VDTR6000 Digital Transformation and Leadership Course description

Mange organisasjoner opplever i dag store utfordringer knyttet til digital transformasjon og møter alternative organisasjons- og forretningsmodeller som utfordrer eksisterende måter å skape verdi på. I offentlig og privat sektor finnes det et eksponensielt mulighetsrom for endring ved bruk av digitale løsninger. Det å bygge og ha kunnskap om måter å fasilitere og jobbe med dette på er sentralt for å få til en god transformasjon, for å sikre konkurransefortrinn og god ressursutnyttelse av offentlige midler - og et konkurransedyktig Norge.

Emnet Digital transformasjon og ledelse har til hensikt å gi kunnskap om teori og arbeidsmetoder som kan understøtte digitale endringsprosesser. Emnet er bygget opp rundt et selvvalgt digitalt endringsprosjekt - gjerne fra egen organisasjon, og har til hensikt å understøtte og medvirke til fremdrift i prosjektet og at det lykkes.

I emnet omhandles sentrale begreper innen digitalisering og ulike former for digital teknologi. I tillegg behandles viktige spørsmål rundt eierskap til data, kode og algoritmer, samt sikkerhet og rettigheter. Emnet dekker også teori knyttet til nettverksøkonomi, digitale økosystemer og drivere i digitale markeder. Digitalisering handler likevel om mye mer enn teknologi. Det er like viktig hvordan teknologien forstås og brukes i organisasjoner. Det er ikke teknologien i seg, men den unike bruken som kan gi grunnlag for verdiskaping. Dette emnet tar derfor for seg sammenhengen mellom teknologi, mennesker, organisasjon og strategi, og ser digitalisering som et middel i organisasjons- og forretningsmodellinnovasjon - heller enn noe som er et mål i seg selv.

I tillegg formidles konkrete virkemidler og metoder som kan danne grunnlag for praktisk digital endring i organisasjoner. Emnet integrerer således disipliner som teknologi, ledelse, strategi, innovasjon og organisasjonsfag, og inkluderer fagpersoner fra ledelsesfag i tillegg til teknologifag.

Innholdet i emnet skal gi studenten dybdeforståelse for hvordan man leder, tenker strategisk og handler i forhold til digitalisering. I tillegg til å ta et strategisk perspektiv på teknologi har emnet til hensikt å bidra til å utvikle visjon, strategi og handlingsplaner for den enkelte leder i eget digitaliseringsarbeid.

Bachelorstudiet i utviklingsstudier gir en tverrfaglig innføring i Nord/Sør-forhold og utviklingslandenes situasjon. Gjennom studiet vil studentene arbeide med temaer og problemstillinger som er utviklet innen fag som geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, økonomi og pedagogikk. Det særegne ved utviklingsstudiene er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å utvikle kunnskap og innsikt i Nord/Sør-spørsmål.

Studenter utenfor bachelorprogrammet kan søke opptak på de enkelte delene av programmet i henhold til gjeldende opptakskrav dersom de lyses ut for opptak.

For tildeling av bachelorgrad i utviklingsstudier ved OsloMet kreves studier av 180 studiepoengs omfang, med 120 studiepoeng i utviklingsstudier (60 av studiepoengene skal være på påbyggingsnivå). Studentene kan i tillegg til emnene i utviklingsstudier søke om å få godskrevet et relevant fag/emne/emnegruppe eller studieprogram av maksimum 60 studiepoengs omfang fra en annen institusjon i inn- eller utland. Disse emnene vil normalt kunne erstatte fjerde og/eller femte semester av bachelorstudiet. Minimum 60 av studiepoengene i graden må være gjennomført ved OsloMet. Det er et krav at man gjennomfører tredje semester og sjette semester i utviklingsstudier ved OsloMet.

Studenter som har fullført 60 studiepoeng tilsvarende Utviklingsstudier årsstudium ved OsloMet, kan søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet.

Studiet fører fram til graden bachelor i utviklingsstudier. Gjennom studiet vil studentene kvalifisere seg for arbeid med informasjonsvirksomhet omkring Nord/Sør-forhold, for utviklingsarbeid i land i Sør og for ulike typer arbeid i private og offentlige organisasjoner i Norge og i utlandet. Deler av studiet kan innpasses i bachelorgrader ved andre institusjoner. Fullført bachelorgrad kvalifiserer til opptak til masterstudium i International Development, Education and Sustainabilities ved OsloMet og en del andre masterstudier ved andre institusjoner.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten skal

• ha inngående kunnskap knyttet til sentrale begreper og teknologier innen digitalisering,
• kunne analysere drivere i digitalisering og interessentsystemet knyttet til digitaliseringsarbeid,
• ha avansert kunnskap om nettverks- og plattformøkonomi,
• ha inngående kunnskap om designtenkning,
• kunne analysere strategiske problemstillinger ut ifra forretningsmodellen og ha inngående kunnskap om hvordan teknologi henger sammen med forretningsmodellen, og
• ha avansert kunnskap om alternative strategier knyttet til digitalisering og muligheter for verdiskaping fra digital teknologi.

Ferdigheter

Studenten skal evne å

• gjennomføre en inngående analyse av potensial, muligheter og utfordringer knyttet til digital transformasjon for en organisasjon,
• gjennomføre et selvstendig avgrenset utviklingsprosjekt knyttet til digital transformasjon og utvikling i en organisasjon,
• gjennomføre inngående analyser av ulike interessenter i et digitaliseringsprosjekt, kommunisere med disse, samt evne å se og skape felles insentiver, og
• gjennomføre selvstendig testing og vurdering av ulike digitale løsninger.

Generell kompetanse

Studenten skal evne å

• forholde seg kritisk til digitalisering og anvende relevante informasjonskilder til å kommunisere behovet for digital strategisk tenkning,
• bidra til innovasjon og entreprenørskap gjennom å kjenne til ny tekning og utvikling knyttet til digital ledelse i organisasjoner,
• anvende innsikt knyttet til digitalisering for å utvikle egen organisasjon gjennom en digitaliseringsprosess, og
• kunne analysere betydningen av eierskap til data, kode og algoritmer samt sikkerhet og personvern for å lykkes med digitalisering.

Bachelorprogrammet henvender seg til studenter som er interessert i tverrfaglig samfunnsvitenskap med vekt på utviklingsproblemer og Nord-Sør-forhold.

Spesialpedagogikk 2 (oppdrag) (30 studiepoeng) er en del av den nasjonale strategien for videreutdanning av lærere – Kompetanse for kvalitet – og gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Innholdet i studiet bygger videre på spesialpedagogikk 1 eller tilsvarende spesialpedagogiske fag med omfang på minimum 30 studiepoeng. Studietilbudet fordyper seg innenfor det psykososiale vanskeområdet, rådgivning og innovasjonsarbeid i skolen.

Studiet er delt i to emner som fokuserer på henholdsvis psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv, og rådgivning og utviklingssarbeid i skolen. Felles for begge emnene er fokuset på miljøets påvirkning på individet, og hvordan fagpersoner kan forstå og møte ulike atferdsuttrykk.

Spesialpedagogikk 2 (oppdrag) er et erfaringsbasert studium som tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra et mangfoldig klasserom. Studiets formål er å styrke deltakernes kompetanse og profesjonalitet til å utvikle og forbedre skolens spesialpedagogiske og inkluderende praksis. Målet er at elever med særskilte behov og spesialundervisning får opplæring av høy kvalitet og opplever et inkluderende læringsmiljø. Studentene skal bruke sin kompetanse til å drive utviklingsarbeid på individ- og systemnivå på egen arbeidsplass og må derfor forholde seg til skolens praksiser, strukturer og skolens samlede læringsmiljø.

Målgruppen for studiet er lærere i grunnskolen og videregående opplæring, lærere som underviser voksne på disse nivåene, og lærere i kulturskoler.

Opptakskrav er bestått allmennlærer-, / faglærer-, yrkesfaglærer-, grunnskolelærerutdanning (5-10), PPU eller PPU-Y og minimum 30 studiepoeng i spesialpedagogikk 1 eller tilsvarende spesialpedagogiske emner. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i opplæringen.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen og Spesialpedagogikk 1 for 8.-13. trinn. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om spesialpedagogikk som fag- og forskningsfelt, samt etiske utfordringer i spesialpedagogisk arbeid
• har kunnskap om ulike perspektiver på psykososiale vansker og hvordan slike vansker kan forebygges og avhjelpes
• har kunnskap om rådgivning, samarbeid og utviklingsarbeid i skolen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak for å forebygge og/eller avhjelpe psykososiale vansker, basert på relevante kartleggingsmetoder
• kan kritisk anvende rådgivningsferdigheter i spesialpedagogisk arbeid på individ og systemnivå
• kan innhente og reflektere over oppdatert spesialpedagogisk fag- og forskningslitteratur på en strukturert måte, og kritisk vurdere kvalitet, samt praktisk relevans

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge og anvende fagkunnskaper og profesjonelle ferdigheter i spesialpedagogisk arbeid over tid både individuelt og i en gruppe
• kan vurdere og gjennomføre kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen, og har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og utvikling som profesjonsutøver
• har innsikt omkring etiske utfordringer, problemstillinger og dilemmaer i spesialpedagogisk arbeid

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For opptak på Master i barnehagekunnskap kreves i tillegg følgende:

bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen pedagogikk eller spesialpedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis ett tilleggspoeng (bonuspoeng) ved opptak.

Master i barnehagekunnskap består av tre obligatoriske emner og fire valgemner, alle på 15 studiepoeng, samt masteroppgaven.

De tre obligatoriske emnene skal gi studentene et felles faglig fundament og en tydelig progresjon gjennom studieprogrammet. I det første obligatoriske emnet MBH4410 Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål får studentene avansert kunnskap om barnehagefaglige og pedagogiske grunnlagsspørsmål, og emnet fungerer som et kunnskapsgrunnlag som videreutvikles gjennom masterutdanningen. Det andre obligatoriske emnet MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder gir en bred oversikt over ulike vitenskapsteoretiske retninger, forskningsetikk og metodiske tilnærminger som benyttes i barnehageforskningen. Det tredje obligatoriske emnet MBH4460 Forskningsdesign og metodologi utdyper forståelsen av sammenhengen mellom vitenskapsteori og metodiske tilnærminger, og studentene vil i dette emnet utvikle spesialisert kompetanse i forskningsdesign, forskningsmetodologi og forskerrollen i barnehageforskningen.

De fire valgemnene MBH4420 Mangfold og bærekraft i barnehagen, MBH4430 Barnehageledelse, organisasjon og profesjon, MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek, samt MBH4450 Pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen, gir studentene mulighet til å fordype seg i barnehagepedagogiske spørsmål og temaer.

Masteroppgaven er en fordypning i aktuelle temaer innen barnehagekunnskap.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter, men med en annen progresjon.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester består av et obligatorisk emne.

• Obligatorisk emne 1: MBH4410 Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål (15 studiepoeng)

Andre semester består av et obligatorisk emne.

• Obligatorisk emne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Tredje semester består av valg mellom to emner.

• Valgemne 1: MBH4420 Mangfold og bærekraft i barnehagen (15 studiepoeng)
• Valgemne 2: MBH4430 Barnehageledelse, organisasjon og profesjon (15 studiepoeng)

Fjerde semester består av valg mellom to emner. I tillegg utarbeidedes prosjektskissen til masteroppgaven dette semesteret.

• Valgemne 3: MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek (15 studiepoeng)
• Valgemne 4: MBH4450 Pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen (15 studiepoeng)

Femte semester består av et obligatorisk emne. I tillegg utarbeides prosjektskissen til masteroppgaven dette semesteret.

• Obligatorisk emne 3: MBH4460 Forskningsdesign og metodologi (15 studiepoeng)
• MBD5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Femte, sjette, sjuende og åttende semester består av masteroppgaven. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap. Studentene får erfaring med å utvikle et forskningsdesign og anvende forskningsmetodiske tilnærminger, samt innsikt i vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger.

• MBD5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)