SYKP1310 Administration of Medicine Course description

Eksamen i høstsemesteret (G1MOH3100/G5MOH3100)

Fagoppgave i gruppe med presentasjon.

Eksamen består av en fagoppgave innen mat, ernæring, helse, livsstil, forbruk og kultur, som utarbeides gruppevis. Tema og problemstilling skal omfatte teori og didaktikk, og denne skal godkjennes av faglærer. I tillegg til innlevering av fagoppgaven skal gruppen presentere oppgaven for klassen. Nærmere beskrivelse av eksamensgjennomføringen gjøres kjent av faglærer i god tid før eksamen. Både fagoppgaven og presentasjonen må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis. Eksamen i høstsemesteret vurderes av interne sensorer, og vurderes til bestått/ikke-bestått. Emnet er underlagt tilsynssensur.

Dersom presentasjonen må utsettes på grunn av dokumentert sykdom eller annen tvingende grunn vil denne kunne gjøres individuelt og uten klassen som publikum. Ved ny eksamen, hvor det ikke er mulig å danne grupper, vil eksamen gjennomføres individuelt.

Eksamen i vårsemesteret (G1MOH3201/G5MOH3200)

Eksamen består av to deler:

1. Et praktisk/didaktisk arbeid fremføres individuelt for en gruppe på fire til fem studenter. Studentene foreviser individuelt for valgt målgruppe etter ulike tilberedningsmetoder- og prinsipper. Gruppen mottar oppgaven minimum 48 timer før eksamenstidspunktet. Hver student har 15 minutter til rådighet ved den praktiske forevisningen.
2. Individuell muntlig eksamen på ca. 20 minutters varighet. Eksamen omfatter hele pensumlisten.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterregel: Graderte karakterer, A-F på begge eksamensdeler. Delene vektes likt ved samlet karakter.

Ved ny eller utsatt eksamen vil det praktisk/didaktiske arbeidet fremføres uten gruppe tilstede.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Samlet karakter

Den graderte karakteren på eksamen i vårsemesteret utgjør samlet karakter i faget.

Se fagplanen.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The student

• can describe an account of key terms in drug handling
• can describe the procedure for handling drugs from the drug is prescribed until taken it or it has been disposed of
• describe generic drug substitution and applying the Norwegian Medicines Agency's substitution list or local substitution list
• referring to relevant legislation and regulations for the use of drugs, including regulation for documentation, handling of non-conformities and disposal

Skills

The student

• can carry out independent and faultless calculations of drug dosages, quantities and strengths using different methods of administration
• can assess and checking their own and other people’s calculations
• can usiereference works such as Felleskatalogen and Legemiddelhåndboka

General competence

The student

• has knowledge of and understanding of the connection between proper drug handling and patient safety

Se under vurdering/eksamen.

;Tre dagers hjemmeeksamen, omfang;3000 ord +/- 10 %.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen bedømmes av to interne sensorer.;Emnet er underlagt tilsynssensur, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

All answers are assessed by one examiner.

External peer groups from multiple institutions are used in the design of assignment sets and evaluation criteria.

Pedagogikk og elevkunnskap 2

(15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Redaksjonell endring lagt inn 29. oktober 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

;

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

I syklus 2 i Pedagogikk og elevkunnskap skal studentene videreutvikle sin lærerfaglige kompetanse med grunnlag i læringsutbyttet fra syklus 1 og skal utvikle en bred innsikt i opplæringen på trinn 5-10 basert på forskningsbasert kunnskap. Sentralt i syklus 2 er at studentene skal utvikle et analytisk og kritisk perspektiv på skolen i lys av pedagogiske, etiske og vitenskapsteoretiske grunnlagsproblem og på samme tid reflektere over utvikling av egen læreridentitet- og kompetanse.

;

Det mangfoldige klasserommet Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaer som berører mangfold, pluralisme, demokrati og etikk er basert et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 2 som en modul tilsvarende fem studiepoeng. Ved eksamen i emne 1 er tilsvarende fem studiepoeng relatert til denne modulen.

;

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

;

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, i tråd med utdanningenes programplaner.

;

Læringsutbytte

Læringsutbyttene er nærmere beskrevet i emneplanene.

;

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 2 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng, Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 1(15 studiepoeng) og Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 2 (15 Studiepoeng).

;

Syklus 2 utgjør emne 1: Forskning om undervisning og læring og emne 2: Forskning om skolen i samfunnet. I emne 1 blir lærings- og danningsoppdraget sett i forhold til samhandlingsprosesser i klasserommet. Med utgangspunkt i nyere pedagogisk forskning vil studentene få muligheter for mer inngående forståelse av klasseromsprosesser og elevers læring. Det mangfoldige klasserommet belyses gjennom temaene mobbing og krenkelser samt mangfold og inkludering i et historisk perspektiv.

;

I emne 2 skal studentene få mulighet til å utvikle et metablikk på skolen og skolens oppdrag. Innblikk i skolehistoriske perspektiv og et kritisk og analytisk blikk på læreplaner vil kunne bidra til det. Videre er det vekt på lærenes rolle i det profesjonelle fellesskapet og i endrings- og utviklingsprosesser. Utvikling av lærerprofesjonalitet og refleksjon over egen læreridentitet vil være et gjennomgående i emnet.

;

Undervisningen i Pedagogikk og elevkunnskap 1 er fordelt med 15 studiepoeng i vårsemesteret 4. studieår og 15 studiepoeng i høstsemesteret 5. studieår.

;

Forskningsforankring

Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. Arbeidsformer med sikte på å utvikle et analytisk og kritisk blikk på teori og forskning, samt forskende tilnærminger til yrkessituasjoner er sentralt i faget.

;

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse og et godt læringsmiljø. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mangfold, forebygging av mobbing og krenkelser, elevenes digitale hverdag og samarbeidet med andre profesjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper og ferdigheter i disse temaene.

;

Samiske forhold og rettigheter

Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. ;Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innebefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

;

Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer knyttet til bærekraftig utvikling. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

;

Internasjonale perspektiver

Pedagogikkfaget skal forberede studenten på et fremtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

​

Digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal faget danne grunnlaget for at studenten forstår historiske sammenhenger i skjæringspunktet mellom pedagogikk, samfunn, og teknologisk utvikling og at studenten kan veilede sine elever i bruk av teknologi.

;

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes læringsaktiviteter være organisert i felles forelesninger, klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil i større grad enn i syklus 1 få ansvar for å organisere og lede læringsaktiviteter. Det vil bli lagt stor vekt på studentaktivitet som er relevante for profesjonelt lærerarbeid der studentene skal få erfaringer knyttet til lærerens yrkesoppgaver på ulike arenaer. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og case vil være sentralt. Videre vil studentene vil få øving i ulike sjangre for forskningsformidling.

;

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i egen fagplan for praksis.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

;

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

;

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

;

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

;

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

;

Vurderingskriterier skriftlig eksamen

A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en særlig god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en særlig god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

;

B: Meget god.Kandidaten viser en meget god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en meget god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en meget god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

;

C: God. Kandidaten viser en god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

;

D: Nokså god. Kandidaten viser en noe begrenset forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser i noen grad evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser i noen grad evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

;

E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en klart begrenset evne til bruk av kunnskap fra de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten har en sammenhengende, men i all hovedsak refererende faglig framstilling, og i liten grad analyse og forståelse av pedagogiske handlingsvalg.

;

F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige kunnskaper innen temaene. Det vil si at det mangler tilstrekkelig pedagogikkfaglig forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

;

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

B: Meget god. Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

;

C: God. Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

;

D: Nokså god. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

;

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

;

F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.