SYK2820A Simulation Methods Course description

Normally taught in English. Taught in Norwegian if no English-speaking students are taking the course.

In this course, you will learn to use simulation as an educational tool. Simulation is about activities that imitate a clinical environment, where you can practise working with procedures and situations in a safe environment while gaining experience in a realistic setting. Simulation is used as a learning method and helps to improve patient safety. Live patient models and various patient simulations can be used.

Admission to the programme.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

KnowledgeThe student

• can explain simulation as a method
• can describe how simulation can contribute to increasing patient safety
• can describe how it is possible to update your own skills in a chosen subject area and how to contribute to developing professional practice

SkillsThe student

• can apply simulation in different contexts
• can devise a teaching plan with simulation as a method in light of the educational learning outcome descriptions
• can reflect on current procedures and methods, and take the initiative to engage in dialogue about the implementation of new knowledge and new work methods

CompetenceThe student

• can reflect on their own teaching activities with simulation as a method
• can reflect on nursing issues within a chosen subject area

Practical exercises in simulation. Planning and carrying out a simulation course for other students.

None.

Group home exam

• In groups of up to seven students.
• The exam period extends throughout the course.
• Scope of 1,500 words (+/- 10%).

Resit exam: A student who fails the ordinary exam can submit a reworked version once as a resit.

The assignment can be given in English or Scandinavian language. The individual group must deliver in the same language.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

Bestått Matematikk 2000 (alle studieprogram).

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Ferdigheter

Studenten kan:

• drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under bibetingelser.

Kunnskap. Dette krever at studentene kan:

• • bruke kjerneregelen til å regne ut df / dt der f = f (x ( t ), y ( t ) )
  • gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen
  • bruke innsettingsmetoden til å beregne største og/eller minste verdi av en funksjon under én bibetingelse
  • gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én bibetingelse, og kunne bruke metoden
  • sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser

• drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet.

Kunnskap. Dette krever at studentene kan

• • parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater
  • beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent
  • regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve
  • beskrive en kurve i planet i polarkoordinater

• drøfte begrepene gradient, divergens og curl.

Kunnskap. Dette krever at studentene kan:

• • skissere vektorfelt i planet
  • beregne gradient, divergens og curl
  • gjøre rede for begrepet potensial til et gradientfelt

• sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og diskutere begrepet konservativt felt.

Kunnskap. Dette krever at studentene kan:

• • bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve
  • regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene
  • avgjøre om et vektorfelt er konservativt
  • bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger

• drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbelt- og trippelintegral, og kunne tolke resultatene.

Kunnskap. Dette krever at studentene kan:

• • regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene
  • bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater
  • bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater

• drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks.

Kunnskap. Dette krever at studentene kan:

• • regne med Greens setning
  • bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt
  • bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet
  • regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve
  • bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver
  • gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne dS, og når flaten er grafen til z = f ( x, y )
  • regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne , og når flaten er grafen til z = f ( x, y )
  • bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater
  • regne med Stokes' setning

Generell kompetanse

Studenten kan:

• ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable
• ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable
• vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte
• skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon

Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av ukevurdering.

Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderinger av disse på en slik måte at vurderingen gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i den timeplanlagte delen av arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre ukevurderinger av oppgaver som bygger på ukeoppgaver. Informasjon om hvordan ukevurderingene skal gjennomføres, blir gitt i forelesningene.

I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd.