SYKP2000 Theory of Science and Research Methods Course description

The course builds on SYKP/SYKK1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care. This course teaches students how to work in a scientific manner. They should be able to read research articles and gain insight into methodical strengths and weaknesses of said articles. Qualitative and quantitative methods, or a combination of these are part of the course. Students will study the research process and basic scientific methods through practical exercises. The course contributes to understanding how scientific methods lay the basis for research results.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Admission to the programme.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student is capable of

• explaining the stages of the research process
• describing the connection between the theory of science and research methods
• understanding the interpretation of and the background for key effect estimates and dispersion measures used in scientific studies

Skills

The student is capable of

• describing methods for the collection and analysis of quantitative and qualitative data
• reflecting on the concept of quality in qualitative versus quantitative methods such as validity, reliability, soundness and trustworthiness
• describing differences between the humanistic and natural sciences research traditions

Competence

The student is capable of

• reflecting on how research results are influenced by choices of method and interpretation during the research process
• assessing research ethical aspects

Lectures, group work, seminars with presentations and self-study.

Gjennom dette emnet vil studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap i kjemi og termokjemi. Studenten vil også tilegne seg innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses, og kunne anvende kjemikunnskaper ved miljøvurderinger.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• · beskrive oppbygning av atomer og molekyler
• · forstå kjemiske likninger og støkiometri
• · forklare fysiske egenskaper ved gasser
• · gjøre rede for periodesystemet
• · forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff)
• · definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov
• · definere energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi
• · forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter)
• · beskrive elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller)
• · beskrive miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.)
• · beskrive livsløpsvurderinger og miljømerking
• · beskrive standarder for miljøarbeid

Ferdigheter

Studenten kan

• · utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri
• · utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser
• · utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi
• · utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse
• · utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt
• · planlegge og gjennomføre en miljøvurdering av et byggprosjekt i henhold til BREEAM-NOR manualen

Generell kompetanse

Studenten kan

• · kommunisere med kjemikere om temaer knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, og elektrokjemi
• · vurdere miljøvennligheten av et byggeprosjekt
• · søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Forelesninger, prosjektarbeid, lærerstyrte øvinger og øvinger med hjelp fra studentassistenter. Noen av forelesningene vil være gjesteforelesninger i miljøemner i forbindelse med prosjektoppgaven

Eksamensform:

1) Prosjektarbeid i gruppe som teller 20 %. Rapport, gjennomføring, muntlig og visuell presentasjon i gruppe vurderes

2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 80 %

1) Alle.

2) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk.Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen.

Sensorordning:

1) To interne sensorer.

2) En intern sensor.

Ekstern sensor brukes jevnlig.

Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan ikke påklages.

Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan påklages.

Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne.