EPN-V2

SYKKPRA21M Nursing Patients with Acute, Critical and Chronic Diseases 1 Course description

Course name in Norwegian
Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1
Study programme
Bachelor's Programme in Nursing
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Curriculum
FALL 2024
Schedule
Course history

Introduction

This course teaches students about patients and next-of-kin in an acute, critical and chronic context, and what the nurse’s areas of responsibility entail. Students will learn to communicate with patients and next-of-kin in situations of stress and crisis. Systematic mapping and assessment, nursing of somatic diseases, pre and postoperative nursing and competent drug administration are also part of the course. You will complete 8 weeks of practical training in this course.

Recommended preliminary courses

Emnet bygger på KJPE1300 Generell kjemi, KJM1400 Organisk kjemi, KJM1500 Fysikalsk kjemi, og KJM2300 Analytisk kjemi I. Det anbefales å ha bestått eksamen i KJM2300 Analytisk kjemi I.

Required preliminary courses

To start this course, you must have passed:

  • SYKP/SYKP1010 Foundations of Nursing 1, 15 credits.
  • SYKK/SYKP1110 Anatomy, Physiology and Biochemistry, 15 credits.
  • SYKK/SYKPPRA10 Foundations of Nursing 2, 15 credits.

or equivalent.*

* For year group 2023 at OsloMet, the equivalent is:

  • Approved work requirements from SYKK/SYKP1300 Pharmacology and Drug Administration, 5 credits.

Passed course:

  • SYKP/SYKP1000 Theoretical Foundations of Nursing/Foundations of Nursing 1, 13 credits.
  • SYKK/SYKP1100 Anatomy, Physiology and Biochemistry, 12 credits.
  • SYKK/SYKP1200 Microbiology and Infection Control, 5 credits.
  • SYKK/SYKPPRA10 Fundamentals of Nursing/Foundations of Nursing 2, 15 credits.

Learning outcomes

For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra KJM2300 Analytisk kjemi I og KJM2400 Biokjemi og mikrobiologi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Teaching and learning methods

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan redegjøre for:

  • teoretiske og praktiske prinsipper for bruk av kromatografiske teknikker med hovedvekt på gasskromatografi og væskekromatografi
  • teori og virkemåte for massespektrometri, grunnleggende tolkning av massespektre
  • generelle prinsipper for prøvetaking samt praktiske teknikker for prøvetaking av gasser, væsker og faste materialer
  • sentrale teknikker for prøveopparbeiding for kromatografiske analyse, herunder ekstraksjon, preparativ kromatografi og teknikker for oppkonsentrering
  • prinsipper for metodeutvikling, optimalisering og metodevalidering for kromatografi
  • prinsipper for kvalitetskontroll og kvalitetskontroll i det kjemiske laboratoriet
  • viktigheten av å planlegge og å forberede laboratoriearbeidet

Ferdigheter

Studenten:

  • kan gjennomføre kvantitative analyser i henhold til oppsatte prosedyrer
  • kan kalibrere og justere vanlige måleinstrumenter
  • kan velge riktig laboratorieutstyr og bruke dette på en korrekt og selvstendig måte
  • kan gjøre egne vurderinger i forbindelse med valg av prøveopparbeidingsteknikker og analyseteknikker
  • kan dimensjonere kalibreringsstandarder og lage kalibreringskurver der det stilles krav til kurvenes kvalitet
  • kan lese vitenskapelige artikler og søke i vitenskapelige tidsskriftdatabaser for å finne relevant litteratur i forbindelse med metodeutvikling og metodeimplementering
  • kan bruke statistiske metoder for å tolke og kvalitetskontrollere måleresultater
  • kan bestemme identiteten til ukjente analytter ut fra kromatografiske og massespektrometriske analyser

Generelle kompetanse

Studenten:

  • har innsikt i anvendelse og begrensinger i vanlige kromatografiske og massespektroskopiske analyseteknikker
  • har innsikt i kravene til god laboratoriepraksis
  • har kjennskap til prinsippene for utvikling av nye analysemetoder der både prøvetaking, prøveopparbeiding, kvalitativ og kvantitativ analyse inngår
  • har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker
  • har bakgrunn for å forstå utvikling og fremtidsperspektiver innenfor fagfeltet
  • kan formidle sine egne resultater i skriftlig og muntlig form

Course requirements

Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning.

Assessment

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • 8 dagers laboratoriekurs er obligatorisk med 3 skriftlige arbeider (gruppe på 2-4 studenter, 10-20 sider pr arbeidskrav)
  • Enkelte øvingstimer i tilknytning til laboratoriekurset vil være obligatoriske. Disse timene vil bli kunngjort særskilt.
  • Før en laboratorieøvelse kan påbegynnes skal det avholdes et veiledningsmøte hvor studentene legger frem en skriftlig plan for gjennomføring av øvelsen.
  • En skriftlig samarbeidsoppgave i form av et case-studie (gruppe på 2-4 studenter). Muntlig presentasjon av løsningen på case-oppgaven (4-6 timer).

Permitted exam materials and equipment

Individuell skriftlig eksamen på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages.

Grading scale

Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Examiners

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Overlapping courses

Arbeids- og undervisningsformer i emnet er praktiske undervisningsøvelser, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, refleksjon over pedagogisk praksis gjennom refleksjonsnotat og erfaringsdeling, og utviklingsarbeid i gruppe. Faggrupper i profesjonsfaget dannes på tvers av utdanningsprogrammet, gruppestørrelser fra tre til fem studenter.