EPN-V2

SYKKPRA30KB Nursing Patients with Acute, Critical and Chronic Diseases 2 Course description

Course name in Norwegian
Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2022/2023
Course history
Curriculum
SPRING 2023
Schedule
  • Introduction

    Ingen hjelpemidler.

  • Required preliminary courses

    To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

  • Learning outcomes

    Matematikk og matematikkdidaktikk

    (15+15+15 studiepoeng)

    Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

    Redaksjonell endring lagt inn 17. januar 2020

    Gjeldende fra høstsemesteret 2020

    Innledning

    Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

    Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i syklus 1. Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning og utviklingsarbeid, og at den som underviser har forskningserfaring fra emnet eller relaterte emner. Arbeidsmåtene i kurset er tett knyttet til forskning og utviklingsarbeid. Faget behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. I tillegg til matematikkfaglige emner omhandler faget hvordan matematikken har utviklet seg historisk og hvordan matematikken er oppbygd, hvordan elever utvikler matematikkompetanse og hvordan undervisning og formidling av matematikk kan foregå på ulike nivåer i utdanningssystemet. Emnene skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave.

    Gjennom faget vil studentene utvikle inngående kunnskaper om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle inngående kunnskaper om hva nyere forskning sier om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje.

    Målgruppe

    Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

    Opptakskrav

    Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen i tråd med utdanningenes programplaner.

    Opptak til Matematikkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng matematikk på syklus 1.

    Læringsutbytte

    Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

    Fagets innhold og oppbygging

    Matematikkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Matematikkdidaktikk1, Matematikkdidaktikk 2 og Matematikkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

    Fagets arbeids- og undervisningsformer

    Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.

    Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

    Gjennom emne 1 får studentene en dypere teoretisk forståelse for hvordan elevers læring av matematikk foregår. I emne 2 er vekten mer på ulike perspektiver på undervisning, og studentene arbeider med disse teoretisk og praktisk. Gjennomgående i studiet er det vekt på den enkelte elevens tenkning og å bygge videre på elevenes kompetanse, på kommunikasjon i klasserommet og den gode matematiske samtalen.

    Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

    Matematikklærers daglige arbeid i skolen er også representert i pensum. Klasseromsforskning i matematikk danner en kilde for oppdatert kunnskap, og gir innsikt i forskningens betydning for lærers praksis, og hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis. Et arbeidskrav i emne 2 består av et utviklingsarbeid i skolen.

    Utvikling av endringskompetanse

    Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom en iterativ prosess av handling og refleksjon. I faget får studentene innsikt i samspillet mellom matematisk kompetanse, lærerkompetanse, identitet og profesjonsutøvelse. I tillegg møter studentene i emne 2 modeller som tillater dem å bruke denne innsikten til å endre sin praksis, for eksempel ved bruk av videoopptak fra egen undervisning og gjennom Lesson Study.

    Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

    I emne 3 møter studentene forskning som belyser lærerrollen og matematikkundervisningen, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom syklus 1 og emne 1 og 2 har studentene fått et grunnlag for å vurdere kritisk hvordan klasseledelse i matematikkfaget kan utøves for å bidra til gode holdninger til matematikkfaget, læring og trivsel.

    Internasjonale perspektiver

    Matematikk og matematikkdidaktikk er internasjonale fagområder. Arbeid med matematikkhistorien viser studentene hvordan ulike sivilisasjoner har bidratt i matematikkens utvikling. Litteratur innen matematikkdidaktikken viser likheter og forskjeller mellom det norske matematikkfaget og faget i andre land. I emne 2 og 3 står det sentralt å anlegge et internasjonalt, komparativt perspektiv på undervisningstradisjoner, også gjennom klasseromsforskning om algebraundervisning i forskjellige land. Pensum vil være på engelsk og ulike skandinaviske språk.

    Praksistilknytning

    Ved siden av en forskningslitteratur som for en stor del er praksisbasert, vil studentene også selv gjennomføre arbeidskrav i praksisfeltet.

    Praksisopplæring

    Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og plan for praksis.

    Skikkethetsvurdering

    Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

    Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

    Arbeidskrav

    Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

    Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

    I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

    Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

    Vurderings-/eksamensformer

    Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer

    Samlet vurdering

    Det gis ingen samlet vurdering i Matematikkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

    Vurderingskriterier

    A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    F: Ikke Bestått. Har utilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget.

    Rettigheter og plikter ved eksamen

    Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

  • Teaching and learning methods

    • Eldre og nyere litterære tekster for barn, unge og voksne
    • Sammensatte tekster i ulike medier
    • Formidling og resepsjon av litteratur
    • Litteratur i literacy- og danningsperspektiv
    • Litteraturdidaktikk og hermeneutiske perspektiver

  • Course requirements

    • Approved work requirements from SYKK/SYKP1300 Pharmacology and Drug Administration, 5 credits

    Passed course:

    • SYKP/SYKP1000 Theoretical Foundations of Nursing, 13 credits
    • SYKK/SYKP1100 Anatomy, Physiology and Biochemistry, 12 credits
    • SYKK/SYKP1200 Microbiology and Infection Control, 5 credits
    • SYKK/SYKPPRA10 Fundamentals of Nursing, 15 credits

    or equivalent.

  • Assessment

    After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

    Knowledge

    The student

    • is capable of describing the patients’ subjective experiences of disease and suffering and the importance of hope amidst serious illness
    • is capable of explaining the most common reactions to crises in the event of illness and loss
    • is capable of describing patient-centred nursing of children and adults
    • is capable of describing pre and postoperative nursing of children and adults
    • is capable of describing the phenomena pain, treatment of pain and pain relief
    • is capable of describing measures to preserve life and health in the event of major accidents and in crisis and disaster situations

    Skills

    The student

    • is capable of performing nursing work through systematic mapping and assessing the patient's resources, problems and needs as well as implementing measures, and evaluating and documenting the effect using the nursing process;
    • is capable of applying mapping tools such as ABCDE (airway, breathing, circulation, disability, expose) and NEWS (National Early Warning Score) and the communication tool ISBAR (Identify, Situation, Background, Assessment, Recommendation)
    • is familiar with the classification system (ICNP® - International Classification for Nursing Practice)
    • is capable of carrying out and assessing relevant nursing procedures
    • is capable of applying relevant medical technology in the practical performance of nursing
    • is capable of recognising stress and crisis situations in the event of loss and disease and adapting communication based on this
    • is capable of communicating with children, adolescents and parents/guardians adapted to the level of development/cognitive function and the condition
    • is capable of masters general first aid according to the ABC principle
    • is capable of implementing measures in the event of sub-acute and acute incidents
    • is capable of identifying ethical dilemmas in practice and reflect on different choices of action

    Competence

    The student is capable of

    • integrating knowledge from pathophysiology and pharmacology in the performance of nursing
    • reflecting on responsible drug administration at an individual and systematic level
    • demonstrating responsibility, engagement, independence and can follow professional ethical guidelines when encountering patients, next-of-kin and colleagues
    • reflecting on his/her own professional practice and progression
    • reflecting on how culture and a cultural understanding can be significant in assessments, planning, performance and evaluation of nursing

  • Permitted exam materials and equipment

    Part 1 Assessment of practical training

    Practical training has requirements for attendance (90 %), self-presentation for the start of the practice and self-assessment for the mid- and final assessment, courses in first aid and courses in blood test.;

    ;

    Part 2 Supervised individual written exam

    The following must have been approved in order for the student to take part 2 of the exam:

    • Participation in the SF-unit and seminars, 4 eeks. Compulsory attendance of 90 %.;

    If a student exceeds the maximum limit for absence at the SF unit and seminar, a replacement assignment can only be submitted once before the ordinary examination.

  • Grading scale

    Combined assessment and exam

    Part 1 Assessment of practical training.

    The assessment takes its point of departure in given criteria based on learning outcomes for the course, assessment criteria, the continuous assessment, the suitability assessment and compulsory activities carried throughout the practical training. Students’ practical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high (90%). For more information, see the general part of the programme description about the assessment of practical training.

    If the student has failed the practical training, the whole practical training course must be retaken. This includes associated requirements.

    ;

    Part 2 Supervised individual written exam

    • 4 hours

    Part 1 and part 2 can be taken independently of each other. The student must have obtained a pass on both parts in order to pass the course as a whole and earn the credits.

  • Examiners

    Part 2 - None.;;

  • Overlapping courses

    Part 1 Pass/fail. Part 2 Grade scale A-F.

    Grade scale stated on diploma.