TLK2100 The Interpreter's Communicative Competence Course description

Innføringsemnet i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) og minimum 60 studiepoeng i tillegg som er knyttet til tolking i offentlig sektor.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i tolkeforskning
• har kunnskap om sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet innenfor tolkeyrket
• har kunnskap om sentrale praktiske og faglige utfordringer i tolkens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven
• har kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven

Ferdigheter

Studenten

• kan formidle og dokumentere sentralt fagstoff innen det selvvalgte temaet
• kan kritisk analysere relevant forskning om tolking og hvilken betydning denne kan ha for utøvelsen av yrket
• kan planlegge og delta i utviklingsarbeid knyttet til tolkefaget, og kan kritisk vurdere disse i etterkant
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave
• kan skrive en akademisk tekst

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen det selvvalgte temaet
• har innsikt i tolkeyrket i et komplekst og mangfoldig samfunn
• har innsikt i det selvvalgte temaets historiske og samfunnsmessige kontekst

Se programplan om arbeids- og undervisningsformer.

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Emnet inneholder derfor teoretiske og praktiske disipliner, og det forbereder studenten på tolkeoppgaver i offentlig sektor. Emnet har både kunnskaps- og ferdighetsmål.

• Studenten skal øke sin forståelse for de språklige valg tolken står overfor i tolkeprosessen.
• Studenten skal forbedre sine tolkeferdigheter med særlig hensyn til kommunikative og retoriske strategier.

Emnet inneholder følgende tre temaer:

• Kommunikativ kompetanse i tolking
• Retorikkens plass i tolking
• Tekstanalyse

Emnet er organisert som deltidsstudium og går over ett semester. Emnet er nettbasert og har også samlinger ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og Internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium, samt samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, finnes på nettsidene til universitetet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• En transkripsjon fra et lydopptak av en tolkeøvelse der studenten selv tolker, ca. 500 ord.
• En transkripsjon fra et videoopptak av en tolkeøvelse der studenten selv tolker, ca. 500 ord.
• En analyse basert på én eller to av transkripsjonene (over) og det teoretiske pensumet, ca. 1000 ord.

Valg av sekvens som skal transkriberes i de to første arbeidskravene, bør være eksempler på ytringer og språkhandlinger som har vært utfordrende å tolke. En av transkripsjonene danner grunnlag for det tredje arbeidskravet. Formålet med de to første arbeidskravene er å identifisere og bli seg bevisst egne utfordringer i tolking.

Formålet med det tredje arbeidskravet er å ytterligere øke bevisstheten om egne utfordringer ved hjelp av egnet teori fra pensum.

Eksamen bygger på arbeidskravene og kan gjerne være en videreføring av arbeidskrav 3. Kandidaten velger ett av opptakene med tilhørende transkripsjon og lager selv en problemstilling som knyttes an til materialet og det teoretiske pensumet (se under «Vurdering»).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking i ulike situasjoner. Denne type ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:

• Læringsaktiviteter på nett
• Samlinger ved OsloMet

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger.

Se programplanen for mer informasjon om arbeidskrav.

Avsluttende vurdering består av følgende eksamen: Individuell semesteroppgave, ca. 2500-3000 ord.

Eksamensoppgave: Til eksamen velger kandidaten et opptak med tilhørende transkripsjon. Se også «Arbeidskrav». Studenten skriver en individuell semesteroppgave om tolking med problemstilling knyttet til det teoretiske pensumet og valgte transkripsjon (empiri). Oppgaven skal leveres innen fastsatt frist ved semesterslutt.

Ny/utsatt eksamen

Dersom semesteroppgaven vurderes til ikke bestått, leveres en omarbeidet versjon til ny/utsatt eksamen.

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Vurderingskriterier

A, fremragende: Prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært høyt kunnskapsnivå, svært god vurderingsevne og en høy grad av selvstendighet og kritisk tilnærming til fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten svært god forståelse av fagstoffet, og framstillingen er presis og sammenhengende. Drøftingen viser at kandidaten på en fremragende måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og framstille denne kunnskapen på en selvstendig og innsiktsfull måte.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser et meget godt kunnskapsnivå, meget god vurderingsevne, og selvstendighet i behandlingen av fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten god forståelse av kunnskapsfeltet og besvarelsen settes klart inn i en faglig sammenheng. Drøftingen viser at kandidaten på en god måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og vise innsikt i forhold til fagstoffet.

C, god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene og elementene i fagfeltet, og kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrerer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum, og har personlig grep om stoffet.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i hovedtrekk på dét det er spurt om, men bruker i liten grad stoffet selvstendig. Drøftingen viser at kandidaten kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum, men besvarelsen viser lite selvstendighet i forhold til fagstoffet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i grove trekk på sentrale deler av oppgavesettet, men reflekterer et lavt kunnskapsnivå. Drøftingen viser at kandidaten ikke kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten mangler kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen mangler relevans i forhold til oppgaveteksten. Besvarelser med stor grad av "avskrift" fra andre tekster gir F. Dersom avskrift ikke er markert som sitat med kildehenvisning, kan besvarelsen bli vurdert som fusk.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Emnet inneholder følgende hovedtemaer:

1. Etikk og profesjonsutøvelse
2. Akademisk skriving
3. Introduksjon til vitenskapsteori og metode