TLK1200 Interpreting and Translation Studies through History Course description

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper. I praksisopplæringen får studentene erfaring med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, og at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første praksisperiode gjennomføres i grunnskolen og andre kunst og kulturinstitusjoner. Andre praksisperiode gjennomføres i videregående skole, eventuelt i folkehøgskole, kulturskole, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer.

Det arbeides med områdene:

• faglæreren og eleven, knyttet til undervisning og ledelse av læring og til formidling, kommunikasjon og samarbeid
• faglæreren og organisasjonen, knyttet til skole, tilpasset opplæring og til vurdering
• faglæreren og samfunnet, knyttet til yrkesrolle og yrkesidentitet og til utviklingsarbeid

Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt

• Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
• Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer.
• Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin øvingslærer.

Opptak til studiet.

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• tilretteleggelse og begrunnelse av undervisning
• elevers væremåter og behov for tilrettelegging innen gjeldende rammebetingelser
• samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
• innhold og former for teamarbeid, gruppearbeid og skoleledelse
• samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø

Ferdigheter

Studenten kan:

• finne fram til fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnskolen, samt skolens hjelpeapparat og betydningen av ulike elevtiltak
• benytte ulike former for planlegging, gjennomføring, ledelse, veiledning og vurdering av læringsprosesser
• anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
• samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og samfunnet for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
• reflektere over praksiserfaringer ut fra elevforutsetninger, læringskulturer, læreplaner, rammebetingelser og teoretisk kunnskap

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan drøfte og reflektere over selvforståelse og egenutvikling fra erfaringene som faglærer i et etisk og faglig perspektiv
• kan vurdere læreplanverk, rammebetingelser, elevers væremåter og samspill, planlegging av undervisning, læringsprosesser og sluttprodukter av læreprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk
• kan diskutere faglig og fagdidaktisk kunnskap både i faglig, prosjektorientert og tverrfaglig sammenheng

Praksisopplæringen organiseres og ledes av undervisningsleder for praksis og teamkoordinator. Faglærere og praksislærere har ansvar for veiledning og vurdering av studentene. Opplæringen er tilknyttet læringsutbytteformuleringene i emneplanen. Studentene skal erfare arbeids- og undervisningsformer knyttet til planlegging, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i de aktuelle fagområder. Prosessen skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning i andre praksisperiode. Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring, som følger studenten begge praksisperiodene.

Avsluttende vurdering består av en individuell, muntlig presentasjon av et oppgitt tema som spilles inn hjemme (lydopptak) og leveres digitalt i høgskolens digitale læringsplattform. Omfang - maksimum 15 minutter. Studentene får oppgaveteksten senest to uker før innleveringsfristen. Alle hjelpemidler er tillatt. Det tilbys frivillig gruppeveiledning (forum) en uke før eksamen.

Eksamen vurderes av en ekstern og en intern sensor. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av eksamensbesvarelsene sammen med en intern sensor. Intern sensor vurderer de øvrige besvarelsene. Vurderingene som intern og ekstern sensor gjør sammen skal være retningsgivende for den interne sensorens vurdering, slik at det kommer alle studentene til gode.

Karakterskala

Ved avsluttende vurdering brukes "Bestått" eller "Ikke bestått".

Vurderingskriterier

Bestått: Studenten dokumenterer gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante begreper, teorier og metoder, samt viser god forståelse for tolkens yrkesutøvelse i offentlig sektor i Norge. Studenten viser et godt refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene.

Ikke bestått: Studenten dokumenterer ikke gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante begreper teorier og metoder, samt viser liten forståelse for tolkens yrkesutøvelse i offentlig sektor i Norge. Studenten viser ikke tilstrekkelig refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene.

Ny/utsatt eksamen

Studentenes rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ved ny/utsatt eksamen blir det gitt en ny oppgavetekst med et nytt tema for den muntlige presentasjonen.

Pensumliste

Pensum omfatter ca. 1000 sider. Eventuelle endringer i pensum skal være godkjent av instituttleder.

Bøker

Munday, J. (2016) Introducing Translation Studies. London: Routledge (316 sider)

Pöchhacker, F. (2016) 2nd revised edition. Introducing Interpreting Studies. London: Taylor & Francis LTD (280 sider)

Wadensjö, C., (1998) Interpreting as Interaction . London and New York: Longman. (310 sider)

Artikler

Hale, S. B. Community Interpreting . (2007) London: Palgrave Macmillan. kapittel 4 Analysing the Interpreter¿s Code of Ethics, 101- 136 (35 sider)

Mikkelson, H. (1996) "The Professionalization of Community Interpreting". In Jérôme-O'Keeffe, M. (Ed.).Global vision: Proceedings of the 37th annual conference of the American Translators Association (pp. 77-89). Alexandria, VA: American Translators Association. (12 sider) http://aiic.net/page/1546

Mortensen, D. (2005) "Historien om tolking", in: Forberedelse til autorisasjonsprøven i tolking: Et kompendium med arbeidsoppgaver , Oslo: Tolkeautorisasjonsprosjektet, Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, pp. 137-151. (14 sider)

Roy, B. C. (2002) "The Problem with Definitions, Descriptions and the Role Metaphors of Interpreters, in Pöckhhacker, F. & Shlesinger, M. The Interpreting Studies Reader , London. Routledge (pp. 344-353) (9 sider)

Skedsmo, Kristian (2001), Tegnspråktolking i kommunikasjonsteoretisk flombelysning. UiO. (35 sider)

Video

Film: Et bidrag til historien om tolking i offentlig sektor i Norge, tilsvarer ca. 100 sider (2 timer) https://vimeo.com/channels/885403