SYBA2110 Drug Calculations Course description

The purpose of the course is to teach the students the knowledge and skills necessary to perform correct drug calculations.

Emnets obligatoriske arbeidskrav vil ha form av følgende:

• A: En gruppebasert muntlig presentasjon av et av pensumlistens arbeider.
• B: En individuell, skriftlig presentasjon med utgangspunkt i den muntlige.

Arbeidskrav A

Studentene skal arbeide sammen i små grupper (to til fire personer) som så presenterer en avtalt bit pensumlitteratur for medstudentene. Det skal gis en kort framstilling av artikkelens/kapitlets teoretiske utgangspunkt, redegjøres for hovedpunktene i stoffet samt pekes på koblinger til annet pensumstoff. Presentasjonen skal være på 10-15 min.

Arbeidskrav B

Det leveres et individuelt, skriftlig arbeid der det aktuelle pensumstoffet presenteres og gjøres relevant for den enkeltes masteroppgave (tre til fem sider). Dette arbeidet skal leveres faglærer seinest 14 dager etter muntlig presentasjon og godkjennes før studenten kan gå opp til eksamen. Dersom arbeidet ikke blir godkjent ved første innlevering, har studenten anledning til å levere forbedret versjon av besvarelsen én gang.

Studentene skal ha en seks timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Pensumliste

*Andersen, Lotte C. og Helene Aarseth. 2012. Den likestilte familien i et klasseperspektiv: Mellom selvutfoldelse og fellesskap. I Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver, red. Anne Lise Ellingsæter og Karin Widerberg, 191-214, Oslo: Universitetsforlaget. 23 s.

*Ashcroft, Bill and Pal Ahluwalia. 1999. Edward Said. The paradox of identity. London and New York: Routledge. Kap. 3, s. 57-86. 29 s.

*Barth, Fredrik. 2002. Toward a richer description and analysis of cultural phenomena. I Anthropology Beyond Culture , red. Richard G. Fox and Barbara J. King, 23-36. Oxford: Berg. 14 s.

*Bê, Ana. 2012. Feminism and disability. A cartography of multiplicity. I Routledge handbook of disability studies , eds. Nick Watson, Alan Roulstone and Carol Thomas. London & N.Y.: Routledge. Chap. 27, s. 363-375. 12 s.

*Beauvoir, Simone de. 2000. Det annet kjønn. Oversatt av Bente Christiansen. Oslo: Pax Forlag A/S. Opprinnelig publisert som Le deuxième sexe I, II (Paris: Éditions Gallimard, 1949). S. 33-48. 15 s.

*Berg, Anne-Jorunn, Anne Britt Flemmen og Berit Gullikstad. 2010. Innledning: Interseksjonalitet, flertydighet og metodologiske utfordringer. I Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet , red. Anne-Jorunn Berg, Anne Britt Flemmen og Berit Gullikstad. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. S.11-37. 26 s.

*Bjørby, Pål. 2001. Queer-teori: Asymmetriske identiteter. I Norsk homoforskning , red. Marianne C. Brantsæter, Turid Eikvam, Reidar Kjær, Knut Olav Åmås, 325-354, Oslo: Universitetsforlaget. 30 s.

*Breivik, Jan-Kåre. 2008. Intersektionalitet och socialkonstructivism. I Bara funktionshindrad? Funktionshinder och intersektionalitet, red. Lars Grönvik och Morten Söder. Kap. 8, s. 155-170. 15 s.

*Butler, Judith. 1990/1999. Gender trouble. Feminism and the subversion of identity . London: Routledge. Kap. 1, Subjects of sex/gender/desire. S. 3-44. 30 s.

*Crenshaw, Kimberlé Williams. 2006. Mapping the margins. Intersectionality, identity politics and violence against women of color. Kvinder, køn & forskning, 2-3: 7-20. 13 s.

*Christensen, Ann-Dorte og Sune Qvotrup Jensen. 2012. Doing Intersectional Analysis: Methodological Implications for Qualitative Research. NORA, 20:2, 109-125. 16 s.

*Christensen, Ann-Dorte & Sune Qvotrup Jensen. 2014. Combining hegemonic masculinity and intersectionality. NORMA: International Journal of Masculinity Studies, 9:1, 60-75. 15 s.

*Connell, Raewyn. 2014. Margin becoming centre: for a world-centered rethinking of masculinities. NORMA: International Journal of Masculinity Studies, 9:4, 217-231, 14 s.

*Dahlgren, Kenneth og Jørn Ljunggren. 2010. Klasse: Begrep, skjema og debatt. I Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet, red. Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren, 13 - 27, Oslo: Universitetsforlaget. 14 s.

*Eriksen, Thomas H. 2002. Ethnicity and nationalism . London: Pluto Press. Kap. 1. S. 1-17. 17 s.

*Faber, Stine Thidemann. 2006. Klassernes fortsatte forsvinden. Kvinder, køn & forskning, 2-3: 81-104, 23 s.

*Fahlgren, Siv og Lena Sawyer. 2005. Maktrelationer och normaliseringsprocesser i välfärdsstaten,Kvinnovetenskaplig tidskrift, 2-3, 95-106, 11 s.

*Gulbrandsen, Liv Mette. 2006. Fra småjenter til ungjenter. Heteroseksualitet som normativ utviklingsretning. I: Kvinneforskning 4: 5-20. 16 s.

*Gulbrandsen, Liv Mette og Marita Østereng. 2011. Barnevernets omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere: En arena for konstituering og formidling av norskhet. Sosiologi i dag, 41:3-4, s. 88-107. 19 s.

*Gullestad, Marianne. 2002. Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6, Striden om ordet neger. S. 174 - 217. 43 s.

*Jacobsen, Christine M. 2004. Negotiating gender: Discourse and practice among young Muslims in Norway.Tidsskrift for kirke, religion og samfunn 17, nr. 1: 5-28. 24 s.

*Krekula, Clary, Anna-Liisa Närvänen og Elisabet Näsman. 2005. Ålder i intersektionell analys. Kvinnovetenskaplig tidskrift 2, nr. 3: 79-94. 16 s.

*Larsen, Nanna Brink. 2006. Fra ¿interkulturelle kompetencer¿ til et intersektionelt blikk. -Om socialarbejderes sans for arabisktalende mødres positioner. Kvinder, køn & forskning, 2-3:57-68, 11 s.

*Lorentzen, Jørgen. 2011. Masculinities, power and change. Norma:Nordicjournal for Masculinity Studies , no 2, s. 111- 123. 12 s.

*Moi, Toril. 2000. Innledende essay. I Det annet kjønn, de Beauvoir . Oversatt av Bente Christiansen. Oslo: Pax Forlag A/S. Opprinnelig publisert som Le deuxième sexe I, II (Paris: Éditions Gallimard, 1949). S.7-29. 22s.

*Nilsson, Magnus, Jan-Erik Hagberg and Eva Jeppson Grassman. 2013. To age as a man: Ageing and masculinity in a small rural community in Sweden. Norma: Nordicjournal for Masculinity Studies , 8:1, 58-76. 18 s.

*Ohnstad, Anbjørg. 2001. Psykologiens fortellinger om lesbiske - og kvinnenes egne fortellinger. I Norsk homoforskning , red. Marianne C. Brantsæter, Turid Eikvam, Reidar Kjær, Knut Olav Åmås, 214-237, Oslo: Universitetsforlaget. 24 s.

*Olsen, Torjer. 2007. Nakne knær, syndige klær - en analyse av klesdiskurser blant læstadiansk ungdom.Tidsskrift for ungdomsforskning. 7(2)45 -62. 17 s.

*Prieur, Annick & Moseng, Bera U. 2000. "Sorry, we don¿t speak Queer": En kritisk kommentar til queer teori.Kvinneforskning 24, nr. 3-4: 140-155. 15 s.

Rugkåsa, Marianne. 2012. Likhetens dilemma. Om sivilisering og integrasjon i den velferdsambisiøse norske stat. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 13-181, 168 s.

*Said, Edward W. 2004. Orientalismen. Vestlige oppfatninger av Orienten. Oversatt av Anne Aabakken. Oslo: Cappelen. Opprinnelig publisert som Orientalism. Western conceptions of the Orient (1978): 1-39. 28 s.

*Shuttleworth, Russell, Nikki Wedgewood and Nathan J. Wilson. 2012. The dilemma of disabled masculinity.Men and Masculinities, 15:2, 174-194. 20 s.

*Skilbrei, May-Len. 2010. Den som står med begge beina planta på jorda står stille: Om kjønn og klassereiser. I Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet, red. Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren, 43-57, Oslo: Universitetsforlaget. 14 s.

*Staunæs, Dorthe. 2003. Where have all the subjects gone? Bringing together the concepts of intersectionality and subjectification. Nora 2, 11:101-110. 9 s.

* Staunæs, Dorthe og Dorte Marie Søndergaard. 2006. Intersektionalitet - udsat for teoretisk justering.Kvinder, køn & forskning, 2-3: 43-56. 13 s.

*Suárez, Zulema E., Peter A. Newman & Beth Glover Reed. 2008. Critical Consciousness and cross-cultural/intersectional social work practice: A case analysis. Families in society: The journal of contemporary social services, 407-417. 10 s.

*Söder, Morten og Lars Grönvik. 2008. Intersektionalitet och funktionshinder. I Bara funktionshindrad? Funktionshinder och intersektionalitet, red. Lars Grönvik och Morten Söder. Kap. 1, s. 9- 24. 13 s.

*Thorbjørnsrud, Berit. 2008. Kritikk av relativismekritikken. Samtiden 1:98-104. Tils. 6 s.

*Vassenden, Anders. 2011. Hvorfor en sosiologi om norskhet må holde norskheter fra hverandre. Sosiologi i dag, 41, 3-4:156 - 182. Tils. 26 s.

*West, Candace og Zimmerman, Don. 1987. Doing gender. Gen der & Society 1, 2: 125-151. 26 s.

*Ålund, Aleksandra. 2007. Migration och socialt medborgarskap. I Nordisk sosialt arbeid 4: 280-294. 18 s.

I samfunnsvitenskapene har sosiale kategorier som kjønn, sosial klasse, etnisitet, ¿rase¿, seksualitet og alder tradisjonelt utgjort atskilte forskningsområder, gjerne knyttet an til ulike teorier. Et resultat av denne inndelingen har vært at slike kategorier ofte framstilles som isolerte variabler i menneskers liv. Kritikk som er reist mot slike forståelser er at de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den dynamikken som oppstår når flere kategorier virker sammen. Er det kategorien ¿mann¿ eller kategorien ¿etnisk minoritet¿ som tillegges vekt? Tilbyr kategorien ¿kvinne¿ det samme mulighetsrommet for alle som tilordnes eller identifiserer seg med denne kategorien? Får kategoriene ¿ung¿, ¿gutt¿, ¿innvandrer¿ andre betydninger knyttet til seg enn ¿ung¿, ¿gutt¿, norsk¿? Emnet gjennomgår teorier som adresserer hvordan slike kategorier får vekslende betydninger avhengig av andre, samtidige kategoritilhørigheter. På bakgrunn av dette tilbyr emnet teoretiske, metodiske og praktiske muligheter til å utforske dynamikk som oppstår i samspillet mellom sentrale sosiale kategorier. Gjennom hele emnet vil vi arbeide med å gjøre denne typen analyser relevante for sosialfaglig arbeid i bred forstand.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• Passed qualifying arithmetic problems (100% correct) in the form of multiple choice questions within a set time before the exam.

If the coursework is not approved after the third attempt, the student will be withdrawn from the exam. The same number of attempts will be given for coursework requirements at later exams.

If more than one academic year has passed between a coursework requirement being approved and the intended exam, the student can be required by the faculty to retake previously approved coursework before taking the exam in the course.

Form of assessment: Supervised individual written exam, 3 hours.

The student has three attempts at the exam. If the student does not pass the exam at the third attempt, he/she can apply for a fourth and final attempt.

The exam is normally held four times in the course of the academic year.

Calculator handed out by the university.

Pass-fail. To pass the exam, the student must submit a faultless exam paper.

One internal examiner.

SKOMP2110, SYBA2110, SYBAS2110 and SPHLEG overlap 100%.