås (Red.),Pedagogikk 8.-13. trinn: Profesjonsutdanning av lærere (s. 55-68). Oslo: Gyldendal akademisk.

Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære: Skriving i høyere utdanning (2. utg.). Oslo: Abstrakt. [Kap. 1-10 (200 sider)]

Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 4 og 16 (45 sider)]

Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges?: Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor: Skrevet mot LK06: Læreplan for kunnskapsløftet (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1-4 ]

Grasaas, K. K., Stordalen, J. & Sjursen, M. (2014). Helsefagskolen: Etikk og kommunikasjon . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [s. 11-108]

Haaland, G. & Nilsen, S. E. (2013). Læring gjennom praksis: Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen: En grunnbok i yrkesdidaktikk . Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. [Kap. 3-6 og 9 (43 sider)]

Halland, G. O. (2005). Læreren som leder: Perspektiver og praksis for kontaktlærer og faglærer . Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1-4, 6-8 og 10 (111 sider)]

Halvorsen, K., Stjernø, S. & Øverbye, E. (2013). Innføring i helse- og sosialpolitikk (5. utg.). Oslo: Universitetsforl. [Kap. 1-2 (41 sider)]

Hopfenbeck, T. N. (2006). What did you learn in school today? En praktisk tilnærming for å fremme elevenes bruk av læringsstrategier. I R. Andreassen, A. Turmo, & E. Elstad (Red.), Læringsstrategier: Søkelys på lærernes praksis (s. 55-67). Oslo: Universitetsforl. [12 sider]

Høst, H. (2004). Kontinuitet og endring i pleie- og omsorgsutdanningene: En studie av utviklingen innenfor utdanningene til hjelpepleier og omsorgsarbeider . Bergen: Rokkansenteret. [Kap. 2 (11 sider). Legges ut på Fronter]

Lingås, L. G. (2011). Over andres dørstokk: Yrkesetikk i arbeid hjemme hos klienter og pasienter (4. utg.). Oslo: Kommuneforl. [s. 9-87]

Lingås, L. G. (2014). Med blikk for etikk og danning. I E. K. Høihilder, & L. G. Lingås (Red.), Pedagogikk 8.-13. trinn: Profesjonsutdanning av lærere (s. 70-86). Oslo: Gyldendal akademisk.

Mikkelsen, R. (2014). Læreplanhistorikk og læreplanforståelse. I E. K. Høihilder, & L. G. Lingås (Red.),Pedagogikk 8.-13. trinn: Profesjonsutdanning av lærere (s. 39-53). Oslo: Gyldendal akademisk.

Nilssen, V. L. & Klemp, T. (2014). Lærerstudenten i møtet mellom teori og praksis . Oslo: Universitetforl. [Kap. 1, 2, 3 og 6 (89 sider)]

Nordby, H. (2012). Etiske dilemmaer i helse- og omsorgsarbeid . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1-7 (152 sider)]

NOU 2008: 18. (2008). Fagopplæring for framtida . Hentet frahttp://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2008/nou-2008-18.html?id=531933 [s. 11-116 (105 sider)]

Strømfors, G. & Edland-Gryt, M. (2013). Jeg visste ikke at jeg kunne så mye: Praksisrefleksjon på arbeidsplassen . Oslo: Gyldendal akademisk. [s. 21-32 (11 sider). Legges ut på Fronter]

Sylte, A. L. (2016). Profesjonspedagogikk: Profesjonsretting/yrkesretting av pedagogikk og didaktikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3, 4, 8 og 10]

Syse, H. (2005). Veier til et godt liv: Filosofiske tanker om hverdagslivets etikk . Oslo: Aschehoug. [s. 149-162]

Traavik, H. (2009). Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I H. Traavik, O. Hallås, & A. Ørvig (Red.), Grunnleggende ferdigheter i alle fag (s. 18-31). Oslo: Universitetsforl. [Legges ut på Fronter]

Utdanningsdirektoratet. (2006). Kunnskapsløftet . Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/

(Pensumliste ajour: 23.06.2016. Gjennomgått av Biblioteket, Kjeller, APA-stil)