VBB6100 Decisions and interventions for the best of the child Course description

Med bakgrunn i arbeidet med barnevernets kunnskapsgrunnlag for vurderinger av barnets beste i emne 1, handler emne 2 om den konkrete beslutningspraksisen. I emnet vil en særlig tematisere ulike metoder og modeller for innhenting av kunnskap om barnets omsorgssituasjon, hvordan det legges til rette for kunnskapsinnhenting og vurderinger i samarbeid med barn og foreldre og hvilke betydninger og forutsetninger dette har for tillit. Her vil også fordeler og ulemper med ulike standardiserte og mer skjønnsbaserte modeller tematiseres med utgangspunkt i studentenes erfaringer. Barnevernets mandat innebærer omfattende makt til å gripe inn i barn og foreldres liv.

I emnet vil en i særlig grad være opptatt av makten slik den utspiller seg i konkret praksis en tar for gitt, og hvordan det har betydning for hva som forstås som relevant i vurderingen av barnets beste. Kompleksiteten i barnevernets beslutninger om barnets beste knyttes til ulike nivåer både gjennom et sammensatt kunnskapsgrunnlag, og usikkerhet knyttet til beslutningene og begrensninger i menneskets resonnering. Forenklede beslutningsreglers betydning for resonneringen og nødvendigheten av en kritisk reflektert praksis drøftes. Beslutningsteoretisk forståelse vil knyttes til ulike beslutningssituasjoner i barnevernets arbeid og ulike beslutningsarenaer som fagmøter i barneverntjenestene, familieråd og nettverksmøter og fylkesnemnda. Hvilke beslutningssituasjoner det blir lagt mest vekt på i utdanningen, vil avgjøres i samarbeid med studentene ut i fra deres behov og tidligere kompetanse. Hvordan vurderingene om barnets beste begrunnes og dokumentasjonsarbeid inngår også som viktige tema i emnet.

Sentrale tema

• Beslutninger, beslutningsteori og medvirkning
• Standardiserte modeller og skjønn - beslutninger i samarbeid
• Ulike beslutningsarenaer og særlig krevende beslutningstema

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har avansert kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder
• har inngående kunnskap om bruk av forskningsprosessen i eget arbeid
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i empowerment og helsefremming

Ferdigheter

Studenten:

• kan kritisk analysere relevante teorier og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse for å formulere og strukturere faglige resonnementer
• kan analysere relevante teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset vitenskapelig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen empowerment og helsefremmende arbeid
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner fra eget forskningsprosjekt til et allment og akademisk publikum
• kan initiere og bidra til nytenkning og innovasjon innen fagområdet

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om innhenting av informasjon om barnet og familiens situasjon som grunnlag for gode vurderinger og beslutninger til barnets beste
• har inngående kunnskap om forutsetninger for tillit og bygging av tillit
• har en utdypet forståelse av hva barns perspektiv og et barneperspektiv innebærer
• har avansert kunnskap om muligheter og begrensninger ved ulike modeller og metoder for informasjonsinnhenting
• har avansert kunnskap om ulike former for makt og hvordan disse viser seg i praksis
• har inngående kunnskap om ulike beslutningsteoretiske modeller
• har inngående kunnskap om resonneringsprosesser og bruk av forenklede beslutningsregler
• har inngående kunnskap om ulike beslutningsarenaer som fylkesnemnd, familieråd og nettverksmøter

Ferdigheter

Studenten

• kan involvere barn og foreldre på en hensiktsmessig måte ved innhenting av kunnskap om deres situasjon og i vurdering av barnets beste i ulike faser av en barnevernssak
• tar høyde for barnevernets maktposisjon i samarbeid med barn, unge og foreldre
• kan analysere barn og unges omsorgssituasjon i lys av kunnskap om familiens erfaringer, ulike teoretiske perspektiver og forskning

