TOSMA1100 Numbers and Operations. Arithmetic and Algebra. Measurement. Course description

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/LU/Bachelor/Laererutdanning-for-tospraaklige-laerere/Programplan-for-Bachelorstudium-i-laererutdanning-for-tospraaklige-laerere-2018/Fagplan-for-Matematikk-1-for-tospraaklige-laerere-Studieaar-2018-2019

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og fagplaner for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 24. mars 2011. Studiet kvalifiserer til å søke fordypning og påbygging (Matematikk 2) til 60 studiepoeng i matematikk på enten trinn 1-7 eller 5-10.

Gjennom studiet vil studentene utvikle sin matematikkdidaktiske og matematiske kompetanse med tanke på undervisning i grunnskolen. Matematikklærere skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse.

I Matematikk 1 for tospråklige lærere skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at studentene må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og dens utvikling i utdanningsløpet. I tillegg til å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, kreves det matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter det å kunne forstå og analysere elevers forslag. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov. Elevperspektivet vil være framtredende i alle deler av studiet.

Undervisningen skal medvirke til at elevene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i klasser hvor elevene har ulik kulturell og sosial bakgrunn. I kurset vil ulike undervisningsmetoder, prinsipper for undervisning og bruk av hjelpemidler bli presentert og drøftet. Gjennom matematikkundervisningen skal studentene bli i stand til å arbeide med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy ut fra fagets egenart.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se høgskolens nettsider (Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare årsaker til, symptomer ved og behandling av sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (1B)
• har kjennskap til endokrine sykdommer med hovedvekt på diabetes mellitus (1B)
• kan forklare årsaker til og symptomer ved aldersbetingede sykdommer (1B)
• har kjennskap til legemiddelformer, legemiddelhåndtering og generell farmakologi (1C)
• kan beskrive sentrale legemidler i tilknytning til smerter, engstelse, akuttsituasjoner, infeksjons-hjerte/kar- og respirasjonssykdommer (1C)
• kan beskrive sentrale trekk ved omsorgsetikken (2B)
• har innsikt i modeller for etisk refleksjon (2B)
• har innsikt i psykologiske teorier som beskriver og forklarer hvordan mennesker formes og samhandler (2E)
• har innsikt i psykiske reaksjoner på sykdom generelt og livstruende tilstander spesielt (2E)
• har innsikt i kjennetegn ved pasient- og helsearbeiderrollen (2E)
• kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med aldersrelaterte sykdommer, med vekt på demens (3A)
• kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (3A)
• kjenner til prosedyrer for stell av sår, dren, kateter, stomier og sonder, samt for tømming av tarm (3A).
• forklare mikrobiologi som grunnlag for hygiene og patologi (1B)

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende hygieniske prinsipper i forholdet til mennesker og teknologien
• forklare prinsipper for hvordan man ivaretar pasientens personlige hygiene
• kommunisere situasjonsbestemt i møtet med pasient og pårørende
• identifisere og gjøre rede for sammenhengen mellom symptomer og sykdommer i utvalgte individuelle pasientsituasjoner

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i kjennetegn ved pasientrollen (2E)
• har innsikt i radiografens omsorgsrolle (2E)
• kan reflektere over etiske sider ved egen og andres profesjonelle praksis (2B)

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med i grunnskolen, særlig tallbegrep, ulike tallområder, tallsystemer, tallregning og relasjoner mellom regningsarter, måling og algebra, inkludert overgangen fra aritmetikk til algebra
• kunnskap om hvordan matematikkunnskap utvikles gjennom undersøkelser, eksperimenter og påfølgende bevisføring
• kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
• kunnskap om matematikkdidaktisk forskning om sentrale trekk ved elevers utvikling av matematisk kunnskap på ulike alderstrinn
• kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk både for enkeltelever og grupper av elever og ulike teori- og forskningsbaserte begrunnelser for metodene

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• utvikle og bruke arbeidsmåter og læringsaktiviteter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser knyttet til tall og tallregning, måling og algebra
• analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• lytte til, fortolke, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill for å fremme elevers videre læring, både enkeltvis og kollektivt
• bruke og vurdere kartleggingsprøver, nasjonale prøver, diagnostiske prøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, og kan ut fra resultatene tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov

Generell kompetanse

Studenten har

• forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Varierte undervisningsmetoder

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av studiet. Studentenes erfaringer fra matematikkundervisningen i praksis skal trekkes inn i undervisningen.I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil det i løpet av studiet legges opp til observasjonsdager i grunnskolen. Hospiteringen benyttes for at studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg i tilknytning til fordypningsoppgaver.

Utvikling av norskferdigheter

Det vil bli gitt tilbakemelding på språket i oppgavene som leveres. Det forutsettes at studentene arbeider for å utvikle egne ferdigheter i norsk skriftlig og muntlig. Siden en faglærers viktigste redskap er muntlig norsk, vil dette bli særlig vektlagt.

Fordypningsoppgaver

Arbeid med fordypningsoppgaver er også en sentral del av studiet. Denne skal inkludere et faglig og et fagdidaktisk perspektiv.

Kollokviegrupper

Arbeid i kollokviegrupper gir studentene mulighet til å reflektere over fagstoffet og til å sette søkelys på egne holdninger gjennom konstruktiv og saklig diskusjon. I tillegg gis det veiledning individuelt eller i grupper.

Didaktikk og metodikk

I studiet blir ogsådidaktiske og metodiske drøftinger vektlagt, slik at studentene får utvidet erfaring med ulike arbeidsmåter i matematikk i grunnskolen.

Bestått/Ikke bestått

Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og en representant fra universitetet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av OsloMet - storbyuniversitetet.

Alle studenter vurderes av to sensorer. En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 25 % av studentene. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Besvarelsen bedømmes av en intern og en ekstern sensor.