VERN1110 The Development of the Subject Social Education and Ethics Course description

I dette emnet skal studenten få kjennskap til vernepleieryrkets historie, utviklingen av yrke, yrkesrolle og arbeidsfelt. Det fokuseres på etikk, etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen og trening i etisk refleksjon. Sammenhenger mellom sentrale ideologier og hvordan tjenestetilbud og tiltak utformes er sentralt i dette emnet.

Opptak til studiet

Etter gjennomført emne i Fagets utvikling (1) og etikk (2) har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive utviklingen av tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming (1)
• kjenner til utviklingen av egen profesjon(1)
• kjenner til forholdet mellom menneskesyn, faglige prinsipper og konkrete omsorgstiltak (1)
• kan redegjøre for ulike etiske teorier (2)
• kan redegjøre for hva det vil si å ha et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter (2)

Ferdighet

Studenten

• kan redegjøre for sammenhenger mellom ideologiske føringer, holdninger til funksjonshemming og hvordan tiltak og tilbud utformes (1)
• kan identifisere et dilemma (2)
• kan anvende etiske refleksjonsmodeller i en gitt situasjon (2)
• har ferdigheter i etisk refleksjon og etisk handlingsberedskap (2)

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til vernepleieryrket og dagens arbeidsfelt (1)
• kjenner til brukeres situasjon og har innsikt i forpliktelsen til å yte tjenester ut i fra likeverdighetsideologi (1)
• kan diskutere verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå (2)

Emnet omfatter forelesninger, selvstudium, ekskursjon, gruppearbeid og filmfremvisninger. I tillegg vil studentene bli delt inn i seminargrupper. Arbeid i seminargrupper er obligatorisk og utgjør ca. åtte timer. Studentene skal presentere case, gi eksempler på etiske dilemmaer og legge opp til diskusjon og etisk refleksjon. Når studentene jobber i seminargrupper innen fagområdet etikk må gruppene selv be om veiledning fra faglærer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering:

• Utarbeide gruppekontrakt (1).
• Deltakelse i gruppearbeid etter endt forelesning (1).
• Deltakelse på ekskursjoner og filmfremvisninger (1).
• Utarbeidelse av intervjuguide og gjennomføring av intervju i gruppe (1).
• Forberede og gjennomføre gruppeframlegg etter gjennomført intervju (1).
• Deltakelse i seminargruppe (2).

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, fire timer.

Sensorordning: To sensorer.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen.

Pensumliste

Delemne 1 Fagets utvikling

Obligatorisk litteratur

Askheim, O. P. (2014). Vernepleieren som aktør for en «empowerment»-orientert praksis. I K. E. Ellingsen (Red.), Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn (s. 65-88). Oslo: Universitetsforlaget. [20 s.]

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. (2014). Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming . Hentet frahttps://www.bufdir.no/documents/Vernmotovergrep.no/SEKSUELLE_OVERGREP_RETNINGSLINJER.pdf[14 s.]

Bredland, E. L. Linge, O. A. & Vik, K. (2011). Det handler om verdighet og deltakelse: Verdigrunnlag og praksis i rehabiliteringsarbeid (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1: Rehabilitering - en måte å tenke på (s. 27-64). 38 s.]

Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. rev. og utv. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.[Kap. 7: Nonverbal kommunikasjon (s. 197-216). Tils. 20 s.]

Ellingsen, K. E. (2014). Deltakelse som mål og ambisjon for profesjonell praksis. I K. E. Ellingsen (Red.),Utviklingshemming og deltakelse (s. 143-179). Oslo: Universitetsforlaget. [34 s.]

Ellingsen, K. E. (2014). Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn. I K. E. Ellingsen (Red.),Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn (s. 23-44). Oslo: Universitetsforlaget.[22 s.]

Ellingsen, K. E. & Berge, K. (2014). Helsefagets rolle i den vernepleierfaglige kompetansen og utøvelsen av faglig skjønn. I K. E. Ellingsen (Red.), Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn (s. 192-216). Oslo: Universitetsforlaget.[21 s.]

Folkestad, H. (2014). Mer enn bare tjenesteyting: Om vernepleierfaglig skjønn og hjemlig omsorg. I K. E. Ellingsen (Red.), Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn (s. 161-177). Oslo: Universitetsforlaget. [15 s.]

Gustavsson, A. & Nyberg, C. (2014). Den levde deltakelsen. I K. E. Ellingsen (Red.), Utviklingshemming og deltakelse (s. 120-139). Oslo: Universitetsforlaget. [20 s.]

Horndalen, B. (2006). Fra trang fødsel til allsidig fagkompetanse: Vernepleierutdanningens tidligste historie. I B. Horndalen & T. R. Torp (Red.), Vernepleier - utdanning og yrke i et faglig og etisk perspektiv (s. 9-20, HiOA Tema utgivelser 2013 nr. 4). Oslo: Høgskolen i Akershus.[Finnes også som e-bok: fagarkivet.hioa.no/jspui/handle/123456789/212 ][12 s.]

Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt.[Kap. 8: Kvalitative intervjuer og fokusgrupper, s. 135-148. 14 s.]

