VBB6000 Knowledge base and knowledge perspectives for care assessments in the child welfare service Course description

Barnets beste må ses i lys av barnevernets sammensatte kunnskapsgrunnlag og den juridiske rammen som gir legitimitet til vurderinger og inngrep i familier. Emnet belyser hva det vil si å arbeide kunnskapsbasert og hvilke utfordringer praksisfeltet og den enkelte profesjonsutøver står overfor når ny forskning skal implementeres i praksis. I praktisk barnevernsarbeid er det vanskelig å avgjøre hvilken vekt forskjellige typer av vitenskapelig kunnskap skal gis, i hvor stor grad erfaring og skjønn skal vektlegges, og på hvilken måte og i hvilken grad barn og foreldres ønsker, erfaringer og verdier skal vektlegges. Teoretiske perspektiver og normative forestillinger farger det vi ser og det vi ser etter.

I forelesninger og i lærerstyrte seminargrupper løftes det fram hva ulike perspektiver og forklaringsmodeller på barn og unges utvikling, på barns problemer og på foreldreskap og familier betyr for den enkeltes handlings- og beslutningsgrunnlag. Formålet er å styrke og videreutvikle den enkeltes kompetanse til å ta i bruk og kritisk vurdere tilgjengelig kunnskap. Studentene skal arbeide med å håndtere uenighet og arbeide i konflikt og forstå hva det innebærer å ta utgangspunkt i den andres synspunkter og perspektiver. De skal kritisk reflektere over hva det innebærer å respektere enkeltindividers verdier og ønske om kontroll over eget liv.

Sentrale tema

• Barnevernets mandat - barnets beste
• Barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag
• Kategorisering og makt/avmakt i vurderings- og beslutningsprosesser

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på barn og unge, og spesialisert innsikt i kategoriseringsprosesser i barnevernets hverdagspraksiser
• har avansert kunnskap om foreldreskap og forelderepraksiser i ulike kulturelle kontekster
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til risikovurderinger og ulike forklaringer og tilnærminger til barn og barns problemer
• kan skille mellom ulike preferanser og levemåter og forhold som bryter med barns rettigheter og barns behov for beskyttelse

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere barns utvikling og forelderepraksiser i lys av aktuelle teorier
• kan i samarbeid med andre reflektere over hva det vil si å handle etisk i situasjoner med sterke interessemotsetninger og konflikt
• kan analysere sitt eget bidrag i en interaksjonsprosess, forholde seg til kritikk fra ulike parter og revurdere egne vurderinger og beslutninger i lys av ny kunnskap og informasjon
• kan anvende relevant teori knyttet til utvalgte kasus fra praksis

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av makt og avmakt i møte med mennesker i utsatte posisjoner
• kan kommunisere om ulike hensyn som inngår i en omsorgsvurdering både tverrprofesjonelt og overfor allmennheten
• kan bidra til innovasjon og nytenkning i tjenestene

Undervisningen vil ta utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer med konkrete kasus for å belyse og drøfte dilemmaer i vurderinger av barnets beste. Emnet har tre samlinger á tre dager. Innholdet veksler mellom forelesninger og arbeid i lærerstyrte seminargrupper. I seminargruppene vil studentene arbeide med ulike former for ferdighetstrening, analyse og kritisk refleksjon over egne kasus. I tillegg må det påregnes tid til selvstudium og arbeidskrav. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse.

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• En skriftlig individuell oppgave med et omfang på 1500-2000 ord.
• Obligatorisk tilstedeværelse. All undervisning er obligatorisk. Ved fravær over 25 % må det avtales med emneansvarlig om og eventuelt hvordan dette kan kompenseres. Kompenserende arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Den skriftlige individuelle oppgaven skal være godkjent av emneansvarlig for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom oppgaven ikke godkjennes, har studenten rett til å levere den på nytt èn gang innen angitt tidsfrist. Dersom oppgaven igjen ikke blir godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager. Hjemmeeksamen skal ha et omfang på 4000 ord (+- 10 %). Forside og litteraturliste kommer i tillegg. Innlevering av eksamen vil foregå digitalt i Inspera.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av vårsemesteret.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse.

Jorunn Vindegg.