EPN-V2

VU-SMP Infant Education (0-3 Years), Postgraduate Course Course description

Course name in Norwegian
Småbarnspedagogikk, pedagogisk arbeid med barn under 3 år, videreutdanning.
Study programme
Educational Theory for Preschool
Educational Theory for Preschool, campus Sandvika
Educational Theory for Preschool
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2018/2019
Course history

Introduction

Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) er en videreutdanning og inngår som del av tilleggsutdanningen i barnehagepedagogikk (30 + 30 studiepoeng). Tilleggsutdanningen i barnehagepedagogikk har et omfang på til sammen 60 studiepoeng og består av følgende emner:

  • Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng).
  • Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng).

Rekkefølgen av studieenhetene er likegyldig. Videreutdanningen i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng) gir personer med annen treårig pedagogisk utdannelse enn barnehagelærer, kompetanse som er likeverdig med barnehagelærerutdanningen.

Betegnelsen barnehagepedagogikk brukes både om studieenheten barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) og om videreutdanning i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng). Ansatte i barnehage som har relevant treårig pedagogisk utdannelse og som skal kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen, må ta begge studieenhetene, både barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under tre år.

Studiet er nett- og samlingsbasert og går over to semestre med eksamen i siste semester.

Studiet skal gi kompetanse på de mest aktuelle områdene knyttet til arbeid i barnehagen. Gjennom studiet får studentene oppdatert kunnskap i sentrale fagområder som samsvarer med rammeplan for barnehagen.

Emneplanen er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan for fordypningsenhet i småbarnspedagogikk. Pedagogisk arbeid med barn under 3 år , godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september 1997 og Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Studiet i småbarnspedagogikk er spesielt rettet mot arbeid med de yngste barna i barnehager. Studiet vektlegger kunnskaper om små barns utvikling og læring, samt innlevelse i barns behov og opplevelser. Kvaliteten på samspillet med voksne er viktig for barns utvikling. I studiet vil derfor kunnskap om disse perspektivene være sentrale. Trygghet, tilknytning, nærhet, varme, anerkjennelse og oppmuntring i hverdagen er nøkkelfaktorer for å gi barn gode utviklingsmuligheter. Små barn har tidlig glede av å være sammen og er i stand til å opprette sosiale relasjoner med hverandre. Barnehagen må gi barna tid og muligheter til å utvikle samvær og lek med jevnaldrende gjennom voksen støtte, fysisk tilrettelegging og planlegging av hverdagen.

Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk, kommunikasjon og barns medvirkning, samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold. I studiet rettes fokus mot ulike gruppeorganiseringer og barnehagetilbud for små barn som utvidede søskengrupper og familiebarnehager.

Required preliminary courses

Ingen forkunnskapskrav

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

  • økt kunnskap og forståelse for den sentrale betydning samspillet med voksne og med andre barn har for barns utvikling og læring
  • utvidet sine kunnskaper om hvordan de yngste barna tilegner seg sosial handlingsdyktighet, språk og evne til kommunikasjon
  • økt kunnskap om og styrket sin innlevelse i rollen som leder, oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler for små barn
  • økt kunnskap om mangfold i foreldresamarbeid, foreldremedvirkning, og om betydningen av samfunnsforhold for småbarnsfamilier i storbyen

Ferdigheter

Studenten viser

  • evne til innlevelse i små barns væremåter, uttrykksformer og opplevelse
  • bevissthet om egen væremåtes betydning for barns trivsel og selvoppfatning
  • økt kunnskap om og reflekterte erfaringer med arbeid med faginnhold i grupper med barn opp til tre år

Generell kompetanse

Studenten har

  • videreutviklet sin veiledningskompetanse med fokus på samspill og arbeid med de minste barna
  • økt sin kompetanse innen ledelse, planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike barnehagetilbud for små barn
  • økt kunnskap og viser evner til å skape og lede gode tilbud for små barn som er i samsvar med lov og forskrift

Content

Innholdet i videreutdanningen består av fem hovedtemaer. Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med spesielle behov belyses innenfor de ulike temaene.

1. Sosialt samspill, utvikling og læring

I dette hovedtemaet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper om små barns utvikling og relasjoner.

  • Barns utvikling de tre første leveår.
  • Relasjoner mellom voksne og barn.
  • Jevnaldringsrelasjoner.
  • Språk, kommunikasjonsevne og sosial handlingsdyktighet.
  • Tilknytningsteori relatert til arbeid i barnehager.
  • Individuelle forskjeller.

2. Lek, kultur og hverdagsaktiviteter

Dette hovedtemaet legger vekt på barnehagens innhold for små barn både når det gjelder kultur og hverdagsaktiviteter. Fokus på små barns lek og små barn som kulturskapere.

  • Voksnes betydninger i lek.
  • Kulturformidling og estetiske aktiviteter med små barn.
  • Hverdagsaktiviteter og faginnhold.
  • Organisering av barnehagedagen.
  • Fysisk miljø, lekemateriell og lekemiljø.

3. De voksnes roller

I dette hovedtemaet skal studentene tilegne seg kompetanse som samarbeidspartnere, personalledere og pedagogisk ledere.

  • Ledelse, veiledning og utvikling av kompetanse i personalet.
  • Foreldresamarbeid.
  • Observasjon av samspill.
  • Planlegging, tilrettelegging og vurdering av arbeid med små barn i barnehage.

4. De yngste barna i samfunnet og storbyen

I dette hovedtemaet skal studentene tilegne seg innsikt i familiers og små barns vilkår i samfunnet.

  • Familien og små barns plass i samfunnet.
  • Tiltak for små barn og småbarnsfamilier.
  • Offentlig og politisk debatt som angår vilkårene for små barn og deres familier.
  • Små barns medvirkning i barnehagen.
  • Små barn og etikk.

5. Ulike barnehageformer

I dette hovedtemaet skal studentene få kunnskaper om ulike måter å organisere barnehagetilbud for små barn.

  • Ulike barnehagetilbud for små barn.
  • Tilrettelegging for små barn i ulike gruppetyper og barnehageformer.

Teaching and learning methods

Arbeidsformer

Emnet består av varierte arbeids- og undervisningsformer, individuelt og i gruppe. Arbeid med litteratur og refleksjoner individuelt og sammen med medstudenter og lærere både i skriftlige og muntlige arbeider. Integrering av teori og praksis skal skje gjennom arbeid i barnehage, fortrinnsvis på småbarnsavdeling/ i utvidet søskengruppe. Studiet er i stor grad basert på læring sammen med andre, også når det gjelder nettbaserte læringsaktiviteter. Studentene må basere sitt arbeid hovedsakelig på egeninnsats og selvstudium.

Praksis

Det er ingen formelle krav til praksisopplæring i videreutdanningsstudiet. Det forutsettes imidlertid at studentene er i arbeid i barnehage og har tilgang til en småbarnsavdeling/utvidet søskengruppe. Dette for at den enkelte student skal kunne observere samspill mellom voksne og små barn, gjøre egne erfaringer med små barn, samt observere samspillet mellom barna. Et større gruppebasert arbeidskrav er basert på observasjon av samspill mellom voksne og barn. Det gruppebaserte arbeidskravet danner grunnlaget for individuell eksamen del 1.

Course requirements

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1:

  • Deltakelse i forberedelse til det første observasjonsarbeidet i barnehagen.
  • Observasjonsarbeid i barnehagen.
  • Veiledning etter observasjonsarbeidet i barnehagen.
  • Deltakelse i drøfting av observasjonsarbeidet med medstudenter og faglærer.
  • Skriftlig gruppeoppgave, omfang 4000 ord +/- ti prosent.

Arbeidskrav 2:

  • Observasjonsbesøk (tre til fire dager) bestående av observasjoner i en utvidet søskengruppe, forberedelse til observasjonsarbeidet og drøfting av observasjonsarbeidet med medstudenter og faglærer.

Arbeidskrav 3:

  • Deltakelse i studentledet undervisning på samlingene. Hver student skal delta med framlegg én gang i løpet av studiet. Studentene arbeider i gruppe og forbereder et innlegg i tilknytning til et undervisningstema.

Arbeidskrav 4:

  • Oppgave i egen barnehage og gruppebasert fremlegg på om lag 30 minutter i tilknytning til emnet lek, kultur og hverdagsaktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til en ny innlevering/utførelse. I arbeidskrav som skal leveres i gruppe kan det, dersom det ikke kan dannes ny gruppe, leveres individuelt - i omfang etter avtale med faglig leder. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på HiOA. Dette begrunnes med at studentene vanskelig kan tilegne seg stoffet ved selvstudium fordi innholdet i disse samlingene har særlig relevans for profesjonen og for å utvikle sider av barnehagelærerkompetansen som krever samhandling og samarbeid.

Dersom kravet om obligatorisk tilstedeværelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til å gå opp til avsluttende vurdering.

Assessment

Det gis samlet karakter på bakgrunn av følgende delkomponenter:

  • Del 1: En individuell skriftlig oppgave (4500 ord +/- ti prosent) på et selvvalgt tema (må godkjennes av faglærer) basert på analysen i den skriftlige gruppeoppgaven (arbeidskravet). Eksamen vurderes av to interne sensorer. Del 1 vektes 40 prosent.
  • Del 2: Skriftlig individuell eksamen under tilsyn (åtte timer). Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor. Del 2 vektes 60 prosent.

Studenter som ikke består del 1 ved ordinær eksamen leverer en bearbeidet versjon av oppgaven ved påfølgende ny eksamen. Ved senere forsøk leveres ny oppgave.

Grading scale

Gradert skala A-F

Vurderingskriterier:

  • A: Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden). Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.
  • B: Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.
  • C: Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en godt evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.
  • D: Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant stoff. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.
  • E: Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.
  • F: Utilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

Examiners

Se beskrivelse av eksamensdelene

Admission requirements

Målgruppe

Målgruppen for studiet er personer med annen relevant treårig pedagogisk utdanning enn førskole-/barnehagelærerlærerutdanning, som ønsker å kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen.

Studiet er også aktuelt for barnehagelærere som ønsker å utvide sin kompetanse i småbarnspedagogikk.

Opptakskrav

Opptakskrav er pedagogisk utdanning som grunnskolelærer, allmennlærer, faglærer, spesialpedagog, barnevernspedagog, kateket, Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk.[1] For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende utdanning fra utlandet. I tillegg må søkere ha minst 20 prosent arbeidstilknytning til en barnehage i studietiden.

Søkere som arbeider i barnehagelærerstilling i barnehage med dispensasjon fra utdanningskravet og som har bestått studiet «Barnehagepedagogikk» (30 studiepoeng), blir prioritert ved opptak.

Fra og med opptaket til studieåret 2016/2017 gjelder følgende for søkere med utenlandsk lærerutdanning: Slike søkere må ha godkjenning fra Utdanningsdirektoratet (Udir). For mer informasjon, se nettsidene til Udir. Søkere med utenlandsk lærerutdanning må i tillegg dokumentere undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, og må også ha minst 20 prosent arbeidstilknytning til en barnehage i studietiden.