Generell kompetanse

Studenten

• formidler respekt for enkeltmennesker i situasjoner der barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller overgrep
• kan vurdere kritisk ulike modeller og metoder for kartlegging og informasjonsinnhenting
• kan stille kritiske spørsmål til egne og andres vurderinger
• kan begrunne og argumentere for sine vurderinger på en nyansert måte

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• ferdigstille/oppdatere og få godkjent prosjektbeskrivelse, omfang 3000 ord +/- 10%
• deltakelse på minst 3 masterseminar
• fremlegg fra eget masterprosjekt og opposisjon i masterseminar minst én gang
• godkjent sammendrag av masteroppgaven, omfang maksimalt 250 ord

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig individuell oppgave med et omfang på 1500-2000 ord.
• Arbeidskrav 2: Obligatorisk tilstedeværelse. All undervisning er obligatorisk. Ved fravær over 25 % må det avtales med emneansvarlig om og eventuelt hvordan dette kan kompenseres. Kompenserende arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Den skriftlige individuelle oppgaven skal være godkjent av emneansvarlig for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom oppgaven ikke godkjennes, har studenten rett til å levere den på nytt èn gang innen angitt tidsfrist. Dersom oppgaven igjen ikke blir godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom skriftlig arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Masteroppgave som monografi

En masteroppgave som monografi har et omfang på 15000 ord +/- 10 % ekskludert sammendrag og litteraturliste. Dersom monografien er et resultat av et gruppearbeid, må den enkeltes bidrag synliggjøres og oppgavens omfang økes tilsvarende 10000 ord per student (maks 45000 ord dersom gruppen består av tre studenter).

Masteroppgave i artikkelform

Masteroppgaven kan skrives som en vitenskapelig artikkel. Studenten skal velge et relevant vitenskapelig tidsskrift med referee-bedømming. Artikkelen skal være skrevet i det formatet som forfatterveiledningen angir. Forfatterveiledningen skal vedlegges masteroppgaven.

I tillegg til artikkelen/artiklene, skal det skrives en refleksjonsoppgave. Refleksjonsoppgaven tar utgangspunkt i masterprosjektet men skal ha en egen problemstilling. Hensikten med refleksjonsoppgaven å utdype for eksempel teoretisk eller metodisk perspektiv eller en annen problemstilling fra masterprosjektet som artikkelen ikke ga plass til. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 5000 ord +/- 10 % ekskludert sammendrag og litteraturliste. Dersom masteroppgaven er basert på gruppearbeid og har form av vitenskapelige artikler, skrives en felles refleksjonsoppgave på 5000 ord +/- 10 % og like mange artikler som antall studenter. Hver student er førsteforfatter på en artikkel.

Veiledning:

Det gis totalt 15 timer direkte veiledning på masteroppgaven inklusive prosjektbeskrivelse av en eller to veiledere, hvorav minst én er ansatt ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Veiledningstid beregnes pr oppgave - ikke pr student - dersom oppgaven utarbeides i gruppe. Student og veileder (på vegne av OsloMet) inngår en skriftlig veiledningsavtale. Veiledningen sentreres rundt faglige, etiske og formelle spørsmål knyttet til problemstillingen. Formelle søknader i forhold til empirisk arbeid skjer alltid i samråd med veileder.

Publisering

Det er ønskelig at masteroppgaver publiseres i vitenskapelige tidsskrifter, og dette skal gjøres i samarbeid og tett dialog med veiledere.

Dersom masteroppgaven (artikkel/artikler) ikke er sendt til vitenskapelig tidsskrift innen et halvt år etter muntlig høring kan hovedveileder publisere som førsteforfatter med mastergradsstudenten som annenforfatter.

Masteroppgave som monografi kan omarbeides til artikkel/artikler i samarbeid med veiledere.

Dersom artikkel/artikler ikke er sendt til vitenskapelig tidsskrift innen ett år etter muntlig høring kan hovedveileder publisere som førsteforfatter med mastergradsstudenten som annenforfatter.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene.

Jorunn Vindegg.