Programplaner og emneplaner - Student
VLL6000 Adult Education and Cultures of Learning Course description
- Course name in Norwegian
- Voksnes læring og læringskultur
- Study programme
-
Adult Education and Cultures of Learning
- Weight
- 30.0 ECTS
- Year of study
- 2018/2019
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Emneplan godkjent av studieutvalget 11. oktober 2012. Redaksjonelle endringer foretatt 24. september 2015, 7. juli 2016 og 19. august 2016. Gjeldende fra høstsemesteret 2017.
Voksnes læring og læringskultur (30 studiepoeng) er preget av tverrfaglighet og av en tett kopling av teori og empiri. Perspektivene på voksnes læring er integrert i en bred tilnærming med vekt på et globalt og moderne kunnskapssamfunn. En grunnleggende erkjennelse i studiet er at læringsarbeid og læringsprosesser vil bære preg av kulturelt mangfold. Med dette som utgangspunkt er det et mål å utvikle kompetanse for en allsidig pedagogisk praksis i arbeid med voksne i et flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv.
I studieløpet legges det betydelig vekt på studentenes personlige og/eller yrkesmessige erfaring. Studiet prioriterer en caseorientert tilnærming. En slik tilnærmingsmåte skal stimulere studentene til å utvikle handlingsalternativer som er hensiktsmessige i egen profesjonsvirksomhet.
Flerkulturelle og internasjonale perspektiver
For nærmere informasjon, se avsnittet «Innhold».
Kjønns- og likestillingsperspektiv
Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet er viktig for alle som arbeider med flerkulturelle utfordringer. Kjønns- og likestillingsperspektivet vil derfor bli berørt i forbindelse med ulike temaer i studiet.
Etikk
Etiske utfordringer angår alle som arbeider med flerkulturelle spørsmål. Etisk refleksjon bidrar til utvikling av kvalitet i fagutøvelsen. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer og i forhold til de temaene som berøres i studiet.
Required preliminary courses
Ingen forkunnskapskrav.
Learning outcomes
Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og tester som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen/vurdering. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. I praksisstudiene kan det være obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.
Hensikten er å fremme progresjon og faglig utvikling i studiet, stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet.
Normalt er det tre forsøk på arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.
Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier og praksisforberedende undervisning i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk og 90 % i praksisperioden.
Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.
Content
The exam in the course consists of a portfolio containing:
1. An individual written report (the report must have a scope of between 4 - 9 pages, tables and references are not included. Font and font size: Calibri 12 points. Line spacing: 1.5).
2. A scientific outcome from the participation (a paper, an article, a policy-brief or other relevant output).
3. A reading list of around 500 pages.
Students awarded a fail grade are given one opportunity to submit an improved version of the report for assessment
Teaching and learning methods
Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.
For opptak på grunnlag av realkompetanse
Krav til alle realkompetansesøkere
- Søker må være 25 år eller eldre.
- Søker kan ikke ha generell studiekompetanse
Krav til yrkespraksis
- Søker må dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis innenfor helse-, omsorg- eller sosialsektor eller tilsvarende. Yrkespraksis fra undervisningssektoren kan godkjennes dersom arbeidet har vært med elever/barn med funksjonsnedsettelser.
- I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter.
Fagkrav
- Norsk 393 årstimer
- Engelsk 140 årstimer
- Matematikk 84 årstimer
Course requirements
Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har bred kunnskap om utviklingen av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og kjenner til vernepleieprofesjonens utvikling og tradisjoner
- har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid
- har bred kunnskap om miljøarbeid, habilitering og rehabilitering
- har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv
- har bred kunnskap om symptomer og behandling av de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser
- har bred kunnskap om medvirkning, inkludering, likestilling, ikke-diskriminering og menneskerettigheter, inkludert FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
- har kunnskap om forskningsmetode, måling, prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
- har kunnskap om velferdsteknologi og hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tas i bruk i tjenestene for å understøtte den enkeltes ressurser og muligheter til mestring og selvstendighet
- har kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid i samarbeid med tjenestemottaker for å identifisere mål, interesser og behov som grunnlag for tiltak og endringsarbeid
- kan praktisere anvendt atferdsanalyse i endrings-, opplærings- og/eller helse- og omsorgsarbeid
- kan bidra til god folkehelse gjennom myndiggjøring, medvirkning, helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv
- kan identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige tiltak, herunder innhente bistand fra annet helsepersonell for å sikre forsvarlig helsehjelp
- kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
- kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne
- kan anvende faglig kunnskap, vitenskapelige metoder og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeider og som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg i yrkesutøvelsen
- kan planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av enkeltpersoner og grupper som er i lærings-, mestrings- eller endringsprosesser
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse med faglig skjønn i tjenesteutøvelsen
- har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å gjennomføre koordinert, systematisk og kunnskapsbasert miljøarbeid, habilitering og rehabilitering til personer med funksjonsnedsettelser generelt og utviklingshemming spesielt
- kan, i samarbeid med tjenestemottakere og andre profesjoner, planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp og miljøarbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse, inkludert prosjekter som strekker seg over tid
- kan gjennom relevante uttrykksformer formidle faglige synspunkter og kunnskapsbasert praksis for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser
- kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematisk og kvalitetsforbedrende arbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende, andre tjenesteytere og aktører
- kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne på bakgrunn av tilbakemeldinger og veiledning
- kjenner til globale utfordringer for personer med funksjonsnedsettelser og faglig utøvelse i et internasjonalt perspektiv
Assessment
Utdanningen er helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet organiseres på en måte som fremmer både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse.
