SYKP1300 Pharmacology and Administration of Medicine Course description

This course introduces students to basic pharmacology, drug administration and drug calculation. They will learn about the connection between drug administration and patient safety and about the accuracy requirements that apply to working with drugs. This is an introductory course in pharmacology and drug administration, and the theme will be continued in the second and third years of study.

ingen.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student is capable of

• describing different types of medication, administration methods, pharmacokinetics and pharmacodynamics
• describing interactions and side effects of the use of selected drugs
• describing different reasons for variations in the response to drugs
• describing generic drug substitution and applying the Norwegian Medicines Agency's substitution list or local substitution list
• describing the procedure for handling drugs from the drug is prescribed until the patient has taken it or it has been disposed of
• referring to relevant legislation and regulations for the use of drugs, including regultion for documentation, handling of non-conformities and disposal
• giving an account of the risk of addiction and abuse of drugs

Skills

The student is capable of

• carrying out independent and faultless calculations of drug dosages, quantities and strengths using different methods of administration
• assessing and checking their own and other people’s calculations
• using reference works such as Felleskatalogen and Legemiddelhåndboka

Competence

The student is capable of

• planning and carrying out responsible drug administration and quality assuring the individual patient’s use of drugs

Self-study, lectures, work on assignments in groups at worskshop. Digital learning activities. Simulation in drug calculations and drug administration at the SF-unit.

The following must have been completed and approved in order for a student to take the exam:

• participation at workshops and calculation groups, compulsory attendance of 80 %
• simulation in drug administrations, take place in SF-unit, one day
• reflection assignment based on the simulation with a scope of 1,000 words (+/- 10%).
• multiple choice assignment, qualifying arithmetic problems (100% correct) in the form of multiple choice questions within a set time before the exam. 

Eksamen på Kroppsøving 1 består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Praktisk-muntlig eksamen

Deleksamen 1 er en praktisk-muntlig eksamen, der den praktiske gjennomføringen skjer i gruppe, mens den muntlige delen er individuell. Det gis én individuell karakter på denne deleksamenen.

• Par/gruppe.
• Forberedelse 24 timer til utarbeidelse av felles øktplan med bakgrunn i trukket tema. Alle hjelpemidler tillatt.
• Praktisk gjennomføring: 60 minutter per gruppe, hvor hver student har ansvaret for 15 minutter.
• Muntlig prøve: 15 minutter per student.
• Intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Skriftlig skoleeksamen under tilsyn

Deleksamen 2 er en individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

• 4 timer.

Avsluttende karakter i Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) oppnås når begge deleksamenene er gjennomført med bestått karakter. Deleksamenene vektes likt.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Praktisk-muntlig eksamen kan også arrangeres individuelt.

Avsluttende karakter i Årsstudium i Kroppsøving (60 studiepoeng) oppnås når G5KRØ3110 og G5KRØ3210 er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.

Kroppsøving i andre studieår er en innføring i det å være lærer i kroppsøving. Det legges vekt på både faglig bredde og fordypning. Kroppsøving i tredje studieår er en videreføring av innholdet fra andre studieår med vekt på faglig fordypning i et utvalg aktiviteter og arbeidsmåter. I tredje studieår skal studentene utvikle selvstendig refleksjon og vurdering av eget arbeid og bli kompetente og bevisste lærere i skolemiljøet.I studiet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving.

Faget kroppsøving kvalifiserer for lærerarbeid på trinn 5-10 i grunnskolen. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i kroppsøving som setter dem i stand til å bli dyktige lærere i faget og bli gode samarbeidspartnere i skolen. Faget skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende lærerplan, og samtidig kompetanse til å utvikle faget i framtida.

Undervisningen er forskningsbasert og profesjonsorientert. Det tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Det legges vekt på et flerfaglig og et flerkulturelt perspektiv på læring som skal styrke studentenes profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier.

• Intern og ekstern sensor.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og vil derfor primært forberede studentene for undervisning i grunnskolen. Men studiet kvalifiserer også til å gå videre over i en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (inn på 2. året). Studiet egner seg også meget godt for de som ønsker seg en pedagogisk rettet idrettsutdannelse med mål om å fungere som trener for barn og unge i den frivillige, organiserte idretten.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

For eksterne søkere kreves generell studiekompetanse/realkompetanse.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Kroppsøving 1 består av fagområdene:

• Kropp, læring og undervisning 1
• Aktivitetslæring og -undervisning 1
• Kropp, funksjon, trening 1

Kropp, læring og undervisning 1

Faget skal gi studentene evne til å reflektere over kroppsøvingsfagets legitimering og dets plass i skole og samfunn, og kjenne godt til innholdet i begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget.

Aktivitetslæring og -undervisning 1

Dette fagområdet tar utgangspunkt i hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen i kroppsøving, og søker å gi studentene fagdidaktisk kunnskap om og ferdigheter i de praktiske aktivitetene som det framkommer at de skal kunne undervise i. Her står ulike idrettsaktiviteter i form av lagidretter (fortrinnsvis ballspill), individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter og idretter sentralt, i tillegg til dans, friluftsliv og lekpreget aktivitet.

• De lagidrettene det undervises i er i all hovedsak rettet mot ballaktivitet og ulike ballspillformer. Balltilvenning, grunnleggende ballferdigheter (ballbasis) og tradisjonelle ball-leiker er sentrale temaer i Kroppsøving 1. I tillegg vil studentene få en innføring i våre tradisjonelle ballspill (basketball, fotball, håndball, innebandy, volleyball og badminton), og bli kjent med ulike modeller for ballspillundervisning i skole og idrett, og vurdere deres sterke og svake sider. I dette emnet vil studentene vil også bli introdusert for flere av de mer utradisjonelle ballspillene som i dag vokser fram (bl.a. kinball, angleball, bouncerball og tschoukball).
• Av individuelle idretter/aktiviteter vil studentene i Kroppsøving 1 få innføring i orientering med tilhørende bruk av kart og kompass, i tillegg til ulike grunnleggende bevegelser og aktiviteter som innbefatter løp, hopp og kast (friidrett). Kampsportaktiviteter, i form av tvekampøvelser og bryting, er et eget kurs, hvor studentene skal få kjennskap til hvordan disse aktivitetsformene kan benyttes i skolen.
• Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.
• Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Studentene vil få innføring i tradisjonelle danseformer i vår norske kultur. Sentralt i emnet står dans med utgangspunkt i dagens ungdomskultur.
• I kurset svømming/livredning vil vanntilvenning, innføring i ulike svømmearter, livreddende førstehjelp og livberging i vann være sentrale temaer. Målet er at studentene skal være i stand til å oppfylle de konkrete og detaljerte kompetansemålene i læreplanen som retter seg mot svømmeopplæringen og barn og unges svømmeferdigheter.

Kropp, funksjon, trening 1

Faget skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. Kurset skal også gi studentene en innføring i kroppens oppbygning og funksjon (anatomi og fysiologi) som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. I tillegg vil man gjennom studiet legge vekt på å utvikle studentenes forståelse for hva som skaper og utvikler en bevegelse, både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.