TLK1100 Professional Ethics and Professional Expertise Course description

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has obtained an understanding of fundamental drivers of value, and valuation techniques.
• has an advanced understanding of relevant theoretical and practical application of valuation for the fair value accounting in IFRS accounting standards
• has implemented and understood the use of this knowledge in practical settings.

Skills

The student

• is able to apply the advanced valuation techniques to real companies, to form an informed opinion as to the fair value with respect to the IFRS standards.
• has increased competence in presenting and discussing complex valuation issues.
• is able to take complex financial information and distil them into relevant information for the valuation process.
• is able to confidently present the findings of their analysis verbally and in written and presentation of the fair value in a IFRS context towards investors, top management, and board of directors.

General competence

The student

• has completed demanding case work and presentations as constructive members of a student group.
• can produce alternative methods or resolve discrepancies and argue why they are good solutions to the problem.

The course is case-based. Learning approaches include lectures, in-class problem solving, group presentations, and group work.

The following coursework requirements must have been approved in order for the student to take the exam: 

• Coursework 1: Four written case submissions, each with a maximum of 1000 words, plus appendixes. The submissions will be written in groups of 2-4 students
• Coursework 2: The group must make one oral presentation. All group members are required to present. The presentation will last 10-20 minutes.

All required coursework must be completed and approved by the given deadline in order for the student to take the exam. If one or more coursework requirements have not been approved, the student will be given one new opportunity to get these approved, within a given deadline.

The exam in the course consists of two parts:

1) A written group project with a scope of maximum 5 pages, excluding front page, table of contents, list of references and any appendices. Font and font size: Arial / Calibri 12 points. Line spacing 1.5. The written group project accounts for 50% of the final grade.

2) An individual supervised exam of 3 hours. The individual exam accounts for 50% of the final grade.

Both the written group project and the individual supervised exam must be passed in order to pass the course.

Avsluttende vurdering består av følgende to eksamener à 15 studiepoeng:

1. Individuell, skriftlig hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" (i første semester av emnet): Eksamensbesvarelsen skal ha en akademisk essayform med omfang ca. 1100-1800 ord. Det tilbys veiledning via nettet under hjemmeeksamen, men deltakelse i veiledning er frivillig. Studenten får oppgaveteksten senest to uker før innleveringsfristen.
2. Eksamen i praktisk tolking (i andre semester av emnet):

Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter. Eksamen tas opp på video (opptak gjøres for å gi kandidaten klagerett).

Begge eksamenskarakterene framkommer på karakterutskriften/vitnemålet. Det gis ikke samlet sluttkarakter.

Hjelpemidler til eksamen

Studenten kan utarbeide sin egen terminologiliste (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.

Karakterskala

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Sammensetning av eksamenskommisjon

Hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" vurderes av to sensorer med tolkefaglig kompetanse: en ekstern sensor og en intern sensor (vanligvis faglærer).

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres. Ved behov kan de to sensorene rådføre seg med rollespillerne i henholdsvis norsk og tolkespråket.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved HiOA . Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Pensumliste

Pensum inkluderer bøkene nedenfor og tekster som gjøres tilgjengelig i kompendier og/eller læringsplattformen Fronter, totalt ca. 1360 sider i tillegg til ca. 140 sider tekst og lenker som presenteres gjennom læringsaktivitetene. I tillegg kommer tekster og lenker med relevant terminologi og kontekstkunnskap om helse, jus og forvaltning i norsk og tolkespråket (til sammen inntil 500 sider) som studentene finner fram til selv i forbindelse med terminologisamarbeidet i språkgrupper og i forberedelsen til tolkeøvelser.

Eventuelle endringer i pensum skal være godkjent av instituttleder.

Bøker

Andenæs, Kristian et al. 2000. Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag. Del 2, del 3 og kapittel 13 er pensum. (199 sider)

Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006. Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 10, 11 og 12 er pensum (49 sider)

Skaaden, Hanne. 2013. Den topartiske tolken. Lærebok i tolking. Oslo. Universitetsforlaget. Hele boka er pensum. (282 sider)

Uri, Helene. 2004. Hva er språk? Oslo: Universitetsforlaget. Hele boka er pensum. (141 sider)

Wadensjö, Cecilia. 1998. Kontakt genom tolk. Stockholm: Dialogos Förlag. Kap. 3-6 er pensum (114 sider)

Tematisk oversikt over pensum

Tekster merket med * finnes i bøkene over.

Yrkesetikk og profesjonskunnskap

Apeland, Aino-Elina. 1992. Simultan eller samtidig tolking. I Talerøret. Organ for norsk tolkeforbund nr. 3 . Oslo: Norsk tolkeforbund. (3 sider)

Apeland, Aino-Elina. 2002. «Noen betraktninger om etikk i sin alminnelighet - og tolkens etikk i særdeleshet». I Forberedelseskurs til autorisasjonsprøve i tolking . Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. (6 sider)

Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos. 1996. «Etikk» og «Profesjonell sosialisering». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen) Kap. 5 og 6 i Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (18 sider)

Gentile, Adolfo. 1997."Community Interpreting or Not? Practices, Standards and Accreditation." (Norsk oversettelse av Anne E. Bryhn.) I Carr, Roberts, Dufour og Steyn (red.) The Critical Link: Interpreters in the Community. Amsterdam: Benjamins. (10 sider)

Jahr, Kristian et al. 2005. "Behovet for tolking, og for å sikre tolkingens kvalitet." Kap. 2 i Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess. Rapport. Oslo: Justis- og politidepartementet (13 sider)

* Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006. "Fremveksten av en profesjon". Kapittel 1 i Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget.

* Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006. "Tolkens helse". Kapittel 12 i Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget.

Kermit, Patrick. 2002. "Hva gjør en tolk og hva gjør en god tolk? Om tolkens yrkesetikk." I Tolking, et øvingsopplegg for tolker som skal ta autorisasjonsprøven. Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. (10 sider)

Kommunal- og arbeidsdepartementet. 1997. Retningslinjer for god tolkeskikk. (6 sider)

*Nilsen, Anne-Birgitta. 2000. «Lik mulighet til å forstå og bli forstått?» Del II i Andenæs, Kristian et. al. 2000.Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag. (44 sider)

Skaaden, Hanne. 2001. "Etikk og epiteter på tolkefeltet." I Golden, Anne og Helene Uri (red.) Andrespråk, tospråklighet, norsk. Festskrift til Anne Hvenekilde. Oslo: Unipub forlag. (14 sider)

*Skaaden, Hanne. 2013. Tolkens funksjon i offentlig sektor. Kap. 1 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Ytre rammer for tolkens arbeid. Kap. 2 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Tolking og profesjonalitet. Kap. 11 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Tolkens utdanning, status og arbeidsbetingelser. Kap. 12 i Skaaden 2013

Den tolkede samtalen

Baaring, Inge 1996. «Tolking og oversettelse» og «Former for oversettelse». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen) Kapittel 2 og 3 (i Tolkning - hvor og hvordan. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (30 sider)

Dimitrova, Birgitta Englund. 1991. «Medisinske møter»; «Samtaler på mikronivå»; «Tolkede samtaler». (Norsk oversettelse av Kari Styren.) Kap. 2-4 i När två samtalar genom en tredje. Interaktion och icke-verbal kommunikation i medicinska möten med tolk. Rapporter om tvåspråklighet 7. Stockholm: Stockholms Universitet. (35 sider)

Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos. 1996. «Tolking i møter». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen.) Kapittel 4 i Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (15 sider)

*Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006. " Typiske utfordringer og dilemmaer i tolkesituasjoner" Kapittel 10 iTolk og tolkebruker - to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget.

*Skaaden, Hanne. 2013. Institusjonelle samtaler. Kap. 5 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Den tolkede samtalens dynamikk. Kap. 6 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Om ikke å komme i veien. Kap. 7 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Tolking og skjønn. Kap. 9 i Skaaden 2013

*Wadensjö, Cecilia. 1998. Det tolkmedierade samtalets textmässiga struktur - om översattning og samordning. Kap. 3 i Wadensjö 1998;

*Wadensjö, Cecilia. 1998. Det tolkade samtalets dynamik - om «talarskap», «lyssnarskap» och ansvarsfördelning Kap. 4 i Wadensjö 1998

Tolkens verktøy: språk og terminologi

Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos. 1996. «Talepatologi». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen) Kapittel 10 i " Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (10 sider)

*Gotaas, Nora. 2000. «Forståelse i et kulturelt perspektiv». Del III i Andenæs, Kristian et al. 2000.Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag.

Graver, Hans Petter. 2010. Narratio i juridisk argumentasjon. Kap. 5 (S. 136-167) i Rett, retorikk og juridisk argumentasjon. Oslo Universitetsforlaget (31 sider)

Ljung, Magnus. 1987. Banning i norsk, svensk og 18 andre språk. Oslo: Universitetsforlaget. (22 sider)

Ryen, Else 1999. "Fagspråk - språk for spesielle formål." I Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord (red.)Andrespråksundervisning. Teori og praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (26 sider)

*Skaaden, Hanne. 2013. Tolkens viktigste verktøy: ferdigheter i to språk. Kap. 3 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Språkteoretiske premisser for tolkens oppgave. Kap. 4 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Intet utelate - intet endre. Kap. 8. i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Kvalitet i tolking. Kap. 10 i Skaaden 2013

* Uri, Helene 2004. Hva er språk? Oslo: Universitetsforlaget. (141 sider).

*Wadensjö, Cecilia. 1998. Om att förstå och att missförstå. Kap. 5 i Wadensjö 1998

*Wadensjö, Cecilia. 1998. Det tolkmedierade samtalet som förstoringsglas. Kap. 6 i Wadensjö 1998.

Spesifikk kontekstkunnskap: helse, jus og samfunn

Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos. 1996. «Mental helse». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen.). Kapittel 7 i Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (9 sider)

Gullestad, Siri Erika og Bjørn Killingmo. 2005. Terapeutens intervensjoner. Kap. 11 (s. 152-196) iUnderteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis . Oslo Universitetsforlaget. (44 sider)

Hennum, Ragnhild. 2006. "Strafferett og straffeprosess." I Liv Finstad og Cecilie Høigård (red.) Straff og rett. Oslo: Pax forlag. (39 sider).

* Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006. "Tolking i terapeutiske samtaler." Kapittel 11 i Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget.

Kjerschow, Arild. 2002. Minoriteter i et hvitt rettsvesen. I Lødrup, Peter et. al. (red). Rettsteori og rettsliv. Festskrift til Carsten Smiths 70-årsdag. Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider)

Loge, Jon Håvard. 2004, Å bringe dårlige medisinske nyheter til pasienter. Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo. Stensil (3 sider)

Nessa, John. 2003. Narrativ medisin. S. 67-86 Kap. 3 i Medisin og eksistens: samtale, psykodynamikk og psykoterapi i allmennmedisin. Oslo: Gyldendal akademisk (20 sider)

* Papendorf, Knut. 2000. «De juridiske aktørenes og tolkenes opplevelser av hverdagen i by- og herredsretten.» Kap. 13 i Andenæs, Kristian et al. 2000. Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag.

Rachlew, Asbjørn. 2011. Politiavhøret - en beretning fra innsiden. s. 61-73 utdrag av kap. 4 i Kvalheim, Grete (red.) Hjelpe meg! En bok om voldtekt. Stavanger: Hertervig (12 sider)

Røkenes, Odd Harald. 1992. "Når terapeuten trenger tolk - hva trenger tolken? Tolkens rolle og refleksjoner ved tolking i psykologisk behandling." I Linjer nr. 2/92 . Oslo: Psykososialt senter for flyktninger. (5 sider)