Kittelsaa, A. M. (2014). Identitet og selvforståelse i møte med hjelpere. I K. E. Ellingsen (Red.),Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn (s. 47-64). Oslo: Universitetsforlaget.[16 s.]

Lorentzen, P., Wichstrøm, A. & Nilsson, L. Aa. (2014). Skjøre samspill - når det å være sammen er nok. I K. E. Ellingsen (Red.), Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn (s. 100-118). Oslo: Universitetsforlaget.[19 s.]

Nordlund, I., Thronsen, A., & Linde, S. (2015). Innføring i vernepleie: Kunnskapsbasert praksis, grunnleggende arbeidsmodell . Oslo: Universitetsforl.[Kap. 1 Vernepleiefaglig kompetanseKap. 2 Kunnskapsbasert praksisKap. 3 Profesjonalitet i vernepleiefaglig arbeid Kap. 4 Metode Kap. 5 Grunnleggende Arbeidsmodell i Vernepleiefaglig arbeid (GAVE)Kap. 6 Vernepleiefaglig arbeid og rammer] [98 s.]

Sandvin, J. T. (2014). Utviklingshemmet av hvem? I K. E. Ellingsen (Red.), Utviklingshemming og deltakelse (s. 91-119). Oslo: Universitetsforlaget.[26 s.]

Slettebø, Å. (2012). Etiske fordringer i møtet mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. I P. K. Solvang & Å. Slettebø (Red.), Rehabilitering: Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester (s. 113-126). Oslo: Gyldendal akademisk.[13 s.]

Tutvedt, S. (2003). Emma Hjorth: Pioneren i norsk «Åndssvakeomsorg». [Asker]: Emma Hjorth Museum/Asker Museum/Asker og Bærum Historielag.[19 s.] [Selges for Emma Hjorth Museum av emneansvarlig (Pris 50 kroner i kontanter)]

Tøssebro, J. (2014). Trender i utviklingshemmedes levekår og deltakelse. I K. E. Ellingsen (Red.),Utviklingshemming og deltakelse (s. 52-83). Oslo: Universitetsforlaget.[29 s.]

Anbefalt tilleggslitteratur

Eggen, K., Fjeld, W., Malmo, S. & Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemning og seksuelle overgrep: Rettsvern, forebygging og oppfølging . [s. 10-136] [126 s.]

Holden, B. (2005). Autisme: Amandas møte med atferdsanalysen. Oslo: Gyldendal akademisk.[133 s.]

Jacobsen, K. (2014). Klassifisering og diagnostisering av personer med psykisk utviklingshemming. I K. E. Ellingsen (Red.), Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn (s. 89-99). Oslo: Universitetsforlaget.[10 s.]

Løkke, Jon A. (2014). Sjekkliste inkludert kasusformuleringer som støtte ved skjønn i målrettet miljøarbeid. I K. E. Ellingsen (Red.), Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn (s. 119-138). Oslo: Universitetsforlaget.[19 s.]

Delemne 2 Etikk

Obligatorisk litteratur

Bailey, J. & Burch, M. (2016). Ethics for behavior analysts (3. utg.). New York: Routledge.[Kap. 2: s. 15-26 (til sammen 12 s.)][*] [Finnes også som e-bok: http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/HIOA:default_scope:BIBSYS_ILS121390705 ]

Cooper, J. O., Heron, T. E. & Heward, W. L. (2007). Applied behavior analysis (2. utg.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson/Merrill Prentice Hall.[*][Kap. 13: s. 657-678 (til sammen 21 s.)] [Finnes også som e-bok: https://www-dawsonera-com.ezproxy.hioa.no/abstract/9781292036397 ]

Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. rev. og utv. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.[s. 99-126 (til sammen 28 s.)]

Eide, S. B. & Skorstad, B. (2013). Etikk: Til refleksjon og handling i sosialt arbeid (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.[s. 40-193 (til sammen 143 s.)]

Eidhamar, L. G., Leer-Salvesen, P. & Hølen, V. (2007). Den andre: Etikk og filosofi i skolen (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforl.[*] [s. 13-39, s. 134-146 (til sammen 41 s.)]

Fellesorganisasjonen. (1998). Yrkesetisk studiehefte . Oslo: Norsk vernepleierforbund; FO - Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere.[*] [s. 16-32 (til sammen 17 s.)]

Fellesorganisasjonen. (2007). Rett eller galt - eller noe midt imellom?: Et studiehefte om yrkesetikk fra Fellesorganisasjonen (FO) . Oslo: FO.[Elektronisk utgave:https://www.fo.no/getfile.php/01%20Om%20FO/Hefter%20og%20publikasjoner/rettellergalt.pdf ][s. 3-110 (til sammen 108 s.)]

Lorentzen, P. (2015). Ansvar og etikk i miljøarbeid: En relasjonell tilnærming (2. utg). Oslo: Universitetsforl.[s. 33-88, s. 97-139, s. 146-163 (til sammen 116 s.)]

Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar (3. utg.). Oslo: Samlaget.[*] [s. 86-90, 139-152 (til sammen 18 s.)]

Noter

* I kompendium hos Akademika bokhandel.

(Pensumliste ajour: 2016-07-05 i APA 6th-stil v/bibl. Kjeller, lmb)