Studiet består av 15 obligatoriske emner. Emnene omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning ved universitetet og praksisstudier utenfor campus.
Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng over 40 uker. Studiet går på heltid over tre år. Det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer pr. uke, også i praksisstudiene. Dette inkluderer både organiserte læringsaktiviteter, studentenes selvstendige studieaktivitet, arbeidskrav og eksamen.
Hvert emne har et omfang på 5, 10, 15 eller 20 studiepoeng. Emnene i studiet bygger i noen grad på hverandre med gradvis progresjon både teoretisk og praktisk. Alle emner har en avsluttende vurdering. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.
1. studieår
Første studieår gir en introduksjon til vernepleierens yrkesrolle og -felt, velferdsstaten og sentrale rammer for yrkesutøvelsen. Tjenestemottakeres situasjon belyses i tillegg til faktorer som påvirker deres utvikling og livskvalitet.Videre er det fokus på helsefremming, omsorg og helsehjelp.
2. studieår
Emnene i andre studieår bygger direkte på emnene i første studieår. Studieåret starter med praksisstudier innen helsefremming, omsorg og helsehjelp. Deretter utdypes tjenestemottakeres utfordringer og samfunnsmekanismer som påvirker synet på funksjonshemmede. Den gjensidige påvirkningen mellom individ og samfunn vil stå sentralt, samt betydningen dette har for yrkesrollen. Fjerde semester har fokus på læring og miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse. Studieåret gir en grundig innføring i hvordan en kan analysere atferd og tilrettelegge omgivelsene for at personer med funksjonsnedsettelser kan ha best mulige liv. Kunnskap fra ulike kunnskapsområder syntetiseres.
3. studieår
I det siste studieåret ligger hovedvekten på yrkesutøvelse gjennom to praksisperioder. Miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse videreføres. I faglig fordypning velger studenten et område å fordype seg i. Fordypningen inkluderer bacheloroppgaven. Ledelse og å gi veiledning er viktige elementer i dette studieåret.
Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet
Bachelorutdanningen i vernepleie har følgende fellesemner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:
VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng.
INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth), arbeidskrav integrert i øvrige emner i programplanen.
I VERB1060 lærer studentene om kunnskapsbasert praksis med blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.
INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer .
Progresjon i studiet*
Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:
- For andreårsemnet VERPRA10 så må arbeidskravene i VERB1210 og VERB1510 være godkjent, og emnene VERB1100, VERB1600, VERB1300 og VERB1400 fra første studieår må være bestått.
- For andreårsemnene VERB2100, VERB2200 og VERB2300 må førsteårsemnene VERB1100, VERB1600, VERB1300, VERB1400, VERB1510 og VERB1210 være bestått.
- For tredjeårsemnene VERPRA21 og VERB3200 så må arbeidskravene i VERB2300 være godkjent, og alle øvrige studiepoenggivende emner fra andre studieår må være bestått.
- For VERB3100 må arbeidskrav i VERB2300 være godkjent, og VERPRA21 samt alle øvrige, studiepoenggivende emner fra andre studieår må være bestått.
- For å kunne påbegynne VERPRA35 må alle studiepoenggivende emner i 2. studieår samt VERPRA21 være bestått.
- VERPRA21, VERB3100 og VERPRA35 må være bestått for å levere bacheloroppgaven VERB3900 til sensur.
- Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.
* Unntatt fra progresjonskrav: Emnet VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care og undervisningsoppleggene i INTERACT er unntatt fra progresjonskrav i studiet og kan påbegynnes selv om ikke øvrige emner er bestått.
Permitted exam materials and equipment
Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.
Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.
Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.
Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:
- tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
- miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
- helsefremming, omsorg og helsehjelp,
- tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
- innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring.
Oversikt over praksisemner i studiet:
- VERPRA10 Praksis i helsefremming, omsorg og helsehjelp, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem, hjemmesykepleie, boliger for multifunksjonshemmede. 9 uker.
- VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO/AKS, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. 10 uker.
- VERPRA35 Praksis i faglig fordypning, 15 stp.: Alle relevante vernepleiefaglige tjenesteområder. Må være knyttet til direkte kontakt med tjenestemottaker i reelle yrkessituasjoner. 11 uker.
Praksisstudiene vurderes til bestått - ikke bestått av praksisveileder i samarbeid med universitetets faglærer. Student og praksisveileder gjennomfører halvtids- og sluttevaluering i praksisemnet. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.
I tilknytning til praksisstudiene er det 2 uker med seminarer på campus i de to første praksisemnene. Seminarene gjennomføres før, under og etter praksis. Fokuset i seminarene er tilpasset hvor i praksisforløpet studenten er. Sentrale elementer er studentrollen, veiledning, syntetisering av kunnskaper fra ulike emner forut i studiet, faglige utfordringer studentene møter i praksis, kunnskapsbasert praksis, skriftlig oppgave og andre viktige elementer i forhold til gjennomføring av praksis. Disse ukene er obligatoriske og er medregnet i angivelsen av antall studiepoeng for hvert praksisemne.
Grading scale
Internasjonalisering kan bidra til at studentene ser eget fag i en større og annen kulturell sammenheng og gjennom det bidra til fagutvikling og global forståelse. Det gir studentene internasjonal profesjonell erfaring og erfaring i å formidle faget på et annet språk enn morsmålet. Internasjonalisering kan også bidra til studentenes evne til å mestre mangfold nasjonalt og internasjonalt – og arbeid i et multikulturelt samfunn.
Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter på campus og ved å ta deler av studiet ved utenlandske utdanningsinstitusjoner eller praksisarenaer.
OsloMet har utvekslingsavtaler med læresteder og praksissteder i Europa og resten av verden. Høstsemestre er tilrettelagt for innreisende studenter. Semesteret kan tilpasses på flere måter avhengig av hvilke emner som studenten ønsker å ta, jfr. oversikten nedenfor (ukenummer kan variere fra år til år).
Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter
I samarbeid med bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse tilbys følgende emner for innreisende studenter:
- VERPRA21 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 15 studiepoeng
- PSYK2100 Forskningsmetode 1 – Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode, 10 studiepoeng
- VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng
- PSYK1420 Atferdsanalyse del 1 – Generelle prinsipper atferdsanalyse, 10 studiepoeng.
Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter
Deler av 5. og hele 6. semester er tilrettelagt for utreisende studenter. Dette omfatter emnene VERPRA21, VERPRA35 og VERB3900.
Det vises for øvrig til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.
Examiners
Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen i emnene. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Reglene om fusk i Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.
Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav å
- bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
- fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
- stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
- legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.
Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som angis i timeplanene.
Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige oppgaver som leveres individuelt eller gruppevis, flervalgsoppgaver, gruppearbeid som kan være veiledet, muntlige presentasjoner og tilbakemelding til medstudenter.
Obligatorisk tilstedeværelse
I enkelte emner vil det være obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. Obligatorisk tilstedeværelse er knyttet til ferdighetstrening, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og veiledning. Grad av tilstedeværelse beskrives i emneplanene, 90 prosent i praksisstudier og 80 eller 100 prosent i deler av teoriemner.
Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.
Skriftlige arbeider
Flere emner har ulike skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.
Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.
Digitale tester
I noen emner skal studentene gjennomføre individuelle digitale tester som arbeidskrav. Testene gjøres i universitetets digitale plattform. Godkjenning av testen vil avhenge av hvor mange prosent av svarene som er riktig, stort sett 80-100%. Enkelte tester kan studentene gjennomføre flere ganger inntil minimumskravet nås. I andre tester har studenten faste datoer for innlevering, med rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen.
En digital test må våre godkjent innen en nærmere angitt frist for at studenten kan fremstille seg til ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.
Admission requirements
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene, samt løpende skikkethetsvurdering. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte, og være i samsvar med studiets krav. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner.
Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle eksamener og beståtte praksisstudier vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på bacheloroppgaven.
Skikkethet
I studiet er det løpende skikkethetsvurdering av alle studentene jfr. Forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift til universitets- og høyskoleloven.
Eksamen og vurdering
Hvert emne avsluttes med eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter, og man vurderer om det angitte læringsutbyttet er oppnådd. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.
De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.
Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Hvilke eksamener som har en slik sensorordning framkommer i emneplanene.
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.
Vurdering i praksisstudier
Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at tre elementer er bestått:
- Obligatorisk tilstedeværelse
- Læringsutbytter
- Skikkethet
Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis i samme praksisperiode/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.
Tilsynssensor
Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet