VKIF6000 Introduction to Artificial Intelligence in Public Administration Course description

Emnet gir en innføring i hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker offentlig forvaltning, med vekt på muligheter og utfordringer i møte med policyutvikling, saksbehandling og profesjonell praksis i tjenester. Studentene får en grunnleggende forståelse av KI-teknologi og innsikt i hvordan den påvirker sentrale forvaltningsverdier som åpenhet, tillit og likebehandling.

Videre belyses spørsmål knyttet til demokrati, legitimitet, ansvar og risiko, særlig knyttet til bruk av utenlandsk teknologi i norsk forvaltning og KI som beslutningsstøtte. Emnet tar også opp hvordan KI utfordrer kunnskapsgrunnlaget i offentlig styring.

Gjennom faglig refleksjon og praksisnære eksempler utvikler studentene kompetanse til å vurdere bruken av KI i en forvaltningskontekst.

Undervisningsspråk er norsk.

For å kunne få utbytte av utdanningen bør studenten ha arbeidserfaring fra offentlig forvaltning eller tjenesteyting. Dette kan være ledere, saksbehandlere, profesjonsutøvere eller lignende i statlig eller kommunal sektor, eller ansatte i privat virksomhet som utfører offentlige oppgaver.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om hvordan KI-modeller trenes basert på kvalitetsmål, og kan metoder for evaluering og validering av slike modeller
• kan kritiske og analytiske tilnærminger til bruk av KI i offentlig sektor med utgangspunkt i demokrati, legitimitet, likebehandling og åpenhet/transparens.
• vet hvordan KI kan påvirke offentlig forvaltning, politikkutforming, policy-utvikling, implementering og praktisk oppgaveløsning,
• har en dyp og kritisk forståelse for hvordan KI kan fungere som kilde til kunnskapsproduksjon og beslutningsstøtte i offentlig sektor

Ferdigheter

Studenten

• kan selvstendig analysere og kritisk vurdere hvordan KI kan påvirke policy-utvikling, saksbehandling og profesjonell praksis i tjenesteleddet i offentlig sektor.
• kan foreta en forvaltningsfaglig vurdering av pålitelighet og kvalitet i KI-baserte beslutningsstøttesystemer.

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere og kritisk diskutere muligheter og utfordringer ved bruk av KI i offentlig forvaltning, med utgangspunkt i både faglige, etiske og samfunnsmessige hensyn
• kan bidra til utvikling og implementering og bruk av robuste og etisk forsvarlige KI-løsninger i offentlig sektor, gjennom anvendelse av tverrfaglig innsikt og kritisk vurdering av kontekstuelle faktorer

Studiet er nettbasert og har 4 digitale samlinger á 3 timer. Samlingene består av forelesning og faglige diskusjoner i grupper. Det legges vekt på å skape et refleksivt læringsmiljø med kobling til studentenes egne arbeidserfaringer.

Samlingene forutsetter at studentene parallelt driver selvstudier ved å lese pensum og sette seg inn i andre ressurser.

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen på 3 timer.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått / Ikke bestått

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Videreutdanning i seksuell helse, rus og psykisk helse er et tverrfaglig og heldigitalt emne på masternivå.

Seksuell helse kan defineres som fysisk, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter. Det er komplekse vekselvirkninger mellom seksualitet og den generelle helsetilstanden, hvor begge kan påvirke hverandre i positiv eller negativ retning. En forutsetning for god seksuell helse er en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og til seksuelle relasjoner og mulighet til å ha gode og trygge seksuelle erfaringer, fri fra tvang, diskriminering og vold.

Det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell helse i behandling og rehabilitering. I tillegg er det i mange tilfeller mangelfull tilgang til informasjon og veiledning om seksuelle problemer og dysfunksjoner som følge av sykdom, funksjonssvikt eller behandling. Psykiske lidelser og rusavhengighet gir ofte utfordringer knyttet til seksuell helse, men dette blir i liten grad adressert og ivaretatt i helsevesenet. Dersom den seksuelle helsen skal bli bedre også for personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser så trengs det økt kunnskap blant helsepersonell og andre. Dette emnet fokuserer derfor på å se på seksuell helse, rus og psykisk helse i en sammenheng.

Samtale er sentralt for å bedre den seksuelle helsen. Den profesjonelle må ha kompetanse på kommunikasjon og relasjonsbygging og anvende teorier knyttet til mangfold, seksualitet og kjønn, maktforhold og flerdimensjonale perspektiver. Emnet vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn en felles forståelse av utfordringene innen feltet, og kunnskap og ferdigheter til å løfte og styrke seksuell helse. Emnet vil vektlegge seksuell helse som en ressurs og fremme brukerstyring, medvirkning og mangfold. Det innebærer å motvirke tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet, rusmiddelbruk og psykisk lidelser. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger, profesjonsholdninger, og etiske og juridiske aspekter ved disse. De vil også bli kjent med ulike kommunikasjonsmodeller og -verktøy, og kunne vurdere hvordan de kan benytte disse i sin arbeidshverdag.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer, pasienter, klienter, studenter, familier m.fl. i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Opptak til emnet.