VKIF6000 Introduction to Artificial Intelligence in Public Administration Course description

Emnet gir en innføring i hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker offentlig forvaltning, med vekt på muligheter og utfordringer i møte med policyutvikling, saksbehandling og profesjonell praksis i tjenester. Studentene får en grunnleggende forståelse av KI-teknologi og innsikt i hvordan den påvirker sentrale forvaltningsverdier som åpenhet, tillit og likebehandling.

Videre belyses spørsmål knyttet til demokrati, legitimitet, ansvar og risiko, særlig knyttet til bruk av utenlandsk teknologi i norsk forvaltning og KI som beslutningsstøtte. Emnet tar også opp hvordan KI utfordrer kunnskapsgrunnlaget i offentlig styring.

Gjennom faglig refleksjon og praksisnære eksempler utvikler studentene kompetanse til å vurdere bruken av KI i en forvaltningskontekst.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen ut over opptakskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om hvordan KI-modeller trenes basert på kvalitetsmål, og kan metoder for evaluering og validering av slike modeller
• kan kritiske og analytiske tilnærminger til bruk av KI i offentlig sektor med utgangspunkt i demokrati, legitimitet, likebehandling og åpenhet/transparens.
• vet hvordan KI kan påvirke offentlig forvaltning, politikkutforming, policy-utvikling, implementering og praktisk oppgaveløsning,
• har en dyp og kritisk forståelse for hvordan KI kan fungere som kilde til kunnskapsproduksjon og beslutningsstøtte i offentlig sektor

Ferdigheter

Studenten

• kan selvstendig analysere og kritisk vurdere hvordan KI kan påvirke policy-utvikling, saksbehandling og profesjonell praksis i tjenesteleddet i offentlig sektor.
• kan foreta en forvaltningsfaglig vurdering av pålitelighet og kvalitet i KI-baserte beslutningsstøttesystemer.

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere og kritisk diskutere muligheter og utfordringer ved bruk av KI i offentlig forvaltning, med utgangspunkt i både faglige, etiske og samfunnsmessige hensyn
• kan bidra til utvikling og implementering og bruk av robuste og etisk forsvarlige KI-løsninger i offentlig sektor, gjennom anvendelse av tverrfaglig innsikt og kritisk vurdering av kontekstuelle faktorer

Studiet er nettbasert og har 4 digitale samlinger á 3 timer. Samlingene består av forelesning og faglige diskusjoner i grupper. Det legges vekt på å skape et refleksivt læringsmiljø med kobling til studentenes egne arbeidserfaringer.

Samlingene forutsetter at studentene parallelt driver selvstudier ved å lese pensum og sette seg inn i andre ressurser.

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen på 3 timer.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått / Ikke bestått

Dette emnet skal gi studenten videregående ferdigheter innen imperativ programmering og programutvikling. Emnet bygger på grunnleggende forståelse og ferdigheter innen programmering (DAPE1400 eller tilsvarende). Det er forventet av studentene har fulgt emnet «Programmering» i forkant av emnet «Programutvikling». Selv om det ikke er en forutsetning at «Programmering»-emne er bestått for å melde seg på «Programutvikling»-emnet, er det sterkt anbefalt å ta «Programmering» før «Programutvikling». Pensum og materiale som dekkes i kurset «Programmering» ansees som kjent og vil ikke dekkes igjen i kurset «Programutvikling». Merk at emnet «Grunnleggende programmering» og «Webprogrammering» ikke er tilstrekkelige.

Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan gjøre rede for:

• polymorfisme
• designmønstre, arkitektur, og modellering
• rekursive funksjoner
• alternative programmeringsstiler i Java, som generisk, funksjonell, og samtidig (concurrent) programmering

Ferdigheter

Studenten kan håndtere følgende programmeringskonstruksjoner i Java:

• abstraksjoner og grafiske brukergrensesnitt
• unntakshåndtering, enhetstesting, og debugging
• filbehandling og strømmer
• tekstmanipulering og regulære uttrykk
• algoritmer og datastrukturer i Java Collections

Generell kompetanse

Studenten kan:

• planlegge og gjennomføre større programmeringsprosjekter i grupper
• bruke moderne programmeringsmiljøer samt lagrings- og distribusjonsverktøy

Forelesninger og veiledningstimer. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelse på 2 eller 3 studenter, i enkelte tilfeller kan oppgaver leveres individuelt (og da etter søknad). Tidsfrister og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Det forventes at studentene følger forelesninger og øvinger.