UTVB1300 Introduction to methods and scientific theory Course description

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om utviklingsstudiers vitenskapsteoretiske grunnlag;
• har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål (hovedfokus er på kvalitative metoder); og
• skal være klar over og ha reflektert rundt viktige etiske problemstillinger knyttet til faget.

Ferdigheter

Studenten

• har forståelse for hvordan vitenskapsteori former og setter premisser for forståelse av og utøvelse av utviklingsforskning;
• kan vurdere kritisk hvordan metoder blir brukt i utviklingsforskning;
• kan vurdere de forskningsetiske sidene ved faglige arbeider relevante innen utviklingsstudier; og
• kan planlegge datainnsamling på temaer som er relevante for utviklingsstudier.

Generell kompetanse

Studenten

• har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om vitenskapsteoretiske problemstillinger;
• har tilegnet seg god kunnskap om etiske problemstillinger;
• kan analysere samfunnsvitenskapelige problemstillinger i lys av vitenskapsteoretisk og metodologiske perspektiver.

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
• analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
• arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
• reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet

Skriftlige arbeider

Studentene skal i sine feltarbeidsgrupper (normalt grupper på fire-fem studenter) utarbeide prosjektbeskrivelse som er grunnlag for feltarbeidet i siste emne på våren. Denne skal ha en lengde på 2000 ord +/- 10 %.

De skal gjennomføre et forsøksfeltarbeid. Hele arbeidsprosessen med problemformulering, operasjonalisering, annet forberedende arbeid, samt gjennomføringen av datainnsamlingen og en kort presentasjon av prosessen skal ta til sammen om lag to uker.

Arbeidskravene skal utføres innen fastsatte frister. Dokumentert gyldig fravær fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

For å kunne avlegge eksamen, kreves deltakelse i feltforberedende aktiviteter i henhold til undervisningsplanen. Dette legger grunnlaget for feltarbeidet senere i semesteret, og deltagelse er derfor obligatorisk.

Udokumentert fravær som overstiger 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.

Studenter med dokumentert gyldig fravær fra obligatorisk undervisning som overstiger 20 %, men ikke over 50 %, må levere et skriftlig arbeid som kompenserer for fraværet. Omfanget av dette arbeidet skal være 2000 ord (+/- 10 %). Frist for innlevering og tema for dette arbeidet bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Fravær (dokumentert og/eller udokumentert) som overskrider 50 % kan ikke kompenseres, og det gis i slike tilfeller derfor ikke mulighet for å avlegge eksamen.

Det avholdes individuell 4-timers eksamen under tilsyn. Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.

Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.

Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.

Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.