VSHRP6000 Sexual Health, Substance Use and Mental Health Course description

Videreutdanning i seksuell helse, rus og psykisk helse er et tverrfaglig og heldigitalt emne på masternivå.

Seksuell helse kan defineres som fysisk, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter. Det er komplekse vekselvirkninger mellom seksualitet og den generelle helsetilstanden, hvor begge kan påvirke hverandre i positiv eller negativ retning. En forutsetning for god seksuell helse er en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og til seksuelle relasjoner og mulighet til å ha gode og trygge seksuelle erfaringer, fri fra tvang, diskriminering og vold.

Det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell helse i behandling og rehabilitering. I tillegg er det i mange tilfeller mangelfull tilgang til informasjon og veiledning om seksuelle problemer og dysfunksjoner som følge av sykdom, funksjonssvikt eller behandling. Psykiske lidelser og rusavhengighet gir ofte utfordringer knyttet til seksuell helse, men dette blir i liten grad adressert og ivaretatt i helsevesenet. Dersom den seksuelle helsen skal bli bedre også for personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser så trengs det økt kunnskap blant helsepersonell og andre. Dette emnet fokuserer derfor på å se på seksuell helse, rus og psykisk helse i en sammenheng.

Samtale er sentralt for å bedre den seksuelle helsen. Den profesjonelle må ha kompetanse på kommunikasjon og relasjonsbygging og anvende teorier knyttet til mangfold, seksualitet og kjønn, maktforhold og flerdimensjonale perspektiver. Emnet vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn en felles forståelse av utfordringene innen feltet, og kunnskap og ferdigheter til å løfte og styrke seksuell helse. Emnet vil vektlegge seksuell helse som en ressurs og fremme brukerstyring, medvirkning og mangfold. Det innebærer å motvirke tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet, rusmiddelbruk og psykisk lidelser. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger, profesjonsholdninger, og etiske og juridiske aspekter ved disse. De vil også bli kjent med ulike kommunikasjonsmodeller og -verktøy, og kunne vurdere hvordan de kan benytte disse i sin arbeidshverdag.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer, pasienter, klienter, studenter, familier m.fl. i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Opptak til emnet.

Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for hvordan psykiske lidelser og bruk av rusmidler påvirker fysisk, psykisk og seksuell helse
• gjøre rede for teorier innenfor seksuell helse og mangfold
• gjøre rede for og drøfte betydningen av å inkludere seksuell helse i et habiliterings/rehabiliterings- og folkehelseperspektiv innenfor fagområdene rus og psykisk helse
• gjøre rede for skadereduserende helsekommunikasjon.

Ferdigheter

Studenten kan

• kartlegge og evaluere helseutfordringer relatert til seksuell helse innenfor rus og psykisk helse, med et spesielt fokus på mangfoldsaspekter
• kritisk vurdere ulike typer tiltak som kan bedre seksuell helse for personer med rusavhengighet og psykiske lidelser
• analysere kommunikasjonsmodeller og samhandling relatert til seksuell helse, rus og psykisk helse

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende relevante teoretiske perspektiver innen seksuell helse og mangfold
• samarbeide flerfaglig og tverrfaglig om problemstillinger relatert til seksuell helse, rus og psykisk helse
• gjøre selvstendige etiske og faglig begrunnede vurderinger og beslutninger og kritisk analysere og evaluere egne holdninger, juridiske aspekter og egen fagutøvelse

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er derfor studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattformer. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se filmer, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, og delta i diskusjonsforum i nettprat eller sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Digitale forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, gi eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.

Case og narrativer

Case og narrativer relatert til seksuell helse, innenfor fagområdene rus og psykisk helsearbeid, danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver, ferdighetstrening og arbeidskrav.

Gruppearbeid og individuelt arbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, samlesing og diskusjon av pensumtekster. Dette inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.

Webinarer

Webinar foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger. Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Oppgaver

Det er ulike former for oppgaver underveis som støtte i læringsprosessen. Eksempler er Quiz, flervalgtester og kortsvarsoppgaver, som alle er pedagogiske programmerte interaksjoner, der det gis spontan respons på oppgavene.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk deltakelse Det er krav om minimum 75 % deltakelse på webinarer og 100 % deltakelse ved studentpresentasjoner av arbeidskrav, for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emnesansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske samlinger som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Arbeidskrav

• Individuell skriftlig oppgave på 500 ord (+/-10 %), presentert muntlig i webinar.
• Gruppearbeid (inntil 4 personer) presenteres muntlig i webinar.
• Gi en skriftlig og en muntlig medstudentrespons etter gitte vurderingskriterier.

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny vurdering. Dersom annen gangs vurdering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Eksamen

Individuell skriftlig prosjektoppgave, 2000 ord (+/-10 %).

Med utgangspunkt i en godkjent egendefinert problemstilling skal studentens eksamensbesvarelse være koblet til emnets læringsutbytter og pensum. Studentene arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.

Dersom oppgaven vurderes til F (ikke bestått) har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Én intern sensor vurderer besvarelsene. Vurderingsordningen evalueres jevnlig. Ekstern programsensor/tilsynssensor deltar i evalueringen og gir råd om videre kvalitetsarbeid i studieprogrammet.