UTVB2000 Power and Politics - Intermediate Level Course description

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har generell kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes.

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet.

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har evne til analytisk tenkning og refleksjon.
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger.
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige sjangre.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om generell samfunnsteori vedrørende makt og politikk
• har kunnskap om stat og politiske regimeformer i utviklingsland både nasjonalt og lokalt
• har kunnskap om sivilsamfunn og sosiale bevegelser i utviklingsland
• har kunnskap om hovedlinjer i internasjonal politikk med vekt på utviklingslands posisjon

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere makt, politikk og ulikhet
• kjenner logikken i sentrale argumenter om makt, politikk og ulikhet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bearbeide og presentere fagstoff på selvstendig vis

Påbyggingsemnet består av en undervisningsdel som omfatter fire hoveddeler angitt nedenfor.

1.Samfunnsteori

Denne delen søker å gi en innføring i grunnleggende samfunnsteori. Spesielt fokus vil være på spørsmål om makt, modernisering, politikk og ulikhet. Sentrale spørsmål er de varierende kilder til politisk makt, forhold mellom legitimitet, vold, hegemoni og makt, avveininger mellom individuelle og strukturelle forklaringer av samfunn og maktforhold, samt grunnlaget for makt i klasse- og kjønnsrelasjoner.

2. Geopolitikk og internasjonal politisk økonomi

Hensikten med denne delen er å kaste lys over noen av de historiske, økonomiske og politiske prosesser som kjennetegner et mer sammenvevd - og konfliktfylt - verdenssystem. Det legges vekt på å videreføre årsstudiets drøfting av sentrale drivkrefter bak den rådende formen for økonomisk globalisering, samtidig som konsekvenser av mellomstatlige maktforhold og stormaktsrivalisering for utviklingsland trekkes inn i sterkere grad enn på årsstudiet. Søkelyset rettes mot konsekvensene av Kinas økonomisk vekst og viktige rolle i internasjonal politikk, og styrkingen av andre regionale stormakter i Sør. Også USAs politiske, økonomiske og militære rolle vil bli studert. Et annet viktig tema er den globale kampen om oljeressurser og strategiske råvarer.

3. Stat og regimeformer

Denne delen omhandler stater i Sør. Et viktig spørsmål er hvilken innvirkning statene har på befolkningens levekår. Det legges vekt på forskjeller mellom disse statene med hensyn til grader av statlig styrke, stabilitet og demokrati/autoritarianisme. Statenes organisering og virkemåte blir sett i sammenheng med deres organisering, sivilsamfunnets virkemåte og forholdet stat/sivilsamfunn, sosiale konflikter, kulturelle forhold og statsledelsens maktstrategier.

4. Sivilsamfunn og sosiale bevegelser

Denne delen presenterer ulike perspektiver for å forstå og analysere organisering i sivilsamfunnet i land i Sør, med vekt på perspektivenes teoretiske og ideologiske forankringer. Det legges også vekt på å vise hvordan ulike organisasjonsformer - fra NGOer til sosiale bevegelser - knytter an til overordnede strukturelle endringsprosesser (modernisering, globalisering, utvikling, demokratisering) og problematiserer hvorvidt og hvordan de kan bidra til sosial og politisk endring på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Pensum omfatter empiriske eksempler fra Asia, Latin Amerika og Afrika.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emneplanene.

Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emneplanene.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt.

Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved OsloMet, Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

Gjennom semesteret leverer studenten korte skriftlige arbeider ved avslutningen av hvert av de fire hovedtemaene. Arbeidene diskuteres i seminarer. Dette er en hjelp til å oppsummere og diskutere sentralt innhold i pensum. Følgende arbeidskrav må være godkjent før hjemmeeksamen kan avlegges:

• Innlevering av fire korte skriftlige arbeider: A) To individuelle arbeider med krav om omfang på 1500 ord +/- 10 % per arbeid. B) To arbeider i gruppe. Lengde, opplegg og omfang på disse varierer og vil bli spesifisert av den enkelte faglærer.
• Deltakelse i gruppearbeid.
• Seminardeltagelse.

Arbeidskravene vurderes til -godkjent- eller -ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -ikke godkjent-, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Avsluttende vurdering består av en individuell hjemmeeksamen over fem dager. Oppgaven skal være på 4000 ord +/- 10 %.

Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigher og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt på hjemmeeksamen så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Emnet kan tas av studenter som har tatt årsstudiet i utviklingsstudier ved OsloMet, studenter som har gjennomført OsloMets deltidsstudier Global forståelse 1 og Global forståelse 2, studenter som har gjennomført Development Studies 1 og 2 ved OsloMet/Kulturstudier eller tilsvarende utdanning innen utviklingsstudier fra andre læresteder.