VEPRAD20 Proficiency and Behaviour Training Course description

Etter fullført emne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om et tema med klar relevans for barnehagefeltet
• har god innsikt i kunnskapsgrunnlaget for det aktuelle temaet og kan vurdere dette på en kritisk og systematisk måte
• har kunnskap om planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt
• har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om akademisk skriving og god henvisningsskikk

Ferdigheter

Studenten

• kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
• kan avgrense, formulere og operasjonalisere en klar problemstilling
• kan anvende og begrunne valg av forskningsmetode og teoretiske perspektiver i samsvar med forskningsprosjektets problemstilling
• kan orientere seg i litteratur og tidligere forskning som er relevant for forskningsprosjektets problemstilling
• kan begrunne faglige, metodiske og forskningsetiske valg og vurderinger og analysere og diskutere forskningsmaterialet oppgaven bygger på

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
• kan vise god skriftlig fremstillingsevne og formidle forskningsbasert kunnskap både skriftlig og muntlig
• kan bruke kunnskapen og ferdighetene sine med faglig integritet, kritisk holdning og etisk bevissthet
• kan bidra i utviklingen av kunnskap om barnehagefeltet og av barnehageforskningens metodemangfold

Med utgangspunkt i valgt tema får studenten oppnevnt veileder. Student og veileder skal gjennomgå og undertegne en veiledningskontrakt. Oppgaven skal i utgangspunktet skrives individuelt. Det kan, etter søknad, åpnes opp for at flere studenter skriver masteroppgaven sammen. Dersom flere skriver sammen, skal fordeling av ansvar og omfang godkjennes av studieleder i samråd med emneansvarlig.

Studentene deltar på et prosess-seminar der felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen blir tematisert og diskutert, og der studentene presenterer og gir hverandre innspill på arbeidet med masteroppgaven.

• Oppgaveseminar med krav om tilstedeværelse og framlegg av skisse til masteroppgave. Studenten legger frem sine første utkast til problemstilling, metode og fremdriftsplan til drøfting med andre studenter og lærere. Skissen må være godkjent før tildeling av veileder finner sted. Oppgaveseminaret gjennomføres semesteret før arbeidet med selve masteroppgaven begynner.
• Deltakelse på prosess-seminar med muntlig presentasjon av arbeidet underveis og deltakelser i diskusjon om felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen. Prosess-seminaret består av tre samlinger med obligatorisk oppmøte.

Praksisstudiet krever aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, slik at det totale læringsutbytte blir optimalt.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering:

• deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, minimum 90% tilstedeværelse
• deltakelse på undervisning og seminar før oppstart av praksisstudiet og underveis
• innlevering av praksisdokumenter
• vurdert i henhold til skikkethetskriterier

Blir praksisperioden vurdert til ikke bestått må følgende arbeidskrav gjennomføres på nytt:

• deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, minimum 90% tilstedeværelse
• innlevering av praksisdokumenter
• vurdert i henhold til skikkethetskriterier

Mappeeksamen, individuell

Mappekrav:

Del 101 Vurdering av praksis. Del 102 Skriftlig oppgave knyttet til praksis, omfang inntil 2000 ord. Del 101 må være vurdert til bestått for å få vurdering av Del 102.

Ved ny og utsatt eksamen: Del 101 Vurdering av praksis: Ved "ikke bestått" praksisperiode må hele praksisperioden gjennomføres på nytt. Del 102 Skriftlig oppgave knyttet til praksis. Ved "ikke bestått" må omarbeidet oppgave leveres.

1. Eksamenskommisjonen fastsetter og protokollfører karakteren på mastergradsoppgaven.
2. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgaven. Veileder kan ikke være sensor. Veileder organiserer eksamen og er til stede under den muntlige høringen, men har ikke innflytelse på karakterfastsettelsen.
3. Endelig karakter fastsettes etter muntlig eksamen. Muntlig eksamen teller som justerende i vurderingen av karakter på masteroppgaven.
4. Ved eventuell klage på karakter blir ny kommisjon nedsatt, og mastergradsoppgaven får en ny vurdering. Dersom vurdering blir endret vil ny muntlig eksamen bli avholdt.

Studenter som har bestått emnene MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 stp.) og MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 stp.) før masteroppgaveemnet påbegynnes, har bedre forutsetninger for å gjennomføre masteroppgaven.

Emnet er en fordypning i aktuelle temaer innen barnehagekunnskap. Gjennom arbeidet med masteroppgaven får studenten anvendt sin kunnskap innenfor relevante forskningstradisjoner, erfaring med å utvikle et forskningsdesign og anvende forskningsmetodiske tilnærminger, samt innsikt i vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger.