Programplaner og emneplaner - Student
SYKP1300B Pharmacology and Administration of Medicine Course description
- Course name in Norwegian
- Farmakologi og legemiddelhåndtering
- Study programme
-
Bachelor's Programme in Nursing
- Weight
- 5.0 ECTS
- Year of study
- 2023/2024
- Programme description
- Course history
-
Introduction
This course introduces students to basic pharmacology, drug administration and drug calculation. They will learn about the connection between drug administration and patient safety and about the accuracy requirements that apply to working with drugs. This is an introductory course in pharmacology and drug administration, and the theme will be continued in the second and third years of study.
Required preliminary courses
Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.
Learning outcomes
Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk
(15+15+15 studiepoeng)
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016
Redaksjonelle endringer lagt inn 30. januar 2020
Gjeldende fra høstsemesteret 2020
Innledning
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 9. november 2016.
Samfunnsfag har en viktig rolle i norsk skole, spesielt siden faget er så tett knyttet til den nye læreplanens (Kunnskapsløftet 2020) tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag har av den grunn store tverrfaglige fordeler, og er en viktig støtte for lærere som underviser i andre av grunnskolens fag. Faget hjelper læreren med å kontekstualisere skole og fag i et samfunn som gjennomgår raske og omfattende endringer. Samfunnsfag er også et fag som innbyr til kritisk tenkning - et perspektiv som blir tildelt stadig større vekt i skolens læreplaner.
En viktig målsetting med Samfunnsfagdidaktikk er å utvikle studentenes kompetanse som brobyggere mellom fag og skole. Studentene skal bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og grunnlagsproblemer i faget, samt tilegne seg avansert kunnskap om nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og på internasjonalt hold. I løpet av syklus 1 har studentene fått grunnleggende innsikt i samfunnsfagets ulike hovedområder, geografi, historie og samfunnskunnskap, samt relevant fagdidaktisk teori. Studiet i syklus 2 gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.
Samfunnsfagsstudiet i syklus 2 gir et viktig bidrag til en bredere forståelse av dybdelæring. Studiet er en dybdelæring i seg selv, all den tid studentene får stor faglig kompetanse innen et selvvalgt felt.
Den faglige tyngden samfunnsfagsstudier på syklus 2 gir studenten vil være svært nyttig i den fremtidige lærerens kommende arbeid med å foreta faglige valg og vurderinger. De nye læreplanene i skolen legger større ansvar på lærerens faglige kompetanse. Denne kompetansen får du i dette studiet.
Målgruppe
Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.
Opptak til Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng samfunnsfag på syklus 1.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.
Fagets innhold og oppbygging
Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 - Grunnlagsproblemer i samfunnsfag, Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 - Samfunnsfagdidaktisk forskning og Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 3 - Forskningsdesign i samfunnsfagdidaktikk. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.
Fagets arbeids- og undervisningsformer
Det etterstrebes varierte arbeidsformer i samfunnsfag. De tre emnene i samfunnsfag vil imidlertid i stor grad bestå av seminar- og gruppeundervisning med aktivt deltakende studenter, fordi vi ønsker å fremme selvstendig refleksjon rundt faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til samfunnsfaget i skolen.
Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
Mye samfunnsfagdidaktisk forskning fokuserer på læringsledelse, samt en dypere forståelse av elevers læring og elevmangfold, og studentene får en dybdeforståelse av tematikken i løpet av emne 1 og emne 2. I samfunnsfag er dessuten perspektivrikdom en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsorientering.
Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
Gjennom emnene og ved egen masteroppgave får studentene en teoretisk og praktisk avansert innsikt i hvordan man forsker på og bedriver utviklingsarbeid relatert til skolen. Studentene skal bli kjent med grunnlagsproblemer i hovedemnene, med aktuell fagdidaktisk forskning og teori som er relevant for profesjonsutøvelsen som framtidige samfunnsfagslærere. Studentene skal utvikle evnen til å velge og begrunne fagstoff med et kritisk blikk. De skal oppnå forståelse og kritisk kunne vurdere fagets samfunnsmessige begrunnelse.
Utvikling av endringskompetanse
Et sentralt aspekt i undervisning og pensum er nettopp kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Gjennom seminarundervisning ønsker vi å skape et rom for samtale og diskusjon om egen og andres praksis.
Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget
Store deler av pensum og seminarvirksomheten oppmuntrer til problematisering og refleksjon rundt klasseledelse og lærerrollen i samfunnsfag. Gjennom masteroppgaven vil studentene kunne fordype seg i utfordringer med klasseledelse og rollen som samfunnsfaglærer.
Internasjonale perspektiver
Deler av pensum er på engelsk og i andre nordiske språk. Samfunnsfaget og samfunnsfagdidaktikken settes i et internasjonalt perspektiv. Studentene vil derav få et bredere perspektiv på norsk skole.
Praksistilknytning
Refleksjoner i seminarvirksomhet til ta sikte på å knytte teoretisk kunnskap til egen og andres praksis. Masteroppgaven vil være en forlengelse av denne tankegangen.
Praksisopplæring
Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse vil det være krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurderings-/eksamensformer
Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.
Samlet vurdering
Det gis ingen samlet vurdering i Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Teaching and learning methods
Self-study, lectures, work on assignments in groups at worskshop. Digital learning activities. Simulation in drug calculations and drug administration at the SF-unit.
Course requirements
The following must have been completed and approved in order for a student to take the exam:
- participation at workshops and calculation groups, compulsory attendance of 80 %
- simulation in drug administrations, take place in SF-unit, one day
- reflection assignment based on the simulation with a scope of 1,000 words (+/- 10%).
- multiple choice assignment, qualifying arithmetic problems (100% correct) in the form of multiple choice questions within a set time before the exam.
Assessment
Supervised individual written national exam
- In drug calculations
- 3 hours
- To pass the exam, the student must submit a faultless answer paper
Permitted exam materials and equipment
Calculator handed out by the university.
Grading scale
Pass/fail.
Examiners
Two internal examiners.
Overlapping courses
SYKK1300 and SYKP1300 overlap 100 %.