VSHRP6000 Sexual Health, Substance Use and Mental Health Course description

Videreutdanning i seksuell helse, rus og psykisk helse er et tverrfaglig og heldigitalt emne på masternivå.

Seksuell helse kan defineres som fysisk, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter. Det er komplekse vekselvirkninger mellom seksualitet og den generelle helsetilstanden, hvor begge kan påvirke hverandre i positiv eller negativ retning. En forutsetning for god seksuell helse er en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og til seksuelle relasjoner og mulighet til å ha gode og trygge seksuelle erfaringer, fri fra tvang, diskriminering og vold.

Det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell helse i behandling og rehabilitering. I tillegg er det i mange tilfeller mangelfull tilgang til informasjon og veiledning om seksuelle problemer og dysfunksjoner som følge av sykdom, funksjonssvikt eller behandling. Psykiske lidelser og rusavhengighet gir ofte utfordringer knyttet til seksuell helse, men dette blir i liten grad adressert og ivaretatt i helsevesenet. Dersom den seksuelle helsen skal bli bedre også for personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser så trengs det økt kunnskap blant helsepersonell og andre. Dette emnet fokuserer derfor på å se på seksuell helse, rus og psykisk helse i en sammenheng.

Samtale er sentralt for å bedre den seksuelle helsen. Den profesjonelle må ha kompetanse på kommunikasjon og relasjonsbygging og anvende teorier knyttet til mangfold, seksualitet og kjønn, maktforhold og flerdimensjonale perspektiver. Emnet vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn en felles forståelse av utfordringene innen feltet, og kunnskap og ferdigheter til å løfte og styrke seksuell helse. Emnet vil vektlegge seksuell helse som en ressurs og fremme brukerstyring, medvirkning og mangfold. Det innebærer å motvirke tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet, rusmiddelbruk og psykisk lidelser. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger, profesjonsholdninger, og etiske og juridiske aspekter ved disse. De vil også bli kjent med ulike kommunikasjonsmodeller og -verktøy, og kunne vurdere hvordan de kan benytte disse i sin arbeidshverdag.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer, pasienter, klienter, studenter, familier m.fl. i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne MGNO4100 Norsk og norskdidaktikk 1.

Norsk og norskdidaktikk 3 består av fordypning i ulike temaer innen norskfaget som studentene velger. Studenten skal primært velge mellom de tilbudte fordypningene. Pensum velges i samråd med faglærer. Pensum består av ca. 70 sider per studiepoeng, i tillegg kommer eventuelt tekstpensum.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i norsk og norskdidaktikk
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om norskfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i norskfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for norskfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i norskfaget til utforskning av nye problemområder
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler norskfagets didaktikk

Generelle kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med norskfaget som grunnlag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og didaktisk nytenkning i skolen
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i norskfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Det er krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang blir bestemt av faglærer. Ved fravær utover 40 %, vil studenten bli trukket fra eksamen i emnet.

Studentene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som de ikke kan tilegne seg bare ved lesing av pensum. I undervisninga opparbeider studentene profesjonskompetanse gjennom å presentere, drøfte og vurdere forskingslitteratur, didaktiske modeller, undervisningsmateriell og undervisningsopplegg kritisk. Dette forutsetter aktiv deltakelse i fagdiskusjonene med medstudenter og faglærer i undervisninga.

2) Prosjektskisse og litteraturgjennomgang

• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgave og levere prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1600 ord +/- 10 % (individuelt), 2200 ord +/- 10 % (to studenter), 2800 ord +/- 10 % (tre studenter).

Prosjektskissen og gjennomgangen av forskningslitteraturen skal vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med i masteroppgaven.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Eksamen

Individuell skriftlig prosjektoppgave, 2000 ord (+/-10 %).

Med utgangspunkt i en godkjent egendefinert problemstilling skal studentens eksamensbesvarelse være koblet til emnets læringsutbytter og pensum. Studentene arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.

Dersom oppgaven vurderes til F (ikke bestått) har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Én intern sensor vurderer besvarelsene. Vurderingsordningen evalueres jevnlig. Ekstern programsensor/tilsynssensor deltar i evalueringen og gir råd om videre kvalitetsarbeid i studieprogrammet.