VETEKB6000 Human Beings and Techonolgy Course description

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt.

Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå er basert på tilsvarende studium på masternivå, som ble utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo. Studiet på bachelornivå er utviklet av Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag i samarbeid med Oslo kommune, Helseetaten, Geriatrisk Ressurssenter.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det vil bli en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse vil også være viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St.15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013 - 2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om «menneske-maskin-interaksjon» (MMI) og brukergrensesnitt
• har kunnskap om menneskelige og teknologiske forutsetninger for at betjeningsløsninger og tilbakemeldingssystemer kan fungere ved nedsatt funksjon
• har kunnskap om sensoriske, fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser og konsekvenser for aktivitet og samfunnsdeltakelse
• har kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming
• har kunnskap om velferdsteknologi i samfunnsmessig kontekst
• kan gjøre rede for kunnskapstranslasjon

Ferdigheter

Studenten

• kan foreslå teknologiske tilretteleggingstiltak for ulike brukere i en tverrfaglig sammenheng ut fra et brukerperspektiv og kunnskapsbasert praksis
• kan vurdere brukergrensesnitt

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over hvordan teknologi kan assistere mennesket, ut fra et brukerperspektiv og kunnskapsbasert praksis
• kan formidle brukerbehov til hjelpeapparat, utviklere, produsentmiljøer og leverandører
• kan reflektere over etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. All undervisning gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi - masternivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

For å støtte selvstudiene legger faglærer ut skriftlige og praktiske oppgaver på nettet. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert innen fastsatt frist.

Internasjonalisering

OsloMet - storbyuniversitetet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette.

Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 15 studiepoengs omfang.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter.

Den samme vurderingsformen anvendes ved ny/utsatt eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt

Gradert skala A-F, der A er beste og E dårligste karakter for bestått. F er ikke bestått.

Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.