TOLKDIALIT Consecutive Interpreting of Dialogue Norwegian/Lithuanian Course description

Students must have completed and passed the first year of the Bachelor’s Programme in Social Work.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: 

Knowledge  

The student:  

• has broad knowledge of communication and interaction skills when conversing with children and families  
• has knowledge of how to cooperate with different agencies in a local community  
• is familiar with how to establish, coordinate, organise and lead cooperation meetings  
• has broad knowledge of group work as a method in social work and key elements of the organisation and management of groups  

Skills  

The student:  

• can carry out conversations, and assess and prioritise relevant measures targeting users in different arenas  
• can apply their knowledge of interprofessional collaboration, organisation and management of cooperation meetings  
• can use an interpreter in interactions with users  
• can use digital platforms for communication  
• can establish, organise and lead groups in different arenas and with different social problems  
• can reflect on innovative solutions for inhabitants in a local community, based on the population’s participation  

General competence  

The student:  

• can critically reflect on what affects professional interaction with individuals and families  
• can reflect on their own values and attitudes and how they affect their professional practice  
• can exercise professional judgement  
• can reflect on the importance of digital communication in professional practice and interaction

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Emnet inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav

Generell kompetanse

Studenten

• kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
• kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

The following compulsory activities must have been approved in order for the student to take the exam: 

1. Compulsory participation in skills training and seminar days.  

The minimum attendance requirement is 80% and is based on overall attendance. If a student’s absence exceeds 20% but is lower than 40%, a compensatory coursework requirement will be set. The coursework requirement must be completed and approved by the given deadline in order for the student to take the exam. If a student’s absence exceeds 40%, they lose the right to take the exam.  

The reason why attendance is compulsory is that the student will in this way acquire competence necessary to meet the objectives of the course that they would be unable to acquire from solely reading the syllabus and/or taking the exam.

The course concludes with an oral exam in small groups, where the students will demonstrate their knowledge and skills relating to professional interaction. The group will be given a case to prepare 48 hours before the first day of the exam. During the exam, the students will meet people (actors) with different challenges in a fictitious situation.  

Candidates who fail or who were absent from the ordinary exam for a valid reason can take a resit/rescheduled exam.

Avsluttende vurdering består av følgende to eksamener à 15 studiepoeng. Begge eksamenskarakterene framkommer på karakterutskriften/vitnemålet. Det gis ikke samlet sluttkarakter.

• Individuell, skriftlig hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" (i første semester av emnet): Eksamensbesvarelsen skal ha en akademisk essayform med omfang ca. 1100-1800 ord. Det tilbys veiledning via nettet under hjemmeeksamen, men deltakelse i veiledning er frivillig. Studenten får oppgaveteksten to uker før innleveringsfristen.
• Eksamen i praktisk tolking (i andre semester av emnet): Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter. Eksamen tas opp på video (opptak gjøres for å gi kandidaten klagerett).

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved HiOA. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Studenten kan utarbeide sin egen terminologiliste (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Vurderingskriterier

Kriterier for vurdering av skriftlig hjemmeeksamen i yrkesetikk og profesjonskunnskap:

A, fremragende: Prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært høyt kunnskapsnivå, svært god vurderingsevne og en høy grad av selvstendighet og kritisk tilnærming til fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten svært god forståelse av fagstoffet, og framstillingen er presis og sammenhengende. Drøftingen viser at kandidaten på en fremragende måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og framstille denne kunnskapen på en selvstendig og innsiktsfull måte.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser et meget godt kunnskapsnivå, meget god vurderingsevne, og selvstendighet i behandlingen av fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten god forståelse av kunnskapsfeltet og besvarelsen settes klart inn i en faglig sammenheng. Drøftingen viser at kandidaten på en god måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og vise innsikt i forhold til fagstoffet.

C, god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene og elementene i fagfeltet, og kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrerer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten til en viss grad kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum, og til en viss grad har personlig grep om stoffet.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i hovedtrekk på dét det er spurt om, men bruker i liten grad stoffet selvstendig. Besvarelsen bærer preg av å være overflatisk, lite utfyllende og lite reflektert. Drøftingen viser at kandidaten i liten grad kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum, og besvarelsen viser lite selvstendighet og innsikt i forhold til fagstoffet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i grove trekk på sentrale deler av oppgavesettet, men besvarelsen er mangelfull og reflekterer et lavt kunnskapsnivå. Drøftingen viser at kandidaten ikke kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum og besvarelsen viser ingen selvstendighet i forhold til fagstoffet.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten mangler kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen mangler relevans i forhold til oppgaveteksten. Besvarelser med stor grad av "avskrift" fra andre tekster gir F.

Kriterier for vurdering av eksamen i praktisk tolking:

A, fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer ikke kommunikasjonen.

B, meget god: Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.

C, god: God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom tiltrekker seg fokus ved f.eks. å framstå som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.

F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke språklige eller tolketekniske ferdigheter i en slik grad at han/hun mestrer situasjonen.

Hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" vurderes av to sensorer med tolkefaglig kompetanse; en ekstern sensor og en intern sensor (vanligvis faglærer).

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres. Ved behov kan de to sensorene rådføre seg med rollespillerne i henholdsvis norsk og tolkespråket.