TLK2300 Interpreting, culture and professional collaboration Course description

Emneplanen er godkjent av rektor 22. desember 2010. Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Redaksjonelle endringer foretatt 6. juli 2017 og 15. august 2019. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Gjeldende fra vårsemesteret 2019.

Emnet Kulturell og individuell variasjon i tolking er et deltidsstudium med undervisning over ett semester. Emnet skal bidra til refleksjon og bevissthet om tolken som individ og yrkesutøver i et flerkulturelt samfunn, samt refleksjon og bevissthet om tolkefunksjonen i den institusjonelle samtalen. Emnet skal bidra til å styrke handlingsberedskap og handlingskompetanse i yrkesutøvelsen for tolker.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning knyttet til kulturelt og individuelt mangfold
• har kunnskap om profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst

Ferdigheter

Studenten

• har evne til å se sin yrkesutøvelse som tolk fra ulike teoretiske perspektiver
• har evne til å anvende et faglig begrepsapparat i refleksjon over tolkens yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere årsaksforklaringer og gjennomføre reflekterte vurderinger relatert til yrkesutøvelse i en flerkulturell kontekst

Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven skal studentene fordype seg i et selvvalgt tema. Problemstillingene skal være relatert til paramedisinyrket. Fagutvikling og utvikling av ny kunnskap i et fellesskap er sentralt i emnet. Arbeidet med oppgaven kan være knyttet til pågående forsknings-, forbedrings- og utviklingsprosjekter ved universitetet eller eksterne miljøer.

Studenten må ha bestått første og andre studieår, eller tilsvarende.

Avsluttende vurdering

Avsluttende vurdering har form av en mappeeksamen. Mappen skal inneholde et refleksjonsnotat, 2000 ord (+/- 10 %). Mappen skal også inneholde en kort refleksjon (500 ord) som redegjør for hvordan studenten har utviklet sin kulturelle og individuelle forståelse av tolking i arbeidet fra case, refleksjonsnotat og til mappeinnlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom mappen vurderes til ikke bestått, leveres en omarbeidet versjon til ny/utsatt eksamen

Ved avsluttende vurdering brukes "Bestått" eller "Ikke bestått".

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan forskningskunnskap kan benyttes i klinisk praksis
• kan gjøre rede for hvordan man kritisk vurderer nasjonal og internasjonal forskning relatert til det kliniske paramedisinske feltet
• kan gjøre rede for grunnleggende forskningsmetode og vitenskapsteori
• kjenner til de viktigste etiske og juridiske rammene for helsefaglig forsknings- og kvalitetsforbedringsarbeid
• kan gjøre rede for etiske og juridiske temaer som er relevant for selvvalgt problemstilling
• kan beskrive kildesøk for å finne relevant forskningskunnskap og/eller kunnskapsbaserte prosedyrer innenfor et selvvalgt tema
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor det paramedisinske fagfeltet

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere en problemstilling innen selvvalgt tema
• kan utarbeide et selvstendig faglig forsknings-, kvalitetsforbedrings- eller utviklingsarbeid i tråd med juridiske, etiske og akademiske retningslinjer
• kan anvende ulike helsefaglige forskningsdatabaser og andre kunnskapsbaserte fagkilder
• kan gjennomføre en kritisk og systematisk vurdering av forskningsartikler og andre kilder
• kan presentere relevante funn på en akademisk og strukturert måte
• kan presentere og drøfte funn opp mot annen fag- og forskningslitteratur
• kan drøfte funnenes pålitelighet, gyldighet og overførbarhet i forhold til det paramedisinske yrket
• kan beherske grunnleggende vurderinger av personvern, samtykke og bruk av sensitive opplysninger

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over funnene ved å gjøre rede for disse opp mot klinisk erfaringskunnskap for å besvare bachelorprosjektets problemstilling
• kan reflektere over bruk av forskningskunnskap sammen med erfaringskunnskap i en paramedisinsk kontekst
• kan vise forståelse for sammenhengen mellom forskning, klinisk praksis, samfunn og helse

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, veiledning, seminarer, studiegrupper, gruppearbeid og selvstudier. Emnet starter med forelesninger som skal understøtte studentenes arbeid med valg av tema, utforming av problemstilling og prosjektskisse.

Bacheloroppgaven skrives i gruppe på to til tre studenter og tar utgangspunkt i et selvvalgt tema som faller inn under læringsutbyttet for bachelorutdanningen. Oppgaven skrives i form av en litteraturstudie, et fagutviklingsprosjekt eller et kvalitetsforbedringsprosjekt. Det gis tilbud om én time veiledning på prosjektskisse (gruppebasert) og inntil tre timer på bacheloroppgaven per gruppe. Studentene får tildelt veileder etter å ha levert prosjektskisse, som beskriver tema for oppgaven. Prosjektskissen skal godkjennes av tildelt veileder.

Eksamen vurderes av en ekstern og en intern sensor.