Programplaner og emneplaner - Student
SYBA3000 The Nurse as Clinician and a Developer of the Profession 2 Course description
- Course name in Norwegian
- Sykepleieren som kliniker og fagutvikler 2
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2018/2019
- Course history
-
- Programme description
-
Required preliminary courses
You can apply for admission to this course outside of master programme.
Prerequisites
A bachelor's degree or equivalent with specialization in library and information science of minimum 80 ECTS. The minimum academic requirement for admission is the grade C, in accordance with Regulations Relating to Admission to Master's Degree Programmes at OsloMet.
-
Learning outcomes
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Studenten
- har bred kunnskap om sykdom og behandling ved skade i nervesystemet, i bevegelsesapparatet, i fordøyelsessystemet, i nyrene og urinveiene
- har kunnskap om sykdom, skade og behandling av reproduksjonsorganene og brystene
- har kunnskap om sykdom og behandling av øye, øre, nese og hals
- har kunnskap om traumatologi
- har kunnskap om pediatriske sykdommer og behandling
- kar kunnskap om generell pre- og postoperativ behandling
- har kunnskap om postoperativ smertebehandling hos barn og voksne
- har kunnskap om farmakologi, væsketerapi, og transfusjonsbehandling
- har kunnskap om omsorgsteorier og omsorgsetikk, selvbestemmelse og medbestemmelse og behandlingsbegrensing
- har kunnskap om ledelse og arbeidsmiljø i spesialhelsetjenesten
- har kunnskap om kvalitet og kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten
- har kunnskap om førstehjelp etter ABC-prinsippet
Ferdigheter:
Studenten
- kan finne, vurdere og henvise til relevant faglitteratur for å belyse faglige problemstillinger muntlig
- behersker DHLR til voksne, HLR til barn og blodprøvetaking
Generell kompetanse:
Studenten
- har innsikt i faglige og yrkesetiske problemstillinger knyttet til behandling i spesialisthelsetjenesten
- har innsikt i sykepleierens oppgaver i tverrfaglig samarbeid
- har handlingsberedskap til å indentifisere og formidle områder med behov for kvalitetsutvikling
- viser ansvar for utvikling av egen faglig kompetanse
-
Teaching and learning methods
Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbyr masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp.).
Studiet skal blant annet kvalifisere for:
- høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet
- forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner
- undervisningsstillinger innenfor arkiv-, bibliotek- og informasjonsfeltet
- opptak til doktorgradsstudier
Mastergraden oppnås i samsvar med departementets Forskrift om krav til mastergrad, § 3. [lenke]
Fullført og bestått studium gir graden Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of Library and Information Science.
-
Course requirements
Masterprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap - bachelorgrad i arkivvitenskap - bachelorgrad med faglig fordypning innen masterstudiets fagområder.
-
Assessment
Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.
For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:
Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad. Det er i tillegg krav om en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområder:
- kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
- informasjon og samfunn
- litteratur- og kulturformidling
- arkivvitenskap
Søkere med bachelorgrad innen masterstudiets fagområder rangeres på grunnlag av karakterer fra bachelorgrad og eventuell relevant tilleggsutdanning. Søkere som kvalifiserer på grunnlag av fordypning tatt i tillegg til bachelorgrad rangeres på grunnlag av karakterer i fordypningsemnene. Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning, legges til grunn for beregning de emner som gir størst uttelling for søker.
Det er krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra opptaksgrunnlaget. Dersom C-kravet ikkeoppfylles med opptaksgrunnlaget kan en søker få medregnet annen fullført master- og/ellervidereutdanning i karaktergjennomsnittet. Utdanningen må være innenfor fagområdene nevnt over.
-
Permitted exam materials and equipment
Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Kandidaten:
- har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
- har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
- har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek og informasjonsvitenskap
- kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
- kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan identifisere forskningsetiske problemstillinger
- kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
- kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet
-
Grading scale
Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode og et valgfritt emne fra studiets emneportefølje. Videre i studiet De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje, totalt fire valgfrie emner. Studiet fullføres med en obligatorisk masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.
Studieprogresjon
Normert studierett for masterstudiet er 2 år for fulltidsstudenter og 4 år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet (se www.student.oslomet.no/regelverk).
Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.
Merk at masteroppgaven går over 3. og 4. studieår for deltidsstudentene.
-
Examiners
Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsformer kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, seminarer og oppgaver.
Undervisningen innenfor emnegruppene Informasjon og samfunn og Litteratur- og kulturformidling er lagt opp som tre til fire samlinger à tre dager, innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning er det ukentlig undervisning.
-
Overlapping courses
Studenter ved masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett semester, primært andre semester. Studentene vil kunne benytte seg av de avtaler som allerede er inngått for masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap. Emnene må godkjennes i forkant av utvekslingen. Mer informasjon kan finnes på OsloMets og fakultetets nettsider.