EPN-V2

VETEKB6000 Human Beings and Techonolgy Course description

Course name in Norwegian
Menneske og teknologi
Study programme
Further Education in Assistive Technology
Assistive Technology
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Curriculum
SPRING 2025
Schedule
Course history

Introduction

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt.

Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå er basert på tilsvarende studium på masternivå, som ble utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo. Studiet på bachelornivå er utviklet av Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag i samarbeid med Oslo kommune, Helseetaten, Geriatrisk Ressurssenter.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det vil bli en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse vil også være viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St.15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013 - 2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Required preliminary courses

Ingen forkunnskapskrav

Learning outcomes

Emne 1, Spesialpedagogikk - fag og forskningsfelt, retter fokus mot spesialpedagogikkens historie og praksiser, herunder nyere nasjonal og internasjonal pedagogisk og spesialpedagogisk forskning med henblikk på forebygging og tidlig innsats, inkluderende læringsmiljø og spesialpedagogisk arbeid. Videre retter emnet fokus mot rollen som lærerspesialist i spesialpedagogikk.

Content

Studiet gir kompetanse på bachelornivå i forhold knyttet til brukergrensesnitt. Det legges vekt på kunnskap om teknologiske løsninger som kan styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjon.

Studiet, som består av ett obligatorisk emne, gjennomføres på deltid i løpet av ett semester. Det arrangeres to samlinger av fem dagers varighet, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 20 timer per uke. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng.

Teaching and learning methods

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. All undervisning gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi - masternivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

For å støtte selvstudiene legger faglærer ut skriftlige og praktiske oppgaver på nettet. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert innen fastsatt frist.

Internasjonalisering

OsloMet - storbyuniversitetet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette.

Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 15 studiepoengs omfang.

Course requirements

Se programplanen.

Assessment

Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret. LSSP6100 Spesialpedagogikk - fag og forskningsfelt:;Individuell skriftlig hjemmeeksamen.;

Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen med selvvalgt oppgaveformulering. Eksamen gjennomføres over fem (arbeids)dager og har en ramme på om lag 4500 ord. Informasjon om arbeidets faglige orientering og form vil bli gitt i et eget notat.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. En omarbeidet versjon av oppgaven kan leveres ved første nye/utsatte eksamensforsøk. Ved ytterligere eksamensforsøk må studenten utvikle en ny besvarelse.

Vurderingsuttrykk og vurderingskriterier Bestått:;Kandidaten viser akseptable kunnskaper og evne til kritisk refleksjon gjennom analyser av praksis i egen virksomhet. Kandidaten viser akseptabelt læringsutbytte gjennom faglige vurderinger av skolens egenart og behov for utvikling/endring. Ikke bestått: Kandidaten viser mangelfull kunnskap eller fravær av analyse av praksis i egen virksomhet. Kandidaten viser lavt læringsutbytte gjennom ufullstendige faglige eller utilfredsstillende etiske vurderinger.

Permitted exam materials and equipment

Alle hjelpemidler er tillatt. Det gjennomføres plagiatkontroll.

Grading scale

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensur gjennomføres hvert tredje studieår.

Examiners

Se programplanen.

Admission requirements

Målgruppe

Studiets målgruppe er personer som ønsker kompetanse innen velferdsteknologi.

Opptakskrav

For opptak kreves det generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Retningslinjer for realkompetansevurdering:

Studiespesifikke krav

  • Minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende.
  • I praksisen må søker ha arbeidet med mottakere av helse- og sosialtjenester, elever/studenter eller andre brukere av teknologi.

Generelle krav til realkompetanse ved OsloMet

  • Søkere må være 25 år eller eldre i søknadsåret.
  • Søkere kan ikke ha generell studiekompetanse.
  • Søkere må ha minimum 5 års relevant fulltids yrkespraksis, deltid kan regnes om til heltid. Inntil 2 av disse 5 årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.
  • Søkerne må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med minimum faget norsk (112 årstimer) og engelsk (140 årstimer) fra yrkesfaglige studieretninger i videregående skole eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Unntak fra språkkravene kan gjøres:

  • dersom undervisningen i sin helhet foregår på engelsk, eller
  • for søkere med 3-årig videregående opplæring fra Norge eller et annet nordisk land.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.