YFHO1200 Vocational core elements and leadership of learning processes Course description

Emnet omhandler folkehelse, livsmestring og grunnleggende forhold knyttet til læreryrkets og helse- og oppvekstyrkenes relasjonelle karakter. Det legges spesielt vekt på kommunikasjon med og samhandling mellom mennesker med ulik bakgrunn, og i ulike roller, aldre og livssituasjoner. Omsorg og omsorgens særtrekk står sentralt. Med utgangspunkt i en bred samfunnsmessig, historisk og global kontekst, relateres dagens helse- og omsorgsutfordringer til yrkesutøvelsen innen de enkelte helse- og oppvekstyrkene. Ulike innfallsvinkler til forebyggende helsearbeid blir vektlagt. Læreplananalyse og undervisningsplanlegging står sentralt, og emnets innhold knyttes spesielt til arbeid med verdigrunnlaget i opplæringens overordnede del.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har bred kunnskap om forebyggende helsearbeid; kan se dagens helseutfordringer i et samfunnsmessig, historisk, globalt og økologisk bærekraftig perspektiv, og relatere dem til ulike helse- og oppvekstyrker
• Har kunnskap om omsorg, og om omsorgsbehovet til ulike brukergrupper innen helse- og oppvekstyrker
• Har kunnskap om ulike kommunikasjons- og samhandlingsformer innen helse- og oppvekstyrker og læreryrket

• Har kunnskap om læring og forutsetninger for læring

Ferdigheter

Studenten

• Kan analysere læreplaner og planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere egen undervisningspraksis, med vekt på undervisningsplanlegging
• Kan lede læringsprosesser og anvende kunnskap om kommunikasjon og konfliktløsning til å skape et konstruktivt læringsmiljø og gode samarbeidsforhold
• Kan kommunisere og samhandle med elever, kolleger og ulike samarbeidspartnere
• Kan benytte egnede undervisningsmetoder og veiledningstrategier tilpasset ulike situasjoner og målgrupper
• Kan analysere kompetansebehovet når det gjelder digital kompetanse, omsorgsutøvelse og forebyggende helsearbeid i ulike helse- og oppvekstyrker

Generell kompetanse

Studenten

• Kan identifisere og drøfte ulike faktorer som kan fremme helse og forebygge sykdom og helseskade, og kan relatere helseforhold til kulturelle, verdimessige og ideologiske strømninger
• Har innsikt i helse- og oppvekstyrkenes kjerneelementer og verdigrunnlag, og kan forankre opplæringen i disse
• Kan legge til rette, og drøfte betingelsene for en relevant og helhetlig yrkesopplæring
• Kan relatere eget lærerarbeid til skolens verdigrunnlag, og arbeide aktivt for å fremme dette

Etter fullført emne har studentene følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
• har kunnskap om matvarer, bearbeiding av mat og kjøkkenhygiene.
• har kunnskap om hva som kan fremme matdannelse og helsefremmende , bærekraftig og etisk matforbruk.
• har kunnskap om kulturelle variasjoner i mat og måltider og også i et flerkulturelt perspektiv.
• har kunnskap om viktige kostholdsutfordringer hos barn og unge og hvordan skolen kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold.
• har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse med fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og elevers ulike behov og grunngi faglige og didaktiske valg
• kan anvende ulike matlagingsmetoder til å lage mat med fokus på helse, kulturelt mangfold og bærekraftig forbruk
• kan lage trygg mat og redusere matsvinn og smitte gjennom mat
• kan bruke digitale verktøy og medier i undervisningen
• kan kritisk vurdere kostholdsinnformasjon og undervisningsmateriellopp mot eksisterende forskning
• kan bruke faggrep og finne fram til, anvende og vurdere forskningsbasert kunnskap med relevans for faget mat og helse
• kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner (gjelder 1.-7. trinn)
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene (gjelder 5.-10. trinn)
• kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

Generell kompetanse

Studenten

• kan se faget mat og helse i et samfunnsaktuelt perspektiv og forstå hvordan faget kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i faget
• kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som lærer i mat og helse og har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger
• kan anvende faget mat og helse som læringsmiljø og danningsarena
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse med fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og elevers ulike behov og begrunne faglige og didaktiske valg
• kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis

kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger

Mat og helse 1 er bygget opp rundt praktisk og teoretisk arbeid knyttet til temaene. Fagstoff tilrettelegges, presenteres og arbeides med også i form av forelesninger, praktiske leksjoner, gruppearbeid og selvstudier (både praktisk og teoretisk).

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 % deltakelse på følgende aktiviteter: Innføringer, øvelser, veiledning og framlegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Da arbeidskravene omfatter både innlevering og deltakelse i gruppebaserte aktiviteter, skiller oversikten kravene i to kategorier. Nærmere spesifikasjon finnes i undervisningsplan. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i mat og helse avlegges:

Arbeidskrav med krav til innlevering:

1. Individuell kostberegningsoppgave (kostholdsplanleggeren.no). Formålet med arbeidskravet er å øke studentenes forståelse av kostberegning og vurdering av næringsstoffer (1200 ord +/- 10 %, figurer og tabeller kommer i tillegg).
2. Fagoppgave i gruppe som består av en faglig og en didaktisk del. Omfanget blir avgjort ut fra gruppestørrelse (2500 ord +/- 10 % per student).
3. Årsplan. Gruppeoppgave hvor studentene skal lage årsplan for valgt klasse innen 1-7. trinn (totalt for hele gruppen: 1200 ord +/- 10 %, tabell kommer i tillegg).

Arbeidskrav med krav til innlevering og deltakelse:

1. Ledet praktisk leksjon av studenter (gruppearbeid) med ulike oppgitte temaer: Didaktisk opplegg og budsjett leveres 1 uke før leksjonen. Hensikten er å lage et metodisk undervisningsopplegg for medstudenter med forevisning (praktisk tilberedning av en rett) over et fastsatt emne. (Forberedelse og 4 timers gjennomføring).
2. Frokost, skolemat og borddekking. Arbeidskravet er et gruppearbeid hvor studentens skal gjennomføre et didaktisk opplegg. Budsjett og didaktisk plan for arbeidet leveres 1 uke før leksjonen. Hensikten er å lage et metodisk undervisningsopplegg for medstudenter med studentforevisning over et fastsatt emne. (Forberedelse og 4 timers gjennomføring).
3. Framlegg om pedagogisk programvare i faget som gjennomføres i teoretisk leksjon. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal få erfaring med å vurdere digitale ressurser ut fra et kildekritisk vinkling. (20 minutter per gruppe). Skriftlig oppgave er knyttet til fremlegget (800 ord).
4. Mat og forbruk. Hensikten med arbeidskravet er å følge et produkt fra produksjon til butikk og vurdere priser i ulike butikker og vurdere merking av matvarer. Studentene skal i tillegg i grupper tilberede to retter til en lav fastsatt pris, og levere en skriftlig gruppeoppgave om temaet (totalt for hele gruppen: 800 ord +/- 10 %).

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Se under Vurdering/eksamen.

Individuell skriftleg eksamen under tilsyn, fire timar. Målform: Bokmål.

Ny/utsett eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.

Bokmålsordbok og/eller bokmålsordliste.